Heisann i ettermiddagen alle sammen, her kommer det et lite innlegg fra sofakroken.
Klokka er faktisk nesten 18.30 og jeg har utrulig nok klart å “stå han av”. Med tanke på at jeg har vært våken sia 3 i natt, trudde jeg egentlig ikke at jeg skulle det, hehe. Men dagen har vært veldig fin den. Endte opp med å være nærmere 4,5 time ute i frisk luft, og bare kose meg med bålet og fiskestanga. Fikk ikke en eneste fisk, men det var skjitkoselig likevel.
Etter at jeg kom meg inn igjen har jeg stort sett tatt livet med ro. Har vaska en maskin med ullklær, og har en maskin med diverse på nå. Mat har jeg også laga meg. Tikka masala & ris.
Ellers har jeg laga en lang video på TikTok om mine erfaringer med Gastric Bypass. Den ser du HER.
Og nå er det bare småsløving resten av kvelden med litt ekstra proteiner. Har begynt å strikke et lite tørkle av noe av det garnet jeg fikk i går. Yeppz, ble mer hullmønster.
Fant mønsteret i denne gamle boka fra slutten av 90-tallet.
I dag har jeg vært flink og faktisk tatt for meg litt av det kaoset som består av tingene mine som er på lagring her. Har sortert litt i esker og fått samla alt på ett sted. Og så dypdykka jeg litt og fant alle strikkepinnene mine – og noen få heklekroker.
For ikke å snakke om “go’pinnan” mine…leste-pinnan. Gjett om de er godt brukt opp gjennom årene.
I tillegg fant jeg frem de få mønsterbøkene jeg har igjen. Hadde hylle på hylle med mønster og oppskrifter på alt mulig fra hekling og strikking til brodering, søm og mat/kaker. Men 95% har forsvunnet de siste 8 årene, og her er det jeg har igjen.
Jeg har nemlig vært så vanvittig heldig at ei ukjent, snill tøtta som følger meg på TikTok forbarma seg over meg og har sendt meg et par kilo med garn etter svigermora si (håper jeg huska rett). Garnet er kommet til Harstad og nå gjenstår det bare å få det hit hvor jeg nå sitter spent klar med pinnene for å se hva som befinner seg i pakken. Gjett om jeg gleder meg.
God mårra godtfolk.. etter å ha tilbrakt nesten 3/4 døgn i senga våkna jeg i dag opp i et strålende humør. SÅ godt å kjenne at det presset jeg har hatt i hauet så lenge er borte nå.
Hva dagen bringer veit man aldri, men nå på mårran vil jeg bare rett og slett vise dere at jeg er ferdig med å strikke opp det garnet jeg vant hos Strikkekjerring for ei tid tilbake. Jeg har strikka så sakte som bare fy for å ha noe å kose meg med lengst mulig, men nå er jeg i alle fall ferdig med prosjektet som ble et skjerf. Fint, ikke sant?
Jeg måtte bare koste på meg et ‘dessverre’ i overskrifta, for jeg syns det har vært så godt å ha noe å henge fingrene i igjen. Jeg har jo liksom bestandig gjort NOE.. Sy og lappe klær, brodere, hekle..og strikke. For det er nok der håndarbeidshjertet mitt ligger, hehe. Strikka min første voksen-genser da jeg var 10, og etter det har det blitt talløse prosjekter både til meg og mine og på bestilling. Alt fra votter, lester og anna småstrikk til større prosjekter som kofter og barnebunader. Nå er det mange år siden jeg slutta å strikke på bestilling, men gjett om jeg savner å strikke og kjenner nå på hvor sykt lyst jeg har til å bare rase ut og kjøpe meg garn til en ny genser til våren. Sukk!!
God mårra alle sammen..og god mandag. Yeppz, da er det ei ny uka igjen… og det betyr et nytt mandagsdikt. Jeg har jo tenkt å poste litt fra tidligere år også, så denna gangen blir det et skikkelig gammelt, tittelløst dikt. Faktisk helt tilbake fra 80-tallet, og er et resultat av en heftig kjærlighetssorg, hehe.
God mandag folkens 😊 Ukas dikt er faktisk TO dikt uten tittel, som begge er skrevet for i alle fall et år siden. Jeg har nemlig ikke hatt hauet i det poetiske hjørnet i det siste, men et dikt er et dikt uansett alder tenker jeg.
Omfavna verden og delte av mi sjel Positive tanka gjorde dagen mindre fæl Men verden va´kje klar til å klemme mæ tilbake Så gleden ved å gi ble æ nødt til å forsake.
God mårra og god lørdag folkens. I skrivende stund sitter jeg inne hos go’venninna mi og drikker mårrakaffen min. Hun begynner ikke på jobb før 12 i dag, så da passa det jo bra med litt skravling til dagens første koffein-inntak.
I går nevnte jeg at jeg satt å leita etter et mønster så jeg kan lage meg noe fint av garnet jeg vant. Jeg vurderte veldig for og imot hva som kunne være mest praktisk, og bestemte meg for at jeg skal strikke meg et skjerf. Og da tenker jeg at dette mønsteret sikkert blir bra. Ser i alle fall veldig enkelt og greit ut.
Så nå har jeg endelig fått et nytt, lite prosjekt på pinnene.
Jeg har virkelig savna å strikke, så nå skal jeg gjøre mitt ytterste for å IKKE strikke skjerfet ferdig på et øyeblikk, men heller kose meg med bunningen ei stund fremover.
Ha en nydeligvakker dag folkens ❤️
Det siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER
God mårra alle sammen..da er det mandag igjen og tid for et nytt dikt. Det vil si i dag blir det et gammelt skribleri, for jeg har hatt for mye anna å tenke på denna uka til å vært kreativ nok til å skrive et nytt.. Har nok postet det på bloggen før, men ikke etter at jeg starta opp med mandagsdiktene. I tillegg posta jeg det inne hos medblogger Lindatetlimo i ei dikt-utfordring hun hadde i det innlegget HER.
Da er det jammen mandag igjen.. og det er jeg faktisk veldig glad for akkurat i dag. Har vært våken sia 4.45 men hauet er tomt – og da er det sabla kjekt å kunne poste et nytt mandagsdikt så det blir i alle fall et lite mårrainnlegg.. og satser på at jeg klarer å rote sammen noe mer fornuftig i løpet av dagen.
Yeppz, da var det ei ny uka igjen folkens, så god mandag alle sammen.
Jeg tenker at jeg lar det mindre positive vente litt, og start dagen med det vanlige mandagsdiktet – som denne gangen er temmelig klissete til meg å være. Nå skal det sies at det er noen år siden jeg skreiv detta – men joda, tru det eller la være men æ kan være temmelig “fluffy” i støytan, hehe.
Siden jeg nå har tatt opp igjen å publisere en del av diktene mine, starter jeg like godt uka med mandagsdiktet. Så får neste innlegg komme etter at det er blitt så lyst ute at jeg kan ta bilde av noe annet enn den sabla kaffekoppen.
Dagens dikt er ikke så langt akkurat.. men temmelig blodferskt.
Tanker i natta smyger seg på tærne inn i et halvvåkent sinn. Leker gjemsel med minner fra ei bortgjemt og svunnen tid. Finner følelser som tror seg usett sikre på at de har gjemt seg godt nok.
