Da var det allerede blitt langt utpå ettermiddagskvelden og jeg har hatt en veldig fin dag. Sløva med ei god bok, strikking og sudoku omhverandre. Når det begynte å nærme se middagstid kjente jeg at trangen til litt frisk luft begynte å melde seg – og siden det faktisk var et flott vær ute endte det med at jeg hånka med meg Kåre med håret & Mette med flette og tok middagen ute i det fri.
Ble nydelig gode sommerkoteletter og pølse + stekte (ferdig kokte) poteter & gulrøtter..diverse tilbehør.
Jeg var nok dessverre ikke i det store fotograf-humøret, så det ble en veldig flott men akk så lite dokumentert middagstur. Nope – ble ikke tatt et eneste fornuftig bilde, hehe.
Men middagen var god den, og nå er jeg tilbake i heimen og lurer på hva resten av kvelden skal brukes til.
I dag starter jeg dagen med en S – fordi det er temaet i medblogger Utifriluft sin helgeutfordring. Det er jo Søndag, så den S´en var jo enkel.. deretter ble det jammen en Serviett her og et Solgult lys med Små blomster.
Hva mer finner jeg på S sånn her på mårran da? Jo en vakker Solnedgang i Sverige..
I dag har jeg jakta på is. Ikke sånn spiselig is som man finner i frysedisken, men den man finner ute i naturen – da aller helst i form av frosne, små dråper og istapper.
Det tok sin tid, men etter hvert som dagen gikk klarte jeg faktisk å få den eminente bakdelen min med meg og traska meg en god tur ut i frisk luft. Selvfølgelig måtte nytelefonen testes, og her er noen få glimt av dagens fangst i min jakt på is.
Den første her syns jeg var skikkelig kul.. er det en katt? Et spøkelse? Eller kanskje Lynvingen?
Da er det plutselig blitt lørdag og man er godt i gang med helga. Her i det Helenske hjem har det vært en veldig rolig dag så langt, som starta klokka 9 for mitt vedkommende. Mårrakaffen ble som så ofte før inntatt ute i kosekroken, godt innpakka i varme koseklær siden det var kommet enda en liten runde med snø i løpet av natta. Ellers har jeg sittet inne og kosa meg med rolig musikk på YouTube, drukket favorittdrikken min og sysla litt med strikkinga og litt med dagens sudoku fra den flotte kalenderen min som jeg skreiv litt om i det innlegget HER.
Det vises ikke så godt på bilder – men ser dere telefonen som ligger der? Den er faktisk steike ny, for i går måtte jeg krype til korset og skaffe meg noe annet enn den jeg har hatt i noen år nå. “Gamlingen” har gradvis streika mer og mer, og her for noen uker siden slutta den å gi lyd når folk ringte. Jeg har prøvd å stå han av med den, men innså til slutt at det ble for dumt. Jeg måtte nemlig bære den på meg hele tiden for å kjenne vibreringa når noen ringa inn – og her for noen dager siden slutta den å vibrere også. Så yepp, jeg følte virkelig behovet for en ny telefon. Og når jeg er så heldig at jeg fikk den på avbetaling over 2 år til ikke så alt for mange hundrelappene i måneden, var det bare å slå til. Om noen lurer, så er det en Samsung Galaxy S25.
Ellers er det ikke så mye som skjer i livet mitt akkurat nå, og jeg skal ikke skryte på meg at jeg har så veldig store planer for verken dagen eller resten av helga – men tenker at jeg må i allefall komme meg ut i frisk luft og strekke litt på beina før dagen er omme. Jeg har hatt et par dager nå der jeg ikke har vært like flink som jeg har vært ellers i år med å traske meg turer, og det merkes dessverre på ryggen med en gang.
Men nå skal jeg setter meg ned og lese noen blogger, så ha en riktig flottersfin lørdag da alle sammen ❤ CU L8R
Å strikke er jo en av de hobbyene jeg har drevet med lengst. Det og å skrive. Kan faktisk ikke huske akkurat NÅR jeg lærte meg kunsten å håndtere strikkepinnene, men var i alle fall ikke mer enn ca 10-11 år når jeg strikka mine første gensere i voksen størrelse. Husker bl.a jeg stikka en mørkeblå genser med lyseblå striper til den 10 år eldre broren min. Vel, strikkinga har fulgt meg til og fra i alle år – og sjøl om jeg ikke er like aktiv hele tiden (mye på grunn av at garn er så jævlig dyrt), så har jeg nå klart å få ferdig noen prosjekter sånn dann og vann. Det går veldig mye på småstrikk av ymse slag, og det siste jeg har laga er ei ny lue og hals til meg selv. Det et strikka i et nydelig, mykt garn – Alpaca Bris fra Viking Garn – og jeg tenker at detta er perfekt å gå våren i møte med.
