Bare innom en liten tur for å ønske dåkker alle en riktig flottersfin dag videre. Her er det planer om å ta lørdagskvelden ute i det fri, og feire natt i naturen. Så kos dåkker max alle sammen, så ses vi i mårra en gang.
Oppdagelsesferd
I går på ettermiddagskvelden fant jeg ut at jeg skulle trø meg en liten luftetur i nærområdet mens bålmannen styra med sitt. Så jeg traska meg oppover bakken til jeg fikk en bitteliten utsikt – og så gikk jeg på oppdagelsesferd for å finne høsttegn.
Og joda, ingen tvil om at (etter mi meining) den fineste årstida er på full fart til å ta over.
Se så vakre farger det er rundt det lille tjernet i skogen. Men.. e det ho Nessie som har snika sæ med på bildet? Hmmm…
Ha en riktig flottersfin lørdag folkens ❤️ CU L8R
Gjenbruk er tingen
Jeg er veldig glad i gjenbruk, og har mye rart jeg både har arva og kjøpt brukt som både brukes som det er – men også har blitt fixa litt på så det er blitt noe helt anna enn det var i utgangspunktet. Kan hende det kommer flere innlegg etter hvert om litt av det jeg har, men i dag tenker jeg å vise dere en kul blomsterpotte/krukke. Medblogger Utifriluft har nemlig en helgeutfordring som dreier seg om nettopp det: Gjenbruks-blomsterkrukke.
Jeg farter jo att og frem mellom meg og bålmannen, og har bl.a tatt med meg lyngplanta jeg hadde hjemme i kosekroken min. Planta er blitt plassert i noe jeg fant hos han..nemlig en gammel sykkelkurv, som så er blitt hengt opp sammen med en kunstig plante på et tre-juletre laget av gamle hesjestaur.
Yeppz, gjenbruk er tingen vettu.
Snakk om flaks altså
Noen ganger har man altså bare maks flaks altså. Som i går kveld.
Det var et skikkelig godt vær med fantastiske temperaturer her – faktisk nærmere 16℃ klokka 22 – så jeg bestemte meg for å sette meg ute i kosekroken min litt og nyte en kopp med varm kakao (og et par kjeks) før jeg fant køya.
Og tenke seg til – plutselig dukka ho Aurora opp og svinga litt med skjørtekantene. Jeg så ikke heile Aurora før jeg oppdaga at hun hadde snika seg med på bildet, hehe. Ser dere ho i bakgrunnen?
Så da prøvde jeg meg på ett bilde til – som ble sånn passelig, før hun plutselig forsvant like fort som hun kom. Snakk om flaks, altså.
Et siste forsøk..?
..yeppz..sånn som jeg ser det er detta et siste forsøk på både det ene og det andre – som å holde denna bloggen i live.
Så halloisen alle sammen, og takk for sist. Det er jaggu over 2 måneder siden det forrige innlegget mitt, og det har skjedd veldig mye på godt og vondt disse månedene. Jeg gidder faktisk ikke å henge meg så veldig opp i det vonde, men et grovt sammendrag er at jeg har slitt vanvittig mye med sosial angst, lettere depresjoner og et rævva sjølbilde over en lang periode – og på toppen av det hele sliter jeg ekstremt mye med å forholde meg til all galskapen som foregår innafor våre egne landegrenser – fra økt vold i samfunnet og ignorering av mennesker som opplever kriser i livet sitt, til økte matvarepriser og arroganse fra de som styrer landet vårt. Joda.. det er nok å sette fingeren på når det kommer til hva som har plaga denna hjernen i noen måneder kan man vel si.
Og verst av alt er vel måten jeg har behandla meg sjøl på. Gidder ikke mase og mare for mye om det heller, men sannheta er at jeg har gradvis ødelagt for meg selv det jeg har brukt ÅR på å bygge opp når det gjelder den fysiske helsa mi. Jeg som var kommet så langt at jeg i fjor gikk den ene toppturen før og den andre etter nesten hver eneste uke, traska i timevis enten i skauen eller langs veien stort sett hver eneste dag, og – ikke minst – tilbakela mange, mange mil med over 20 kilo på ryggen da jeg i løpet av ei lita uka gikk Hinnøya på tvers… jeg har nå i løpet av det siste, halve året gradvis tillatt meg sjøl til å falle tilbake til gamle “synder” og latt den jævla latmakken få lov til å ta over styringa på livet mitt. Til sammenligning har jeg i år vært på en liten håndfull med fjellturer, ikke stort flere enn det jeg i fjor tilbakela i løpet at ei, maks to uker.. og trasketurer langs veien eller i skog og mark? Vel, det har gått litt i rykk og napp det da, men det er stort sett for null å regne i forhold.
