God mårra og god fredag alle sammen. I dag har jeg absolutt ikke samme tempoet som jeg starta gårdagen med. Tvert imot har jeg sittet sammenkrølla i sofaen ei god stund, bare avbrutt av en og annen runde inn på kjøkkenet for å hente meg påfyll med kaffe. Jeg har har nemlig fått det fore meg de siste ukene at jeg trakter meg kaffe som får stå på kanna på benken, og så er jeg nødt til å reise meg og være i bevegelse om jeg skal ha mer koffein. Genial måte å snike inn litt ekstra fysisk aktivitet på tenker jeg.
Så med en sløv start på fredagen og helga, tenker jeg rett og slett at jeg bruker mårrainnlegget mitt til å fortelle bittelitt om dagen min i går. Som jeg skreiv i det innlegget HER fauk jeg jo rundt og styra bare verre grytidlig på morran. Utpå formiddagen fant jeg ut at jeg skulle få litt mer farge i håret fordi etterveksten virkelig begynte å vises (igjen). Så fant jeg ut at jeg bare rett og slett måtte surre meg ut en liten tur for å lufte det nyfarga tullhauet, og heiv meg på telefonen til brorsan og lurte på om han hadde lyst til å ta seg en tur på cafe. Joda..sjøl om han egentlig hadde tenkt seg ut i garasjen for å fortsette med et prosjekt han holder på med der, fant han ut at han skulle hive seg med.
Så da var det bare for meg å rase innom dusjen en tur og deretter røske med meg noe fra klesskapet – og voila! så var jeg på full fart ut døra.
Og i tilfelle noen er interessert i å se antrekket… dobbelt voila!
(okey..et temmelig uklart bilde som absolutt ikkje viser rette fargen verken på blusa eller jakka, men sånn er det når man har det travelt med å komme sæ på café, hehe)
Vi satte kursen mot Evenskjer og det kule bruktsalget med cafe de har der borte – Folkitiden, og etter å ha titta litt på alt det spennende de hadde der, ble det kaffe og helt nystekte vafler.
Og jeg kan love dere at de er nystekte, fordi de steiker nemlig etter hvert som man bestiller. Som vanlig ble det Ole Brum-mentalitet på meg.. jatakk, begge deler..både brunost og syltetøy+rømme. Nyyyyydelig.
De har utrulig mye bra på den sjappa og det var mye der jeg kunne tenkt meg, men jeg klarte å beherske meg. Nesten..det er vel meir korrekt å si begrense meg. Jeg klarte nemlig ikke å motstå et par vegglysestaker til 25,-/stykk.
Men etter hvert var vaflene spist opp og kaffekanna så godt som tom, så da var det bare å surre seg tilbake til heimkommunen igjen for først å avlevere brorsan og deretter kurse meg tilbake til mitt eget hjem. Skjedde egentlig ikke så mye mer etter det da, men det gjorde ikke så mye fordi jeg hadde fått metta den sosiale trangen min og lufta tullhauet i godt selskap.
Ellers vil jeg nevne et innlegg som jeg posta i går. Det er det første av flere deler der jeg får lov til å følge livet til et vennepar av meg etter at han har fått diagnosen ALS. Jeg mener det er ekstremt viktig å sette mest mulig fokus på denna grusomme sykdommen, sånn at flest mulig kan få både bedre forståelse og kanskje aksept. Derfor håper jeg at flest mulig vil lese hele innlegget, og dele det videre.
ALS – i dødens grep. Del 1 – DET HELE BEGYNNER
Ha en riktig flottersfin fredag da, alle dåkker flotte folkan der ute ❤
Lekre lystestaker… hadde passa godt hos meg å, hihi 🙂 koselig å få med seg brodern (han ligner ikke så reint lite på han jeg var sammen med ei stund…) på tur! God klem <3
Takk-takk 🤩 Ja det er trivelig å ha han med på tur.
Såpass ja 🤗 Klemmerz ❤