Noen ganger er jeg ekstremt treig av meg på mårran. Som i dag. Jeg våkna til rundt klokka 6.30 men etter at jeg hadde vært på do fant jeg ut at jeg var IKKE klar for å vinke farvel til senga riktig enda. Bålmannen min dro hjem til seg sjøl i går, så jeg kjente på at nå hadde jeg skikkelig lyst til å virkelig breie meg litt – så da krøyp jeg likegodt tilbake under den varme dyna.
Jeg fikk jo ikke til å sove mer, men hadde heller ikke lyst til å stå opp og starte dagen. Så etter en liten time med sløving under den før nevnte varme dyna, sneik jeg meg ut på kjøkkenet og starta moccamaster’n. Jeg bruker bestandig å klargjøre den om kvelden før jeg legger meg, så det bare er å trykke på knappen om mårran. Og i dag var jeg ekstra glad for at jeg har den rutinen, for bare et lite øyeblikk seinere var dagens første kopp med mårrakaffe klar..som jeg selvfølgelig tok med meg inn på soverommet. Kaffe på senga er aldri feil spør dere meg. Men så var det nå engang sånn da at når kaffekoppen var tom var jeg fremdeles ikke klar til å møte dagen. Jeg blei sittende ei stund og tekste godmårrameldinger med bålmannen – og til slutt tenkte jeg: svarten heller.. og tok liksågodt frokosten også på senga.
Men NÅ – 2,5 time seinere er jeg endelig klar for å komme meg ut av senga og forbli ute av den. Så riktig goood mårra verden ❤️ Ta vare på dåkker sjøl no, alle dåkker flotte folkan der ute, så ses vi når vi ses.
Det er fredag kveld og om nøyaktig ei uke, den 31.oktober er det Halloween. Jeg er blant de som virkelig liker den nye, amerikaniserte “høytida” vi har adoptert hit til landet, selv om jeg ikke lenger feirer den sånn som jeg gjorde for en del år tilbake med party og masse effekter. Og selv om jeg ikke har kledd meg ut de siste årene, liker jeg nå å pynte litt i hjemmet mitt.
Lyslykta til venstre laga guttungen til meg da han var veldig liten, ved å male på et tomt barnemat-glass.
Som sagt så er det enda ei uke igjen til selve Halloween, og de siste årene har jeg og guttungen (jada-jada, han er 27) hatt ei koselig feiring sammen med å lage og spise spøkelsespizza og se på film.. gjerne med en del godterier også involvert. Men i år viste det seg at han kan ikke være med på den årlige feiringa vår fordi han skal jobbe. Derfor ble det til at vi møttes i dag i stedet og tok feiringa på forskudd. Nå blei det ikke spøkelsespizza denna gangen, men helt vanlig langpannepizza med masse pølser som er hans favoritt…og melk å drikke fordi det er det vi foretrekker. I tillegg ble det litt smultringer og potetgull i stedet for smågodt – og så benkra vi oss foran tv´n og så på Harry Potter. Gjett om vi kosa oss, altså.
Men nå er feiringa over for vår del, og guttungen har dratt hjem til seg selv. Sjøl akter jeg å fortsette med bittelitt feiring i ensom majestet og kose meg med enda en bit pizza og en film til før jeg takker for meg og kryper til køys.
Ha en riktig flottersfin fredag videre alle sammen ❤️ Vi ses når vi ses.
Gjett om det er ei som er happy nå. Jeg har funnet ikke mindre enn to økologiske produkter til foruten de jeg fortalte om i innlegget Dyrt – men verdt det.
Nå skal jeg innrømme at det var temmelig langt hjemmefra jeg fant disse produktene da.. nemlig på Rema i Nordkjosbotn som ligger nesten 3,5 timers kjøring unna her – men jeg er likevel superfornøyd og krysser fingre og tær for at jeg finner de flere steder.
Før vi dro fra Tromsø i går, ble det tid til litt shopping…og heilt ærlig endte jeg som vanlig opp med noe som jeg absolutt ikke trengte. Men..altsåeeh..det var medlemstilbud på noen sykt kule kopper på Kremmerhuset – og selvfølgelig lot jeg meg friste når det sto 50% på skiltet.. det blei jo 2 for prisen av 1, jo.
Jeg var i hovedsak opptatt av uttrykket til de søte spøkelsene på framsida av koppene, derfor studerte jeg de ikke så nøye på baksida før jeg kjøpte de. Men der står det altså at de er “unik og håndlaget” i Kina.
Og da må jeg nesten bare spørre: Hva betyr det at noe er håndlaget?
For meg ser det nemlig ut til at koppene i seg sjøl, altså formen på de er heilt identiske inkludert plassering av “gropene” som utgjør øyne og munn. Den eneste forskjellen jeg ser er at munnen til det ene spøkelset, altså svartfargen er bittelitt skjeivt malt på.
