Yepp.. i dag kom den forbaska haupina tilbake igjen. Som jeg så vidt nevnte i det innlegget HER, har jeg faktisk vært litt i aktivitet i dag. Er enda hos venninna – så jeg har brukt kjøkkenet hennes til å bake til i mårra når vi skal feire nevøen min sin 40-årsdag.
Jeg har har faktisk kosa meg masse mens jeg har svinsa rundt her, derfor ble jeg temmelig lang i maska da jeg kjente at det begynte å murre litt i hodet igjen..ei murring som dessverre nekta å gi seg – så det endte opp med at jeg fikk ei svartens haupina. Glefsa innpå en paracet og bekka meg litt på sofa, og det hjalp litt. Men helt bra er jeg ikke..og det kjennes ut som det er den vanlige “grublehaupina”
Det har vært gode dager denne uka, mens jeg har vært her hos venninna..men gruble, ja det har jeg gjort til gangs.. Er vel ikke å vente at jeg sover bare noen få timer for natt..
I dag har (heldigvis) dagen gått temmelig kjapt frem til nå. Det hjalp jo på at jeg ikke sto opp før klokka 7 – sjøl om jeg var våken 4-5 ganger mellom da og når jeg la meg rundt 00.30 i natt..
Det ble såpass seint, fordi jeg var sammen med venninna og kose meg på en jentekveld – og det ble seint før vi kom oss hjem igjen.. men steike ta kor trivelig..
..som YoursTruly (as always) satte til livs med et glass melk..
Og dagen i dag har vært produktiv.. i alle fall til meg å være.
Har fått ferdig kakebunnen til bløtkaka som tanteglunten bestilte til i mårra..
..og så har jeg fått starta på et par påskelester til meg sjøl..
Fant ikke de fargene jeg hadde lyst på der vi var å shoppa i går – for jeg ville egentlig ha gult, en frisk lillafarge og en lysere grønnfarge..men siden jeg også hadde lyst til å strikke i skikkelig tykt garn, ble dette hva jeg endte opp med. Fargene er litt misvisende, for den fine oransje fargen min ser jo mere rød ut..men skitt au..
Yeppzz..når jeg først er så godt i gang med å flytte over og dele litt av den gamle bloggen min her, kommer det et innlegg i dag også..
Akkurat dette innlegget her valgte jeg fordi det er et av de få turminnene jeg har sammen med mora mi, før hun “forsvant” i sin egen verden og havna på sykehjem.. I tilfelle noen lurer, så gikk hun bort for ca.4 1/2 år siden..
MIKRO-MINI-TUR
….har hatt meg en liiiiten tur hjem til Andørja for å se til mamsen min litt – og sjekke om det var noe hun trengte hjelp til – som bl.a å få avlyst en del avtaler som utrulig sleipe selgere har klart å lure på henne – om å støtte både det ene og det andre…gamle dama klarer jo ikke si nei – og dermed har hun gang etter gang blitt sittende med store regninger som hun egentlig ikke vet hva er for noe…hrmf! og fnys!! …blir frustrert på eldre mennesker sine vegne, jeg…
Men i alle fall – man kan jo ikke være der hjemme uten å driste seg ut en aldri så liten tur. Problemet er at moren min begynner å bli ganske gammel – og er ganske dårlig på både balansen og – ikke minst – kondisjonen nå…derfor måtte det planlegges litt smart for at hun skulle kunne være med.
Så – etter litt nøye overveiing, fant jeg ut at jeg skulle ta henne med opp på Klåpheia – der kunne jeg parkere bilen rett ved, og hun slapp å gå mer enn noen få meter…pluss at på det stedet jeg tenkte på, er det både bord og benk hun kunne sitte ved…og ferdig ildsted med rist og hele greia….
Dermed pakka jeg ned litt utstyr og mat, og lempa både det og kjærringa i bilen, og satte av sted.
Heldigvis har jeg både votter, lue, sitteunderlag og kniv liggende i bilen til enhver tid – PLUSS at jeg i vinterhalvåret nesten bestandig kjører rundt med en sekk ved også baki (..hysj – ikkje et ord…kjekt å ha, hehe ) …og det passet godt nå, for da hadde vi skikkelig ved å fyre med..
Vi kommer ganske høyt opp – tross alt – og det er en aldeles nyyydelig utsikt utover..
Mamsen som sitter og venter på at kaffen og maten skal bli ferdig… men den stakkars dama fryser jo så inni granskauen lett, at hun var nesten blåfrossen etter ei lita stund…så da var det bra jeg hadde bilen rett ved, da..så jeg kunne hente litt ekstra hun kunne ha på seg….
…nu vart ho bra fin, ja ❤
Dagens middag – pølse og makaroni – utrulig hvor mye bedre maten smaker ute…!!
….og der var jaggu Trolltufsa også, hehe…
Vi kosa oss kjempemye der oppe – og som dere ser av bildet, er vi jo rett ved veien – men en utrulig genial plass å stoppe med tanke på at mora mi ikke klarer å gå særlig langt…så på denne måten fikk jeg “lufta” ho litt – noe det dessverre ikke blir for mye av for hennes del – og så fikk jo jeg lov å være litt ute og båle – elske-elske-ELSKEr akkurat det..
Jeg brukte det bestandig før – inntil for noen år siden – men slutta helt med det, både fordi jeg fikk “høre” av medbloggere at det var blitt veldig strengt med hva man hadde lov å hashtagge (kun ord som man kunne finne igjen i teksten), men også fordi jeg begynte å bruke det der stikkord-feltet på sida her, når jeg skriver innlegget.
Så hva er greia med hashtags? Er det å anbefale!? Hva er lov/ikke lov? Fungerer de faktisk, sånn at man når ut til flere – eller holder det med å skrive de samme ordene som stikkord i stedet, sånn som jeg gjør pr i dag?
HAH!!!.. Jentekveld.. DET er et ord jeg ikke bruker for ofte, akkurat..fordi jeg – eeeh..omgås ikke så mange jenter..haha..
Men altså..i kveld var jeg invitert sammen med venninna mi, til X-svigerdattera hennes på “jentekveld”.. og for de som ikke veit så mye om disse familieforholdene til meg og venninna mi – så er vi da sånne type mennesker som omgås en del av X´ene i familiene som gode venner..og våre familier er linka sammen med blodsbånd også, da jeg er tante til henne som denna X´en da er X til… eeeh…tru meg, skulle jeg prøve å forklare litt nærmere, ville det tatt et helt, hællsprettens innlegg bare det.. så nei.. DET gidder jeg IKKE!!
Så derfor holder jeg fokus på jentekvelden – og fyttikatta som jeg gleda meg til dette. Er jo tusen og dævelten år sida jeg var sånn her sosial – og nå skal jeg bare koooosemose meg og nyte kvelden.
Til helga blir sønnen til broren min 40 år…en temmelig bisarr påstand, med tanke på at jeg som tante ikke er dagen over 2(eeeh)9, hehe
Men joda – “glunten” til ho tante blir godt voksen – og vi har avtalt med han å feire på torsdag. Det er jo ikke sjølve dagen, men for at bl.a go´venninna mi skal kunne ta del i feiringa, må vi ta det da.. for hele helga hennes er fullbooka ellers, da hun skal hjem til øya en tur.. Og at hun er et “must” i bursdagssammenheng, er både fordi hun er mora til søstera hans (nei, hun er ikke sammen med broren min pr.i dag), og fordi – som nevnt før – hennes familie og min familie har fulgt hverandre i snart 45 år.. og sist – men ikke minst – skal feiringa faktisk foregå her hos henne, fordi kar´n sjøl har litt problemer med vann/kloakk hjemme.
Så i går kveld starta jeg og venninna så smått å planlegge litt, med tanke på plassering av bord og stoler, og hva som skal kjøpes inn. Det blir jo ikke sånn sinnsykt stor feiring, siden det er ukedag og alt – men tviler ikke på at det kommer til å bli koselig.. og selvfølgelig skal det bakes kake. Ho tante har lovd “glunten” bløtkaka med jordbær & banan..så seinere i dag, når venninna er ferdig på jobb, skal vi ut å shoppe litt.
God formiddag – eller god midtpådagen, rettere sagt.. deler her et nytt innlegg fra den gamle bloggen min.
Dette er også fra 2013, sånn som det om Appelsinbakkan som jeg skreiv om i går.. nærmere bestemt i begynnelsen av juli det året..
TVERRFJELLET – TIL SLUTT!!!
Hei og hoppsann, der…nu kommer det ENDELIG et litt mer bilde-rikt blogginnlegg fra meg.
Var på en aldeles FANTASTISK fjelltur sammen med ei venninne og guttungen hennes for et par dager siden – men har hatt aaalt for mye å styre med, til å ha fått blogga tidligere..
Men altså – tidligere i uka hadde jeg bestemt meg for å ta en lengre fjelltur nå fredag vi hadde, med tanke på at jeg skal på Årbostadtinden neste helg (klikker du på linken, kommer du til innlegget mitt fra da jeg deltok i Tour De Andørja).. den toppen er sånn ca.1180 m.o.h, mens fjellet jeg og venninna mi gikk på, er 889 m.o.h…ble jo litt mindre tind det, da…men gjett om man fikk gått likevel. For – og det er jo ikke akkurat noe sjokk,da – vi rota oss litt bort til å begynne med! Som sagt – et stort sjokk burde det jo ikke være, for akkurat denne venninna mi og jeg er veeeldig flinke til å rote oss inn på – og utfor – stier der vi egentlig ikke har noe å gjøre, hehe… MEN når det er sagt – denne gangen var det ikke (bare) vårres feil…det er en 10-på-topp-topp vi gikk, og vi fant ikke rette skiltet til å begynne med. Det resulterte i at vi la i vei og hadde kommet godt og vél 0,5 km før vi lukta lunta om at vi var på feil kurs…hadde ikke vært den store krisa, da – for vi var på tur til Melåaksla, og den er hakket høyere enn Tverrfjellet – men guttungen til venninna mi ville absolutt gå til den toppen vi hadde bestemt – og ja..da var det bare å traske seg tilbake til bilen og leite etter rette skiltinga…som viste seg å være bare noen få hundre meter fra der vi hadde parkert til å begynne med.
Men så – endelig – var vi på rett kurs opp mot fjellheimen.
Og oppover gikk det…sønnen til venninna mi fløy i forveien – som han ofte bruker..
Været var ganske perfekt å gå i, sånn egentlig..det småregna i støytan, men det var utrulig varmt like vel…og så setter det virkelig fantasien min i sving når det tykner til i fjellan…sikkert utrulig mye rart som kan gjemme seg i tåkeheimen…sant, ja?
Vått & vakkert – og steike godt når man er tørst.
Vi traska og traska, og kosa oss kjempemasse.. ca. halvveis hadde vi en liten raste-pause med litt energi-påfylling, før vi traska videre opp i høyden…med en drøss av selskapssyke og til dels svært så innpåslitne fluer..
Godt og vel over tregrensa kom vi til Tverrfjellvatnet…nydelig..
Videre oppover bar det – og nå begynte terrenget å endre seg mye – ble bare mer og mer steinete..og til slutt var det nesten ikke noe igjen av stien vi hadde fulgt. Det var nå så som så med merkinga også, og et par ganger fant vi merker som hadde falt over ende..guttungen til venninna mi var flink, han – og fant stein som han brukte som hammer for å slå de ned i bakken igjen.
Men her hadde vi enda en godt synlig sti å følge – og et utrolig vakkert terreng..
Seeee…ingen sti – men ei godt synlig – oppreist – merking..
….du ser den,ja? Joda – den røde nesten midt i bildet…den, ja..
….bare stein så langt øyet kan se….og faktisk en og anna potensiell fårikål-middag….men de ble så små på bildet her, at de skal du nok bare gi opp å se…
Ei aldeles nyyydelig utsikt mot det vi fant ut i fellesskap må være nån av Melåvatnan…og jeg håååper at i år skal bli året jeg klarer å få realisert fantasien om å gå over hele Melåa og campe i gammer og telt..oooh..
Her var det virkelig begynt å tykne til rund oss – og en del regn – og for ikke å snakke om – vind..
Og her oppe hadde vi også mista merkinga totalt. Vi glodde og glodde – men ingen av oss var kar – eller tøtte – om å se de svartens merkan. Utrulig frustrerende å være kommet ca.en halv km unna målet – og så ikke ha peiling på hvor vi burde gå. Joda – etter kartet klarte vi jo å se sånn høvelig hvor toppen var – men med all den steinura som var rundt der, var det ikke alle plassan vi syntes det var forsvarlig å gå.. i tillegg var venninna mi blitt dønn sliten – så vi bestemte at ho skulle bli igjen med sekkene og så skulle jeg og sønnen hennes traske oss opp mot der vi trudde veien kunne være, for å se om vi fant postkassa… men duuuuu, altså…jo nærmere vi kom toppen, jo tjukkere ble tåka…fnys!! Til slutt ba jeg han sønnen hennes om å sitte muse stille så jeg visste hvor jeg kunne finne han igjen, og så traska jeg meg inn i tåkeheimen på leiting. Men nei – ingen rød kasse – eller annen kasse heller, for den del – var å oppdrive..og jeg valgte å snu for at det ikke skulle bli for skummelt for han som satt alene i tåka og venta – eller for mammaen som satt lenger nede i lia…men dærsken dryle – kan rett og slett ikke beskrive hvor inn i svartsvidde granskauen frustrerende det var å måtte traske seg ned igjen uten å ha nådd målet..