Ellers kan jeg legge ved litt av det småstrikket jeg har blitt ferdig med siden i høst når jeg slutta å blogge. Jeg har dessverre ikke bilder av absolutt alt – men her en noe:
Et par mer eller mindre selvkomponerte Halloween-lester på bestilling.
Og en del pulsvanter som ble julegave. De rosa har jeg beholdt sjøl fordi jeg syns de var finest, hehe.
Nå lakker og lir det mot påsken, og derfor er jeg nå i startgropa med et par helt enkle, mer eller mindre ensfarga påskevotter – også disse på bestilling. Kan jo prøve å huske på å ta bilde av de til dere når jeg er ferdig med prosjektet.
Ellers har jeg en del prosjekter som jeg vurderer å få gjort i løpet av året, og tenker det kommer noen oppdateringer om de også etter hvert.
Jada, da var det på’n igjen.. for da jeg sto opp i mårres var den nydelige, vårkledde naturen kledd helt i hvitt.. yeppz , vi er jaggu i gang med en ny runde med vinter. Min første reaksjon da jeg kom tøflende ut på kjøkkenet for å starte moccamaster’n var: Åh faen!!! MEN skjønner dere, da kom jeg på at jeg har jo lovd meg sjøl å ikke la den hvite dritteeeeeh… snøen ta rotta på meg. Så hva gjorde jeg da? Jeg smilte. Sånn helt seriøst, jeg vrengte munnvikene oppover og så sikkert værre ut enn Jokeren et øyeblikk, og tenkte DETTA BLIR EN FANTASTISK DAG! Og sånn gikk jeg og surra att og fram til kaffen var ferdig, så hyra jeg på meg varme koseklær, fylte opp den fiiiine koppen jeg akkurat har fått i gave og tusla meg ut i kozekroken.
Og her sitter jeg nå og snøser inn den friske lufta og lytter til lydene rundt meg, fra fuglekvitter og dryppende dråper til bildur og folk som prater i det fjerne. Joker-smilet er bytta ut med et ekte Helene-smil, og jeg veit med sikkerhet at dagens runde med snø er bare Kong Vinter sine siste forsøk på å beholde makta. Og jeg tilgir han for det, for det blir jo flotte motiver av tøvet hans.
Så joda, det er på’n igjen med kulde og snø, men det går heilt bra. Jeg velger å smile til hele greia – og i stedet for å synes synd på meg sjøl, kan denna stakkaren som jeg pælma ut i går få litt sympati.
Da jeg var ferdig med dagens første innlegg her på bloggen, gikk jeg gjennom kommentarene som var kommet inn det siste døgnet – og fant en hyggelig kommentar fra ei som har hatt armplastikk for noen uker siden, og som hadde funnet bloggen min når hun hadde leita etter temaet på nettet. Hvorfor hun kontaktet meg? Vel, de fleste av dere veit kanskje at jeg har hatt en gastric bypass – altså en slankeoperasjon for mange år siden? Og noen av dere veit kanskje også at jeg har gått ned over 90 kilo siden da? Vel, man gjør ikke det helt “ustraffet” akkurat, for det blir jo ekstremt mye overflødig hud av sånt. Jeg har vært så heldig opp gjennom årene å fått fjernet det meste av den huden, og i 2018 (herregud, det er jo 7 år sia alt..) fikk jeg da overarmsplastikk på Aleris i Bergen.
For de av dere som ikke fulgte meg da og har lyst til å lese mer om akkurat det, kan dere trykke på den linken HER. Jeg var dessverre uheldig og fikk betennelse i operasjonssåret på eine sia, som jeg skriver bittelitt om i det innlegget HER.
I alle fall, hun trivelige tøtta spurte litt om hvordan jeg hadde opplevd ukene etter min operasjonen, og lurte på om jeg er fornøyd med resultatet. Det kan jeg definitivt svare ja på. Selvfølgelig har årene gjort at huden har blitt slappere igjen, men fornøyd? Så absolutt. Og så lurte hun på om jeg kunne vise et bilde av hvordan armene/arrene ser ut i dag. Vel, det viste seg at det var jaggu ikke enkelt å ta selfies av baksida, men her er bilder av armene mine i dag, både forfra og bakfra..
Arrene har blekna utrulig mye på disse årene, og i dag symboliserer de – og de andre arrene mine for meg det livet jeg har levd.
I går var bare rett og slett en nydelig dag altså. Som jeg skreiv i det innlegget HER tok jeg definitivt det rette valget for hva jeg skulle foreta meg på dagtid, og tenke seg til – da ettermiddagen kom fikk jeg ei melding fra go´venninna mi med spørsmål om jeg var hjemme og tok i mot besøk. Klart jeg gjorde det – og en halvtimes tid etterpå kom hun inn døra med litt te-snacks på slep. For yeppz, jeg drikker som regel te når jeg får besøk på ettermiddag- eller kveldstid.
Det var så sabla godt å se henne igjen. Kan faktisk ikke huske sist vi satte oss ned og tok oss ei sånn skravlestund, med latter og alvor og oppdatering av livene våre.
Dere som har fulgt bloggen min over flere år veit nok om at jeg av og til liker å poste YouTube- videoer her.. og i dag vil jeg dele en temmelig rykende fersk video av favoritt-partybandet mitt, nemlig Topcoat.
Aldri hørt om de? Høh!! Hørt på makan da.. men ok, det er nok kanskje ikke så rart, for de er jo ikke verdenskjente da – enda. De kommer fra Harstad, og ble faktisk danna for 40 år siden, altså i 1985 av brødrene Lars Inge og Jan-Harald Pedersen. Men!! æ kan med stolthet si at de to frontfiguran kommer egentlig fra samme øya som mæ..yeppz, de er Andørjaværinga. Er det å vente at de er dritkul, hehe. Og det er ikke bare jeg som har de som favoritt når jeg er på byen, for de er faktisk ranket som det kuleste partybandet i nord, ja kanskje til og med i Norge – og de har et fantastisk bredt repertoar når de med kule lyseffekter slår seg løs på scenen.
I alle fall så anbefaler jeg dere å høre låta Syden, og se den kule videoen deres..
Etter at jeg hadde posta det innlegget HER i mårres, var jeg veldig i tenkeboksen om hvor vidt jeg skulle gidde å gi meg i kast med støvsuger’n på jakt etter aggressive hybelkaniner i dag. Kjente jo virkelig ikke på den løsta akkurat, så etter litt om om og men og noen ekstra dråper med mårrakaffe, fant jeg ut at søren heller – de kaninen får bare fortsette å vokse ei stund til. Så jeg hyra heller på meg uteklær og traska ut i et herlig vårregn.
Jeg hadde en liten ide om hvor jeg hadde lyst til å gå – nemlig bort til Kveøybrua. Det er jo en bit dit – sånn ca 4,5 km en vei, men jeg var så gira på å komme meg ut i frisk luft at verken avstand eller regn virka avskrekkende.
Så med godt mot traska jeg i vei – og passa på å ta en god del bilder til dere. Kanskje litt FOR mange, men satser på at det går bra for det er jo ikke SÅ ofte jeg poster så mange på en gang da.
Yeppz – nærmer meg med stormskritt nå, hehe.
Og der var jeg plutselig fremme.
Været var sånn av og på – litt småregn, men for det meste egentlig veldig bra. Derfor bestemte jeg meg for å traske ned til en liten utstikker akkurat på begynnelsen av brua for å inspisere forholdene der.
Fikk jo sett brua fra en litt annen vinkel da. Og siden det faktisk var ganske koselig der, endte det opp med at jeg tok meg en liten mini-lunsj..og så fant jeg en kråkebolle som bare måtte foreviges.
Etter hvert kjente jeg likevel at nå var det på tide å starte på returen før jeg endte opp med å bli kald og fryse, så mett i magen og fornøyd med dagen tok jeg fatt på den lange veien hjem igjen.
Og nå kjenner jeg at det var virkelig det rette valget jeg tok for denna dagen, for nå er energilageret mitt fylt opp igjen – så I MÅRRA blir det jakt på hybelkaniner, hehe.
