Selv om det enda er tonnevis med snø her – og det nå er meldt på fyll- er det likevel ikke tvil om at vi går mot lysere tider. For nå har kroppen min atter en gang fått det for vane at det er på tide å våkne rundt klokka 5 på mårran. Og det er superfrustrerende når man ikke har en pellemainnskjit å bedrive dagene med.

Jeg prøvde å holde meg i ro ei stund, men klok av skade fra den siste uka, fant jeg ut at det var like greit å stå opp og starte dagen i slow motion..selvfølgelig med mårrakaffe..

Det kom noen snøfnugg dalende også, mens jeg satt ved kjøkkenbordet og nippa til det rykende varme koffeinet..men likevel klarte sola å trenge seg frem over horisonten.

Så nå er det i alle fall på tide å våkne…og prøve å få gjort noe fornuftig…etter hvert..