Den navnløse, ja… Det jeg snakker om nå, er da et fjell.. For altså, uansett hvor mye jeg søkte på kartene mine, fant jeg ikke et eget navn på toppen rett over der jeg bor nå.
Men i alle fall, midt mellom alt det andre jeg surra og kosa meg med i går, fant jeg plutselig på at jeg skulle jammen ta lunsjen utenfor heimen..og lempa litt vått & tørt i sekken og labba meg (nesten) straka vegen opp mot den navnløse. Var ikke noen sti fra der jeg starta – men terrenget var veldig lettgått.

Heldigvis hadde jeg hatt vett nok mellom øra til å ta på meg kortbuksa og t-skjorte, for det var sykt varmt. Men duuuuh så herlig

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Etter ei lita stund kom jeg inn på en vei som gjorde det enda enklere å gå..

..og trur faktisk ikke jeg brukte mer enn en god halvtime før jeg var ved varden.

Yeppz, selfietime

Vél oppe på toppen, som viste seg å være en tusentopp, altså over 1000 høydemeter (ikke så rart, da jeg står parkert temmelig høgt i fjellheimen), ble jeg gående å tusle og bare nyte. Knipsa et par bilder..

..og så var det på tide å få i seg den lunsjen.

Deretter tusla jeg litt mer, og knipsa noen bilder til før jeg satte nesa hjemover igjen.

Alle bildene under viser deler av Aursjøen.. Svær ja?

Yeppz..der var æ heime igjen

Ha en flottersfin lørdag folkens…her skal livet nytes