Den navnløse, ja… Det jeg snakker om nå, er da et fjell.. For altså, uansett hvor mye jeg søkte på kartene mine, fant jeg ikke et eget navn på toppen rett over der jeg bor nå.
Men i alle fall, midt mellom alt det andre jeg surra og kosa meg med i går, fant jeg plutselig på at jeg skulle jammen ta lunsjen utenfor heimen..og lempa litt vått & tørt i sekken og labba meg (nesten) straka vegen opp mot den navnløse. Var ikke noen sti fra der jeg starta – men terrenget var veldig lettgått.
Heldigvis hadde jeg hatt vett nok mellom øra til å ta på meg kortbuksa og t-skjorte, for det var sykt varmt. Men duuuuh så herlig 🤩
Etter ei lita stund kom jeg inn på en vei som gjorde det enda enklere å gå..
..og trur faktisk ikke jeg brukte mer enn en god halvtime før jeg var ved varden.
Yeppz, selfietime 😁
Vél oppe på toppen, som viste seg å være en tusentopp, altså over 1000 høydemeter (ikke så rart, da jeg står parkert temmelig høgt i fjellheimen), ble jeg gående å tusle og bare nyte. Knipsa et par bilder..
..og så var det på tide å få i seg den lunsjen.
Deretter tusla jeg litt mer, og knipsa noen bilder til før jeg satte nesa hjemover igjen.
Alle bildene under viser deler av Aursjøen.. Svær ja?
Yeppz..der var æ heime igjen 😊
Ha en flottersfin lørdag folkens…her skal livet nytes ❤️
Utrolig flotte bilder og natur. Nyt sol og varme. Her har sola kommet og det er fin temp ute.
Tusen takk for det 😊 Ja her nytes det..
Håper du får en flottersfin dag videre 😊
Så godt og fritt, i tillegg er det blitt sommer. Du fant sola :).
Ja dette er livet 🤩 bare sol og glede.
Vakkert. Nydelig område og bilder. 🤗
Tusen takk for det 😊
Åh…så fine bilder av flott natur. Kos deg masse der du er 😊
Takk for det 😊 Koser meg masse-masse jeg 🥰
Fint på den toppen uansett! Navn er jo ikke så viktig i sammenhengen 😘😘
Heeeilt sant 🥰