Så at fargen på øyne og munn er håndMALT kan jeg være enig i..men at koppene er håndlaget? Nope, det tenker jeg er bare juks å reklamere for, og dermed er de heller ikke mye unike i mine øyne. Men søte som de er, er jeg likevel utrulig fornøyd med kjøpet.
I det innlegg HER i går fortalte jeg at jeg var på tur til UNN Tromsø for å få ei utredning av den venstre hånda mi og fingrene som har streika litt de siste månedene. Timen var på klinisk nevrofysiologisk laboratorium (si det fort 5 ganga, haha), og tok i alt 1 time og 15 minutter, fordelt på 2 veldig hyggelige, kvinnelige leger.
Undersøkelsen innebar både nevrografi og EMG. Kjapt forklart er nevrografi en undersøkelse med måling av funksjon i nerver utenfor ryggmargen og EMG (elektromyografi) er en undersøkelse av elektrisk aktivitet i muskler som gir informasjon både om nerven som forsyner muskelen og om muskelen.
Hun første legen satte strøm på både hendene og armene mine, og sjøl om det til tider var skikkelig ubehagelig var ikke vondt, og det var kult å se hvordan armer og fingrer rykka til og hoppa & dansa uten at jeg hadde noen kontroll over det. Hun andre stakk meg med nåler, og jeg trur jeg fikk flere ganger så mange stikk i går enn jeg har fått tilsammen gjennom heile livet mitt. Nålene ble stukket i musklene rundt om kring på hender og armer og jeg skal være ærlig å innrømme at noen av de stikkene gjorde en smule vondt da hun “porra” de nedi.
Men uansett ubehagelig eller vondt så er jeg veldig glad for at jeg fikk den timen, og selv om jeg må utredes mer er i alle fall den foreløpige diagnosen IKKE hverken carpal tunnel syndrom eller mentalt. Jeg har mista litt muskelmasse ved tommelen, altså i det “tjukk-kjøttet” inni hånda og nervesignalene til tommel og pekefinger er ganske svake, og hun siste legen jeg snakka med tror det rett og slett kan stamme fra nakken. Så hun skal henvise meg videre til en nevrolog, og så tar vi det derfra. Så alt i alt er jeg utrulig fornøyd med utfallet av utredninga så langt.
Riktig god mårra alle sammen. Da er vi på farta igjen, denna gangen retning Tromsø fordi jeg har en time på sykehuset klokka 14 i dag. Skal å få utreda den vanskeligstilte venstrehanda mi, og håper virkelig de finner ut noe fornuftig der.
Det er enda ganske tidlig på dagen, men det tar mange timer å kjøre oppover så vi valgte å starte klokka 8 for å ha god tid på sesongens første vinterveier.
Siden vi skulle tidlig avgårde i dag, ble det også tidlig kveld i går. Men vi kosa oss max meddagen, og tok som så ofte før middagen ute i frisk luft.
I dag testa jeg ut en ny yoghurt til frokost, og jeg må bare si at jeg er svært fornøyd.
Jeg har nemlig lenge vært på utkikk etter en økologisk yoghurt, men det har vært umulig å oppdrive i de butikkene jeg har brukt hittil. Men her om dagen, da vi var på tur til øya og skulle rekke ferga (som du kan lese om HER) var jeg så sykt heldig å finne ikke mindre enn to varianter på Kiwi Gangsås i Kanebogen. Jeg veit at det skal finnes i 5 smaker – naturell, tyttebær, jorbær/rabarbra, vanilje og blåbær. De på Kiwi hadde vanilje og blåbær, og da ble det sistnevnte som fikk være med meg hjem denna gangen.
Jeg syns som sagt den var heilt grei på smak – langt i fra den beste jeg har smakt, men det kan nok komme av at jeg ikke er SÅ glad i blåbæryoghurt. Men siden jeg er enda mindre glad i vaniljesmak, tenker jeg at denna kom glatt gjennom nåløyet. Men gjett om jeg gleder meg til jeg får tak i den med tyttebærsmak, hehe.
I alle fall.. greia nå er at jeg prøver bevisst å kjøpe økologiske meieriprodukter der jeg kan, fordi jeg – som jeg har nevnt tidligere i bl.a innlegget “Når landet vårt svikter ” er totalt motstander av å fore de stakkars kyrne med bovaer for at de skal fise mindre. Latterlig, rett og slett!! Dessverre er det pr. dags dato ekstremt vanskelig å få tak i så særlig mye økologisk der jeg vanligvis handler – men jeg prøver så godt jeg kan. Jeg er IKKE hysterisk på detta (enda) og spiser bl.a litt brunost nå og da fordi den er umulig å få kjøpt økologisk uten å ruinere seg selv totalt.
