Da har en ny dag banka på døra. Tirsdag..tro hva den bringer? De siste dagene har dessverre ikke vært heilt ok.. faktisk har de vært ekstremt slitsomme for jeg har kjapt fortalt bevegd meg i sirkler nærmere og nærmere den spiralen som jeg veit vil dra meg ned under den gjørmete overflata igjen. Jeg har klart meg temmelig bra ei stund nå, og jeg ønsker virkelig ikke å komme tilbake til det punktet der alt atter en gang er tomt, mørkt og kaldt. Overdramatisk? So what! Det er sånn det føles for meg, og denna gangen har jeg kjempa imot alt jeg orker. Ut å gå, trening, lese, håndarbeid…ja jeg til og med sneik meg til å bruke bilen ene dagen sjøl om den helst burde stå til den blir reparert. I tillegg har jeg jo TikTok, Snap og bloggen.. men seriøst sitter jeg med en ullen smak i kjeften om alt av SoMe for tida. Det er jo så jævla mange energityver der ute, at det er helt sykt.

På TikTok har det roa seg veldig med disse nettrollene jeg var plaga med.. antagelig fordi jeg har blokkert de, og har nulltoleranse for nye. Men det foregår selvfølgelig mye bullshit der inne, folk som krangler og skjeller hverandre ut..spesielt på live. Jeg blir faktisk fysisk og psykisk dårlig av å være vitne til sånt, og scroller meg vekk fortere enn svint når jeg kommer over de. Jeg personlig kommer aldri til å forstå hva som får folk til å oppføre seg på det viset.. hverken å ta krangler offentlig eller å få seg til å sitte og se på at folk behandler hverandre som dritt.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Snap er jeg straks over grensa mi lei. Jeg er slutta totalt å godta venneforespørsler fra mannfolk fordi innboksen min der flyter over av sexrelaterte bilder og invitasjoner. Og i går snappa jeg ikke en eneste gang fordi jeg ikke gadd flere meldinger. Fikk et par likevel, men der blokkerer jeg også for fote, pluss at jeg rapporterer de. Ja, jeg blir sliten av sånn dritt som jeg velger å kalle det for. Energityver.. Bare å la være å bruke Snap sier du? Tja, mulig det.. men er det ikke for jævlig at jeg skal tvinges til å måtte avstå fra noe som jeg i utgangspunktet fant veldig trivelig, bare fordi enkelte mennesker ikke klarer å respektere andre?

Så var det bloggen da. Skulle ønske at jeg kunne si at det er et safe sted.. men tvert imot. For meg personlig var det et koselig sted i den tida jeg starta å blogge. Da leste jeg kun ei håndfull blogger og var fornøyd med å se litt av livet til disse få menneskene rundt om kring i landet. Men jo mer aktiv jeg ble, og jo flere blogger jeg begynte å følge – jo mer ble jeg obs på at det florerer med energityver her inne også. Det gjøres bare ofte på en penere og mer forkledd måte. Visst er det tilfeller der folk faktisk kaller en spade for en spade, og det står det mer respekt av enn vage hentydninger her og små “stikkpiller” der. Både i blogger og kommentarer. Men uansett fremgangsmåte, så er sannheta at jeg blir like sliten og tappa for energi av å være vitne til disse tingene, selv om det ikke har vært så ekstremt mye retta mot akkurat meg. Jeg blir både sliten og lei meg på andre sine vegne, fordi jeg kommer aldri til å forstå det behovet for å prøve å hevde seg sjøl på bekostning av andre. Jeg har nesten totalt slutta å kommentere på innlegg hos de jeg følger, både fordi (som jeg har sagt før) ikke får meg til å skrive enstavelsesord og gjenta meg sjøl.. men også fordi det jeg skriver kan misforstås. Det skrevne ord er livsfarlig og det siste jeg ønsker er å skape mer drama i livet mitt. Jeg har så det holder..

Når det kommer til å fortsette å “omgås” alle dissa jævla energityvene, må jeg nok svare bekreftende på at jeg er ikke klar til å stenge ned alt av SoMe jeg er på. Ikke enda.. For sjøl om jeg blir møkk sliten av all negativitet som florerer rundt, er det også utrulig mye koselig å se, høre og lese. Og pr i dag trenger jeg de positive input’ene når psyken min prøver å lure meg inn på den veien jeg starta innlegget med, nemlig å la meg fange i den nedadgående spiralen som får meg til å tro at alt er bare svart og negativt. Pluss at jeg tenker at om jeg prøver så godt jeg kan å sende ut positive vibrasjoner, vil det kanskje nå frem til andre som også sliter med å takle alt det negative som blir kasta etter dem.. kanskje, bare kanskje kan refleksjoner av de positive øyeblikkene jeg klarer å formidle, nå frem og gi litt glede til noen som trenger det.

Nå skal jeg ta en pause fra hele SoMe og kose meg med litt mer mårrakaffe og kanskje strikke litt.

Det siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER.