Ja du leste rett..et juleminne..i november. Jeg sa jo i forrige innlegg at jeg hadde et minne som jeg hadde lyst til å dele med dere. Og før jeg forteller videre må jeg nå bare stå med hua i handa og erkjenne at i dag har jeg begynt å høre på julemusikk. Jeg blir så himla glad når jeg hører gamle julemelodier av Bing Crosby, Frank Sinatra, Dean Martin og resten av de herlige folka fra den gang da verden enda ikke hadde begynt å stresse seg sjuke før jul.

I alle fall, det var disse gode, gamle julesangene som henta frem et av de kjæreste juleminnene jeg har. Veit ikke hvor gammel jeg var, men hadde nok ikke begynt på skolen enda, så kanskje 5-6 år. Vi bodde på gården der faren min kom fra og hadde vel bl.a geiter om jeg ikke husker feil. Det var på mårran på selveste julaften og jeg var selvfølgelig nysgjerrig på om nissen hadde spist opp grøten sin som vi hadde satt ute i fjøset kvelden i forveien.

Jeg kunne ikke vente med å komme meg ut og sjekke, men foreldrene mine var opptatt med sitt – naturlig nok – så mora mi ba broren min følge meg.

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

Så brorsan, som da er 10 år eldre enn meg tok storebror-vervet temmelig seriøst og holdt meg godt i hånda da vi tråkka oss vei i halvmørtna fra huset til fjøsen. Og gjett om jeg ble imponert over at grøtbollen var tom. Tenkte seg til at nissen faktisk hadde funnet oss, langt oppi fjellheimen som vi bodde da. Så husker jeg at brorsan sa at det var lurt å leite litt i høyet, for det hendte at nissen la igjen pakker når han var blitt god og mett og fornøyd. Wow..kan ikke svare for hvordan jeg fresa meg gjennom den der haugen med høy, da – antagelig like ivrig som jeg kan bli den dag i dag – og næmmen…makan!! Det lå sannelig en pakke der. Du godeste!! Jeg er temmelig sikker på at jeg sto å hoppa på stedet, hehe. Broren min var den snilleste broren i VERDEN, han..for han ga meg lov til å åpne pakken der og da. Oooh..jeg var sååå sykt spent at jeg kan kjenne kriblinga i magen enda når jeg tenker på det. Og wow…inni pakken var det et eple og en appelsin.

Tenke seg til, to frukter bare til meg. Oh lykke!! Men rett skal være rett, stakkars broren min hadde jo ikke fått en egen pakke (tenk at nissen ikkje syns at broren min fortjente en egen pakke), så han fikk den ene frukten. Hvilken husker jeg ikke, men det har da heller ikke noen betydning.

Gjett om det minnet er gull verdt. Når jeg lukker øynene og tenker tilbake kan jeg enda kjenne varmen av storebror-handa og den skarpe følelsen av kald snø i nesa..og jeg kjenner faktisk ekte juleglede over det som for meg der og da var rein magi.

Ha en nydeligvakker kveld videre folkens ❤️ Og god natt og sov godt etter hvert.