Så her er de produktene jeg vanligvis kjøper for å prøve og være snill med kroppen min så den skal slippe å få produkter basert på melk med det satans stoffet som kommer fra bovaerkyr som de fleste meieriene nå bruker – og samtidig vise min ekstreme forakt for regjeringa som har forårsaka dette.
Dyrt?? Ja veldig i forhold til hvordan matbudsjettet mitt var før da jeg brukte kun billigmerker, men absolutt verdt det for å stå opp for meg sjøl.
Riktig god mårra og god, ny uka alle sammen. Som dere kanskje veit så er jeg akkurat nå på øya i huset etter mora mi, og noe av det jeg liker aller best her er å sitte på verandaen og se på mårratrafikken som tøffer forbi her ute på havet.
Hovedleia går forbi litt lenger ute her, og det har allerede gått en haug med båter forbi i dag, både nært og langt utpå..og jeg har knipsa et par bilder til dere.
Og to brønnbåter som møtes.. Harald Martin i bakgrunnen og Grotanger nærmest land.
Jeg syns som sagt det er skikkelig trivelig å se så mye liv og røre utpå bøljane blå, så det er neppe siste innlegget med båter som kommer fra meg, hehe.
Ha en riktig flottersfin mandag videre alle sammen ❤️ CU L8R
Som mange av dere veit så kommer jeg opprinnelig fra Andørja, ei lita øy uti havet i Ibestad kommune, ikke så alt for langt unna Harstad. Huset etter mora mi står nesten helt på veis ende på ene sida av øya, men det er ikke der jeg EGENTLIG er fra for da jeg var født bodde vi helt på andre sia av øya. Og når sant skal det sies bodde vi noen år sånn mer midt på øya også, i nærheta av Engenes. I den perioden der var jeg titt og ofte oppe ved de gamle ruinene etter krigen som ligger nettopp på Engenes, og husker at det var utrulig mye spennende å se inni en del av disse ruinene. Nå er det mange, mange år siden jeg var der å traska på oppdagelsesferd – langt over 40 år, så jeg husker dessverre ikke sååå mye om hva som befant seg oppi lia, annet enn noe jeg tenker på som et par husruiner – og et svært “byggverk” helt på toppen som jeg husker det var veldig fin utsikt fra når man sto oppå det.
Hvorfor jeg ikke har vært der i seinere år, har jeg egentlig ikke noen fornuftig forklaring på – det har liksom bare ikke blitt til det. Det vil si jeg fresa opp gjennom bakkene der i 2013 da jeg deltok på et løp under Tour de Andørja – men da hadde jeg virkelig andre ting å tenke på enn å studere omgivelsene. Så nei – jeg har ikke vært der oppe og studert omgivelsene på veldig lenge. Men sååå skjønner dere – sist jeg og bålmannen min var i huset etter mora mi ble det til at vi tok oss en tur opp dit for at han skulle få se disse “ruinene” som jeg har preika om noen ganger – og her er litt av det vi så på vår ferd.. sååå mye mer enn det jeg husker. Jeg storkosa meg på turen og det ble mye mimring.. men har valgt å ikke legge ved noen tekst fordi jeg syns bildene taler for seg selv. Og ja – her er det maaange bilder, hehe.
Da er vi midt inni enda ei helg, noe som for meg betyr at jeg skal prøve å henge med medblogger Utifriluft si helgeutfordring. Sist var jeg litt treig i bakenden før jeg fikk posta innlegget mitt, og det ble langt ut på søndagen. Men denna gangen tenkte jeg å bare hive meg til og la det stå til – for utfordringa denna gangen er: “Meg som liten“.
Hvor vanskelig kan DET være lissom?
Vel – haha… det viste seg at det kunne være vanskelig nok, for jeg TRODDE jeg hadde en del bilder tatt av gamle bilder av meg på telefonen.. men da jeg gikk gjennom mappene på telefonen min var det ikke mye å rope hurra for akkurat.
Hmmm.. da var det plan B neste.. finne noen gamle bilder av meg i et album i huset etter mora mi når vi kom frem dit i dag. Men altså..ka farsken.. det var ikkje et einaste bilde av meg noen steder. Tenker at til svartens med meg, for jeg kom på at akkurat de albumene ligger borte hos meg for tida..kremt!
Så hva gjør man da? Vel – plan C var siste forsøk..nemlig å poste et par bilder da jeg ikke var SÅ lita akkurat..men heller ikke voksen. Så her er jeg da på barnehjemmet i Tromsø våren 1978, noen måneder før jeg fylte 10. Det første bildet var tatt på 17.mai det året.. det nederste var tatt en god måned etter. Da ble jeg “tvangs-klippet” for å få lov til å være med på ferie til Fredrikstad.. akk ja.
