God mårra alle sammen, og riktig god mandag. Da er man i startgropa på enda ei ny uke som jeg for min del er temmelig sikker på kommer til å bli bra bare jeg legger meg litt i selene sjøl for å få den kursa inn på det rette sporet. Et positivt tankesett er et utrulig kraftfullt verktøy for hjelp til selvhjelp, og det er kanskje det viktigste man trenger for å ta tak i oss sjøl og gjøre dagene våre så bra som over hodet mulig. For man kan jo ikke sitte å forvente at andre skal gjøre dagene våre gode – eller?
Så ja, dagene fremover tenker jeg at jeg skal klare å forme temmelig mye etter hvordan jeg vil ha de. Nettene derimot – eller rettere sagt søvnen er ikke heeelt like enkel. Når verden har gått til ro og det er dørgende stille der ute, da er det straks litt verre å ta kontroll over tankene som kommer snikende. Stillheta i natta gjør at de blir så enormt høylytte at de til tider er helt umulige å overhøre. Jeg har heldigvis lært meg noen teknikker for det også, og vanligvis sovner jeg ikke så veldig lenge etter at jeg har køya. Men noen ganger, som i natt, da var det klin umulig å få jaga vekk alle de rare tankene som krangla om plassen inni hodet mitt. Det hjalp liksom ikke å putte fingrene i ørene siden støyen kom fra innsida.
Det har vel neppe noen betydning for dere nøyaktig hva disse tankene gikk ut på, for jeg regner med at mange av dere kjenner dere igjen. Og jeg kan love dere at de krangla som bare fy, både seg imellom og med de tankene om søvn jeg prøvde å putte inn mellom slagene. Og i følge loven om den maksimale dævelskap så endte det opp med at akkurat da jeg trudde at de sabla dustetankene hadde tenkt å gi seg, måtte jeg selvfølgelig opp på do. Da klarte jeg selvfølgelig å vekke de og så var det på´n igjen. Blargh!! For ei natt sier bare jeg. Men til slutt, sånn rundt klokka 3 klarte endelig søvnen å snike seg innpå dem og de måtte gi seg for overmakta.
Dessverre våkna jeg igjen klokka 6, men tenker skitt au – detta skal gå så bra så. Jeg må bare passe på å tenke positivt og gjøre det jeg kan for å hente meg inn etter ei ganske søvnløs natt.
Så etter at jeg hadde vært å tatt morgentoalettet oppe i huset, korra jeg meg under dyna igjen ei stund. Etter hvert begynte kaffetrangen å gjøre seg gjeldene, så da var det bare å få satt på vannkokeren – og korre seg tilbake under dyna. Så akkurat nå sitter jeg fremdeles i senga og glor ut av vinduet. Det er et skikkelig grisevær med masse høljeregn og til tider temmelig sterke vindrosser. Og sjøl om jeg i utgangspunktet liker sånt her vær, har det vært litt for mye av det i det siste og jeg har derfor valgt å bare holde meg inne i varmen og kose meg med kaffen min i alle fall enda ei stund – til jeg enten blir lei, eller ryggen begynner å bli grinete, hehe.