Men igjen, jeg gidder ikke henge meg opp i det som har vært. Jeg er heldigvis så smått begynt å bevege meg i riktig retning igjen, mye på grunn av at jeg kanskje har nådd bunnen nå.. men også fordi jeg plutselig begynte å miste følelsen i venstre hånda mi – og etter undersøkelser og samtale med legen min ser det ut til at det faktisk er mentalt. Jeg skal på oppfølgingstime om halvanna uke, men det ser dessverre ut til at jeg har grubla meg sjuk. Så nå er det nok!!! og sjøl om det nok vil ta litt tid før jeg er tilbake til der jeg var i fjor på denna tida, så er jeg i alle fall fast bestemt på å finne ho Helene igjen. For å sette det litt på spissen – kanskje detta også er et siste forsøk? Et siste forsøk på å få meg sjøl inn på det som er den rette veien for meg – og HOLDE MEG DER!
Sånn.. det var litt kjapt om det vonde som har foregått i livet mitt de siste månedene.
Nå er det på tide å konsentrere seg om det positive. For det har det faktisk vært masse av.
Jeg har vært på mange koselige turer sammen med bålmannen min, og de vil jeg nok fortelle litt mer om etter hvert som jeg går tom for andre ting å “skravle” om her, men akkurat nå tenker jeg at jeg starter med litt fra dagen i dag, som blei en fantastisk flott dag. Jeg har vært aleine hjemme hos meg sjøl noen dager nå, og da jeg våkna opp til en nydelig og solrik dag bestemte jeg meg etter frokost for å hive litt vått og tørt i sekken og ta meg en liten fjelltur – aleine. Det er det nemlig veldig lenge siden jeg har gjort.
Etter å ha vært bittelitt i tenkeboksen om HVOR, bestemte jeg meg for å traske opp på Treppedalsfjellet som ligger like ved der jeg bor. Det er et flott fjell på ca 500 høydemeter, som er forholdsvis enkelt å komme seg opp på.
Siden dagen var så utrulig nydelig, tok jeg tida til hjelp – og etter en god time ble det en liten snacks-stopp før jeg traska videre til toppen.
Det blåste en del der oppe i høyden, men skitt au – det var sååå innmari deilig å være der og nyte både utsikten og den medbrakte lunsjen og vite med meg selv at: YEZZZ.. æ er endelig på rett vei igjen.
Jeg brukte mange timer på å surre der oppe i fjellet, og på vei ned plukka jeg litt blåbær som skal få æren av å havne urørte og hele i fryser’n min. Jeg og bålmannen har nemlig plukka en del tidligere, så syltetøy til vintermånedene er i boks.
Juppsiyeppz folkens – det var alt for denna gangen.
Ha en riktig flottersfin kveld videre alle sammen ❤️ så ses vi.
Når landet vårt svikter
Da jeg sto opp i dag og fikk med meg nyhetene må jeg bare si at jeg følte meg både oppgitt og frustrert..ja rett og slett litt trist fordi jeg innså en gang for alle at landet vårt svikter oss. Med det siste k*kstykket regjeringa vår nå har gjort, å vedta at bønder må bruke bovaer i foret til kyrne for å redusere metanutslipp finnes det absolutt ingen tvil i mitt hjerte om at det eineste de som styrer er opptatte av, er penger og å tvinge i kne de innbyggerne som ikke er enige med dem.
Hverken bønder eller vi andre som er totalt imot denna gifta er blitt hørt, og det er ei jævla skam!!
Jeg veit jo at det er maaange der ute som er enige i galskapen til regjeringa, og jeg lager IKKE detta innlegget for å skape diskusjoner her, kun komme med et hjertesukk. Jeg kan ikke gjøre noe med at enkelte tror blindt på styresmaktene, og dere igjen kan ikke gjøre noe med at jeg føler meg ekstremt skuffa og har totalt mista trua på de som er valgt til å ta vare på oss. Vi får bare være enige om å være uenige.
..ka f**n.. Seriøst?
I går var en dag fylt med opplevelser, og jeg starter med det siste først. Jeg var absolutt ikke trøtt når kvelden begynte å gjøre sitt inntog, og bestemte meg for å trø meg en tur for å lufte tuillhauet litt. Og møtte på den kar’n her.
