I går nevnte jeg så vidt at jeg hadde vært på en koselig tur som jeg nå vil fortelle litt om. Det hadde seg nemlig sånn at Sør-Troms museum inviterte til åpen dag på Skjærstad Sildoljefabrikk, og siden jeg bestandig har lurt på hvordan det der gamle bygget jeg har kjørt forbi utallige ganger ser ut innvendig, høvde det veldig bra at brorsan også kunne tenkt seg å finne ut av det. Bestandig hyggelig å ha noen å dele opplevelsene sammen med.

Det skulle være åpent mellom 11 og 13, og siden det tar en halvtimes tid å kjøre dit heiv vi oss likegodt i bilen og surra avsted etter frokost. Heldigvis var det lov til å kjøre helt ned til den gamle fabrikken, for det letta ting betraktelig for brorsan som sliter med kols.
Da vi hadde parkert tusla vi oss inn døra som sto på gløtt, og stilte oss opp sammen med ei håndfull andre mennesker som også var kommet for å se og høre. Det sto nemlig ei dame og prata litt om historia til fabrikken, og som også viste oss litt rundt der. Nå er ikke jeg ei som klarer å feste meg med så alt for mye informasjon på én gang – spesielt ikke når at det er masse ukjente mennesker rundt meg, men litt fikk jeg da med meg.
Fabrikken var bygd i 1922-23 og stengt ned igjen allerede i 1928. Det var litt opp og ned med tilgangen til råstoff og sesongene varte kun fra september til jul. I løpet av de få årene den var i drift, var det kun to sesonger – 1926 og 1928 at fabrikken gikk for fullt. Det var ikke strøm, så alt av utstyr ble drevet av en dampmaskin.
Etter sesongen i 1928 lukket de da altså dørene for godt, og i 1996 ble Skjærstad Sildoljefabrikk fredet som et nasjonalt teknisk-industrielt kulturminne, og er Norges eneste komplett bevarte sildoljefabrikk fra denne tidsperioden, med intakt interiør og maskineri som stod uberørt i over 60 år.
Tenk det da.. så kult.

Så over til noen bilder (okey..mange) Jeg knipsa i vei, og sjøl om det er så-som-så med  kvaliteten på en del av bildene trur jeg at jeg har fått med meg det meste av det som var å se inne. Det var mulighet for en liten kaffetår med nogo attåt også, og når vi var ferdige med å lytte og se, knipsa jeg noen bilder ute også før vi forlot stedet.

Ja, det var litt om den koselige turen min i går.
Legger ved en liten oversikt over hvordan produksjonen foregikk, samt en link der dere kan lese mer om den unike sildoljefabrikken på Skjærstad – den eneste i sitt slag i Norge.