STARTEN PÅ GALSKAPEN?

Ok folkens – nå må jeg be om unnskyldning på forhånd..men nå akter jeg å dele noe gammelt som jeg fant igjen på den første bloggen min. Ble litt inspirert av Natheless som hadde delt det første innlegget hun hadde blogget om, på den bloggen hun hadde for 15 år siden. Og da kom jeg til å huske på bloggen jeg hadde før denne – Trolltufsabloggen min..som jeg starta i 2012.. Den ble aldri flytta over hit, men ligger nå der å svever for seg selv oppi…ja..hvor det nå enn er alt sånt her svever, hehe..

I alle fall..jeg satt å leita blant de første innleggene..og innså at et par-tre av de innlegga er lagt til her under kategorien GAMMELT NYTT.. og da tenkte jeg som så – jeg deler dette også..for jeg husker faktisk hvor steike oppgira jeg var når jeg hadde fullført den turen..og som virkelig ga bensin på bålet for “galskapen” jeg dreiv meg selv til i flere år etterpå..

JOGG-BLOGG!!

Iiiii-haahhhhhhh!!! Hvis ikke dette har vært dagen min over alle dager når det gjelder kondisen min – så vet ikke jeg, altså… etter å ha vaska rundt hos moren min i 2 dager til ende, følte jeg behovet for å komme meg ut å trekke litt frisk luft og røre på bakenden litt..
Så jeg heiv på meg trenings-klær og traska ut.. og yepp.. ble jo ikke forfær over hva som ventet der..for hva er vel mer naturlig enn at etter 2 dager med hue i vaskebøtta – så måtte regnet formelig øste ned da jeg kom ut..akk-ja.. regn har nå aldri skadet noen som jeg vet om, så jeg satte Endomondo på telefonen på “walk” med det for øyet å gå meg et par-tre kilometer…..kom meg ca.10 meter av gårde, så tenkte jeg “hmmmm..hva om man får litt fart på rævva og prøver å løpe litt..” Som sagt – ehh – tenkt, så gjort.. så jeg starta å småløpe.. og fortsatte å småløpe litt mer… hmm-di-damm-diii-daaa..detta gikk jo bra.. så jeg fortsatte å småløpe mens jeg pusta og peste – og tenk – tro det eller ei – plutselig kunne Endomondo-dama på telefonen forkynne “1 km”… Er dere sjokka nå? Hahahaaa…neppe så sjokka som det jeg var sjøl.. så jeg roa litt ned og gikk ca. 300 meter mens jeg sakte snudde nesa hjemover mot mamsen igjen – og lurte seriøst på om det virkelig var meg som hadde jogga en kilometer – eller var det et forsinka anfall av feberfantasier.. ?…det måtte jeg jo finne ut av – så gjett hva?? YEPP!! Jeg fant ut at dette måtte jeg finne ut av, så hadde jeg klart den ene veien – skulle jeg jaggu prøve meg andre veien også – og begynte å løpe igjen.. utrolig rush å oppleve å klare det der..og jeg tror at har noen sett – eller rettere sagt hørt meg på turen tilbake, har  de nok tilkalt noen snille menn i hvite frakker til å ta meg med på lukket avdeling ei stund, for jeg lo & hoia og pusta & pæsa om hverandre bortover veien..og tenke seg til – JEG LØP HELE KILOMETEREN TILBAKE OGSÅ!!!!
Er utrolig stolt over meg selv at jeg klarte å jogge så langt – så dere skal nok se at det blir en yoghurt av meg også, en vakker dag… jordbær-youghurt…naaammmm!
Yepp..det var den gang, det. Skal ikke skryte på meg å være den store joggeren i dag..men jeg dør absolutt ikke av å jogge noen kilometer.. selv om formen min når det kommer til løping, nok var på sitt beste i 2013, da jeg deltok i Tour DeAndørja..
Og veit dere hva??? Jeg trur jaggu jeg skal flytte det innlegget også over hit til denne bloggen..så vil du vite hvordan den trippel-challenge-opplevelsen min var? Følg med, følg med..
Dette er tatt for noen år siden, da jeg dreiv å jogga som en gærning ved Frysjøberget, første gangen jeg bodde i Grue kommune på Østlandet..
Her kan du forresten finne de andre innleggene mine fra i dag:
16 kommentarer

Siste innlegg