Æ meine ka faen.. er det seriøst mulig? Men joda, det var ei gedigen svart snegle som lå der. Jeg personlig har aldri sett de så svær, men litt kjapp søking på Google fant jeg ut følgende:
Svarte snegler, spesielt svartskogsneglen, kan bli opptil 15 centimeter lange som voksne. De er vanligvis svarte, men noen kan være gråhvite. Unge snegler er ofte lyse og blir gradvis mørkere etter hvert som de vokser.
Mer informasjon:
Svartskogsnegl (Arion ater): Dette er den vanligste svarte skogsneglen, og den kan bli ganske stor.
Størrelse: Som nevnt kan de bli opptil 15 cm lange, men er ofte noe mindre.
Farge: De fleste er svarte, men det finnes variasjoner med gråhvit farge.
Unge snegler: De starter som lyse, nesten hvite, og blir gradvis mørkere.
Du godeste si bærre æ!! Der lærte i alle fall jeg noe nytt. Kan ikke akkurat si at det var den vakreste skapningen jeg har sett, men den hadde nå sin sjarm den også. Etter at jeg var ferdig med å knipse bilde av den, traska vi videre hver vår vei og jeg fikk tatt noen bilder på kveldsturen min som endte opp med å bli på hele 2 timer, hehe.
Men ellers i går da? Vel, det var jo mandag og på tide å ha en ny middagsdate med guttungen. Han hadde dessverre både dobbelt- og trippelbooka seg den dagen, men etter å ha omrokkert litt fikk han tid til en kjapp middag ute i det fri før han susa videre.
Så yeppz, gårdagen var absolutt fylt av opplevelser.
Hva dagen i dag vil bringe gjenstår å se – men jeg skal nå starte med å surre meg bortover til fjorden og bålmannen min.
Ha en riktig flottersfin dag da alle sammen ❤️ Vi ses når vi ses
På ny og ukjent vei
Som jeg nevnte så vidt i det forrige innlegget mitt i dag, var formen heller laber. Men etter middag (som besto av stekt lungemos & kokte poteter) fant jeg ut at jeg måtte ut og lufte hauet litt. Og endte med å gå på en ny og ukjent vei som jeg bare har visst om, men aldri gått.
Turen starta oppe på Kvæfjordeidet og gikk langs en skogsbilvei som etter hvert gikk over til traktorvei. Nå skal det sies at jeg snudde sånn ca halvveis, fordi veien går gjennom heile skogen og ned til Borkenes. Det gadd jeg ikke å gå i dag, for da måtte jeg enten snu og gå heile veien tilbake igjen eller ha noen som kunne henta meg og kjørt meg opp på Kvæfjordeidet igjen så jeg fikk henta bilen.
Men I alle fall, jeg traska og trødde som sagt ca halvveis – og knipsa en del bilder så dere kan få se hvor utrulig vakkert det var der. Dessverre så jeg ikke et eneste dyr på min vandring, men jeg hørte sauebjeller i det fjerne.
Ha en riktig flottersfin kveld alle sammen ❤️ og ei riktig god natt når den tid kommer.
Rein glede
I dag er det ikke mye futt i meg altså. Natta blei dessverre ikke heilt optimal, noe som har resultert i at jeg har vært sløvere enn sløvest i dag. Bare surra rundt i heimen og ikke gjort noe fornuftig. Og da blir det ikke mye å blogge om heller. Derfor tenkte jeg at jeg rett og slett poster et lite innlegg med bilder av et knippe vakre blomster som jeg har knipsa i løpet av de siste årene.
Kjenner faktisk at jeg blir i skikkelig godt humør og får litt mer energi bare av å se på bildene, så yeppz – blomster er rein glede spør du meg.
Ha en riktig flottersfin søndag videre da, alle sammen ❤️ Vi ses når vi ses
Sola, månen & stjernene i hagen
Bare innom en liten tur nå for å si godnatt – og dele dette bildet av en løvetann som jeg fant på nettet. Jeg elsker nemlig den hos så mange forhatte løvetannen.. og er faktisk et ekte løvetann-barn. Om du er et løvetann-barn eller ikke, håper jeg du ser det vakre i hva blomsten representerer akkurat her. Har du løvetann på plenen, har du faktisk sola, månen og stjernene i hagen din.
Og med det sier jeg takk for meg og godnatt ❤️ Regner med vi sees i mårra.