O´akk – O´ve og tenners gnissel!!
Da vi kom ned igjen til venninna mi – som var mer eller mindre blåfrossen (staaakkar)…HALLELUJA og litt til – hadde hun – velsignede, klarøyde vesen – oppdaget ei ny, rød merking oppi steinura….og når vi først hadde funnet den – så vi plutselig ei til… vi fant vi oss en (litt) lun plass for å spise lunsj..
…og når maten var fortært og jeg hadde fått skifta tørt på både den ene og den andre kroppsdelen, lot jeg venninna mi og sønnen sitt igjen å hvile, mens jeg dura som en vanvittig oppover bakkene og hoppa som en sprettball med dårlig demping over særdeles ruglete steina..
Oh lykke for en fantastisk utsikt som venta meg der oppe…her er – etter det jeg kan skjønne av kartet – Horntindene…bildet har ikke sjanse å formidle det utrulige skuet de var..
..og yezz-yezz-yezzzzzzzz….mer veimerking!
SE de fjellan vi har her…jeg mener – hallooo….man kan miste pusten av mindre..
TA-DAAAAAAA!!!!
Yezzz I did it…postkassa og tilgang på turkoden.
Nydelig!
Vebbestadvatnet rett ned – Kveøya i midten og Borkenes bakerst.
Så – med koden i trygg forvaring jogga jeg meg nedover bakkene og fant igjen venninna mi og sønnen..som selvfølgelig ble kjempeglade – selv om hun syntes det var litt surt at hun ikke hadde kommet seg helt opp selv…og det skjønner jeg veldig, veldig godt…
Når vi da starta på nedoverturen, kom sola snikende, og det ble et veldig flott vær – og jeg måtte passe på å få tatt et bilde av nydelige Tverrfjellvatnet i sol også.
Så – uten tvil – det var en fantastisk tur vi hadde.
Jada – der ble det jaggu blogging om blogging fra YoursTruly.. og grunnen er at jeg innså jo i går at jeg hadde klaska ut 6 innlegg i løpet av dagen. For meg er det alt – ALT for mye!! Men en og annen gang får det gå, for jeg veit jo at det er fordi jeg går innadørs og “vansmekter” etter operasjonen – og akkurat nå er jeg på det nivået at jeg kan finne på å slenge ut ett innlegg i timen, bare før å ha noen å “snakke” med..(slapp av & pust – det skal jeg IKKE gjøre, hehe )
Jeg kommer nok enda til å poste en god del innlegg hver dag – men jeg veit jo at når jeg kan begynne å bevege meg skikkelig igjen, blir nok snittet 3 – 4 innlegg. Det klarer jeg å sjonglere innimellom roadtrips & fjellturer.. for det skal tross alt settes av tid til både lesing og kommentering hos medbloggere.
…3.30… I dag våkna jeg 3. 30!!! Æ meine.. Ka svarten?? Og det enda det ble hakket seinere enn planlagt før jeg kom meg til sengs i går.. Jeg klarte heldigvis å holde stand under dyna til rundt 5, men da jaga både ryggen & do-trollet meg opp.
Hmmm…jeg hadde EGENTLIG tenkt å gi meg etter det forrige innlegget, for jeg er faktisk så stuptrøtt nå at det durer mellom øra (straffa for å stå opp før fuglan sprætt ut av reiret om mårran)..
…men så fikk jeg lyst til å stikke innom for å ønske alle sammen en fin kveld videre, og ei riktig god natt etter hvert..
Legger ved en liten lullaby også – som i alle fall jeg liker 😊
Så sov godt nu da, alle dåkker flotte folkan der ute ❤️
..og jada..de andre innleggene mine i dag, finner du her:
