Tida går altså så innmari fort, og nå er det jaggu lørdag kveld igjen. Noen ganger lurer jeg faktisk på hva jeg egentlig har drevet med i løpet av uka, fordi det føles som om jeg går fra helg til helg med sjumilsstøvler på. Det er jo lite å gjøre med det da, og nå når helga engang er her – vel, da prøver vi å kosemose oss skikkelig. Egentlig er vi veldig flinke til å kose oss ellers i uka også, spesielt når det kommer til å være ute og lage måltider på bål. Det finnes knapt noe bedre for min del, altså. I dag ble det bålgrilla kyllingvinger og potetsalat. Perfekt, enkel lørdagsmiddag – særlig med tanke på at litt seinere på kvelden blir det tradisjonen tro bakte poteter med kryddersmør, bacon, mais, rømme og ost.
Men altså..i overskrifta nevnte jeg noe om å vente på våren.. Det er nemlig den nyeste helgeutfordringa fra medblogger Utifriluft, og da tenkte jeg at hmmm.. her er det jo mulig å slå to fluer i en smekk. For venter jeg på våren? Absolutt!! Her er det enda lenge til vi kan forvente vår i bakkene – mest sannsynlig et par måneder. Jeg har lært meg å like vinteren, for den kan jo være sååå vakker.. men likevel.. våren er absolutt kjærkommen
Så da er spørsmålet..hva gjør jeg mens jeg venter på at våren skal komme så jeg kan begynne å fly på fjellet igjen? Jo jeg gjør hva jeg kan for å kose meg ute i nærområdet, som bl.a innebærer talløse bål og måltider laget over flammene rett utenfor stuedøra.
Heisan og halloen i kveldinga folkens.. dagen i dag har vært viet til mye tenking, og jeg lurer..føler DU noen ganger at verden der ute er et eneste kaos, som overdøver og stikker av med tankene dine så du nesten ikke klarer å skjønne hva det er du egentlig tenker og mener? At du ikke helt veit hvor du skal eller hvor du hører hjemme fordi dagene bringer med seg uendelige muligheter, og hvert valg du tar stiller deg overfor flere nye valg? At du mister deg sjøl litt fordi du blir overkjørt av uskrevne lover og regler, og groteske nyhetsbilder som tar vekk fokuset ditt fra der du ønsker det skal være? At verden aldri er rolig – at det aldri er stille fordi noen alltid er våkne et eller annet sted og bidrar til et ytre kaos hvert eneste sekund hele året?
Bildet er lånt fra nettet – opphav ukjent
Jeg veit i alle fall at sånn har det føles for meg nesten hele livet. At verden er alt for travel.. alt for kravstor.. alt for kynisk og alt for hard til at jeg føler meg vél i den. Jeg har prøvd å spille på lag og føye meg inn i rekken av mennesker som følger samfunnets normer uten å stille spørsmål, men det ført til at det ytre kaoset ble mitt indre kaos og jeg glemte helt å lytte til meg sjøl. Fokuset mitt som skulle vært å ta vare på meg sjøl og bygge meg opp, endte meg å bli et fokus som brøt meg ned og fortalte meg alt jeg gjorde galt. Håper og trur at vi alle kan være enige om at det er ikke en god ting..
Nå er det jo dessverre sånn at om man ikke er fornøyd med det livet man lever og ønsker endringer, er det ingen – absolutt INGEN som kan gjøre de endringen for en. Man må rett og slett stikke fingeren i jorda og være dønn ærlig med seg sjøl, og komme til et punkt der man er villig til å ta den jobben det faktisk er å gjøre endringer og stå opp for seg sjøl. Det kan bety at man dessverre er nødt til å se at både familie og venner vender en ryggen – men i det lange løp velger jeg å tru at det er for det beste. Hvorfor jobbe rævva av seg og nesten utslette seg selv for å ta vare på et forhold til et menneske som bare drar en ned og tapper en for energi? Visst er det sårt – ja til og med så vondt at det river langt inni sjela å føle på den følelsen det er å sette ned foten for noen som (bevisst eller ubevisst) har hatt en mer lettvint vei i livet på akkurat DIN bekostning, men av erfaring veit jeg at når man kommer så langt i prosessen med å verdsette og elske seg sjøl at man er villig til å ta den kampen og villig til å betale den prisen – ja da er det utrulig mye som løsner og sykt mange brikker faller på plass.
De siste årene har jeg jobba knallhardt med meg sjøl og øvd meg på å flytte fokuset, for jeg har bestandig vært en person som har trudd at jeg har eksistert kun for å behage og gjøre livet lettere for andre. Jeg har vært en person som gladelig har gitt slipp på mine ting – både fysisk og psykisk fordi jeg har trudd at det eneste rette har vært å gjøre mitt for å bygge opp andre. Men til slutt sa det stopp, fordi jeg var på tur til å møte en vegg som var større enn størst, men jeg forsto heldigvis i tide at jeg har da også for pokker rett til å bli tatt vare på – både av meg selv og andre. Jeg har slitt mye med å akseptere at jeg ikke bare kan, men faktisk MÅ sette grenser. Jeg har slitt mye med å akseptere at jeg ikke er en dårlig person selv om noen kan bli lei seg fordi jeg slutter å bære de på en mental gullstol. Og jeg har slitt mye med å akseptere at jeg er verdt det, og at de som virkelig er glad i meg kommer aldri til å vende meg ryggen. De som forlater meg er de som aldri var ment å være med videre i livet mitt. Som sagt så har jeg jobba knallhardt med meg selv de siste årene, og nå begynner jeg endelig å finne en god balanse for meg sjøl og mitt liv. Jeg føler at jeg har opparbeidet ei indre klarhet som gjør at jeg klarer å ignorere de ytre påvirkningene som frem til nå har fått med til å føle meg lita og utilstrekkelig, og dermed også vært med på å få meg til å ta valg i livet som ikke har vært bra for meg – kun for andre. Jeg føler også at nå klarer jeg faktisk å heve meg over veldig mange av de situasjonene som før har klart å provosere meg til å bli både frustrert og irritert..ja til og med deprimert. Jeg kjenner på ei enorm ro og sikkerhet, og veit dere hva? ..det er en fantastisk følelse å kjenne på.
Nå skal jeg ikke påstå at jeg er kommet helt i mål på min reise mot å oppnå fullstendig indre ro da..veit ikke engang om det er mulig. Tvert imot så lar jeg meg dessverre fremdeles påvirke av veldig mye, særlig når mennesker rundt meg som har vært vant til at jeg bestandig har sagt JA reagerer negativt når jeg nå sier NEI.. for joda, jeg kjenner av og til på nettopp den der ekle, vonde greia det er å føle at man sårer noen. MEN.. jeg klarer oftere og oftere å innse at om jeg ikke skal såre dem – da må jeg såre meg sjøl, og det er jo nettopp det jeg har bestemt meg for å ikke gjøre mer enn høgst nødvendig lenger. I tillegg skal det sies at jeg lar meg til tider provosere så til de grader når det kommer til hva mitt elskede Norge er på tur til å bli fordi vi i mine øyne blir totalt overkjørt av av mennesker som bare ser personlig økonomisk gevinst i alle valgene de tar på vegne av oss. Men likevel..til og med når det kommer til det er jeg blitt enormt mye flinkere til å holde fokuset på mitt eget ve og vel. Jeg har faktisk ingen mulighet til å gjøre noe som helst for å påvirke resultatet når det kommer til hvor detta landet er på vei… en fredelig demonstrasjon i Oslo er absolutt ikke nok..derfor velger jeg å heller holde fokus på den indre, personlige freden min og satse på at så lenge jeg holder meg for meg selv vil jeg kunne få mange gode og mentalt rolige år. Jeg føler for min egen del at jeg har klart å snu veldig mye av det ytre kaoset til en indre fred.
Riktig god mårra og god torsdag alle sammen. I går skreiv jeg at jeg og søstersen hadde planlagt å dra bortover til meg en tur, men det gikk ikke heilt etter planen. Det endte opp med at vi ble værende i fjorden én dag til så hun kunne komme seg litt til hektene. Så nå sitter jeg som vanlig ute i frisk luft og koser meg med nytrakta kaffe i en koselig kopp, og titter på istapper som henger fra taket. Det er så mildt at det drypper med ivrige blipp-blopp, mens sola farger en lett skyet himmel og lager en vakker, malerisk bakgrunn.
I helga posta jeg et lite innlegg om at jeg og bålmannen min satt å venta på at søstersen skulle komme med kveldsflyet – og etter “bare” 40 minutters forsinkelse kunne vi plukke henne opp på flyplassen litt før klokka 22 lørdag kveld. Herrefred og fader så godt det var å se ho igjen. Det tok selvfølgelig litt tid å kjøre tilbake til fjorden, så vi fikk god tid til å skravle og oppdatere hverandre litt før vi var fremme og det var på tide å køye. Søndag ble en rolig og fin dag for å prøve å komme litt til hektene etter lørdagen som ble en lang gårdag for oss alle.
Mandag ble det en utrulig koselig søstertur til Sortland på oss, og snille søstersen kjøpte to roser til meg og bålmannen – rød til meg og hvit til han. Snakk om å være heldig altså.
Vi brukte dagen til å tusle litt rundt på kjøpesentrene, og søstersen måtte selvfølgelig ta litt bilder. Det ble også et sykt koselig cafebesøk på oss på Miscela kaffebar, der det ble både litt fornuftig og litt ufornuftig på menyen.
I går, tirsdag ble det ny søstertur på oss – denna gangen ned til Svolvær. Der ble det også en del trasking på kjøpesenter, og så avslutta vi med et fantastisk måltid på Duus Matverk før vi etter hvert surra oss tilbake til fjorden.
Sånn.. det var litt om både ditt & datt de siste dagene. I dag er det meininga at vi, altså jeg og søstersen skal ta oss en tur bortover til meg og være der noen dager. Hva det bringer med seg av aktiviteter gjenstår å se, men at vi kommer til å kose oss? Yeppz, det er jeg ikke i tvil om.
Legger ved et lite bilde tatt på søndags kveld da ho Aurora kom og dansa så vakkert for å ønske søstersen velkommen til nord.
En ting er i alle fall sikkert..hauet mitt er ikke bestandig på “rett plass”. Jeg har jo heilt glømt av at jeg skulle være med på medblogger Utifriluft sin helgeutfordring..huff! Temaet hun ga oss denna gangen var HARDT OG BLØTT, og siden jeg holdt på å gå glipp av hele greia måtte jeg prøve å tenke smart. Derfor endte jeg opp med en kjele med vann og et egg.
Kjelen er hard..vannet bløtt.. eggeskallet hardt..plomme & hvite bløtt.
Sånn, da håper jeg at jeg rakk denna utfordringa også.
Riktig god lørdagskveld folkens. I dag har jeg og bålmannen vært på farta sia tidlig i formiddag, og har vært både på harryhandel på Riksgränsen og i Narvik for å spise middag. Så det har vært en lang men god dag..og den er ikke over enda. For vi holder oss “i området” og venter på at søstersen skal komme med kveldsflyet og så skal vi plukke ho opp på flyplassen før vi kjører tilbake til fjorden. Og mens man venter blir det jaggu tid til en softis. Salt lakris og sur kiwi på meg..og en skvett kaffe for å holde meg våken, hehe.
Ja det var vel alt jeg ville fortelle akkurat nå. Og dåkker…i tilfelle dåkker var i tvil – gjett om æ gleeeede mæ til ho kjæm.
En stjerneklar himmel ei iskald vinternatt bærer bud om at alt ikkje er tapt. En kaotisk verden har senka tempoet litt og ei stille bønn fra et slitent univers spør mæ: har du tru? – har du håp? – har du mot? En tanke om ei tid som for lengst er forbi kommer smygende rolig men med kraft, og æ veit: Æ har trua.. verden er enda ikkje heilt fortapt.. Æ har håpet.. det finnes enda tid til å reparere.. Æ har motet.. og vil gjøre mitt for å vise at æ har forstått. Det er enda tid..
Da er det fredag igjen, og atter ei helg står for døra. Og atter en gang har det gått flere dager siden forrige innlegg. Akkurat det er vel ikke noe stor greie tenker jeg, for det har jo kjennetegna meg i alle år at jeg i en periode kan være superaktiv – for så i neste øyeblikk bli borte i både uker og måneder. Nå har jeg ingen umiddelbare planer om å bli heilt borte igjen, men kjenner også at jeg er ikke inne i en sånn superaktiv fase heller. Derfor skal jeg teste ut den såkalte gylne middelvei.. og så får vi se hvordan det fyker av seg.
Så da er spørsmålet til meg selv akkurat nå: Hva skal jeg blogge om i dag, da? Vel – den første tanken som poppa opp i hauet mitt når jeg åpna laptopen var de satans strømprisene som vi er plaga med i detta landet. Strømstøtte meg en viss plass!! Her er en oversikt jeg fant på nettet under såkalte “historisk strømpriser” fra 2021 og frem til dags dato. Bildet viser dagens dato MED strømstøtte.. for de som har spotpris.
Ellers sto det å lese:
Den høyeste registrerte strømprisen (spotpris) i Norge på en enkeltstående time har vært over 6 kroner per kWh (ekskludert nettleie og avgifter) i Sør-Norge i august 2022.
Ekstrem-rekorder: I august 2022 ble det rapportert om priser på over 10 kroner per kWh for enkelte forbrukere i Sørlandet.
Historiske døgnpriser: Det har vært dager der døgnsnittet i sør har ligget over 5 kroner/kWh.
Vinteren 2023/2024: Makspriser på over 3 kroner per kWh har blitt registrert i Midt-Norge.
Viktig å skille mellom:
Spotpris: Kraftprisen fra kraftbørsen (Nord Pool), som kan være ekstremt høy i enkeltimer.
Totalpris: Inkluderer nettleie, avgifter og moms, men reduseres av statlig strømstøtte.
Merk: Prisene varierer sterkt mellom de fem prisområdene i Norge (NO1-NO5) og endrer seg time for time.
Jeg skriver ikke detta innlegget for å starte noen form for diskusjon, for jeg veit jo at det finnes en haug med mennesker der ute som faktisk syns det er helt ok priser og at det “må til”.. men ingen makt i verden får meg til å være enig i at detta er greit, og det er noe som er riv, ruskende galt når folk som ellers har hatt strømregninger på mellom 2 og 3000 kroner, plutselig er oppe i 5 og 6000 – MED strømstøtte. Jeg skjønner jo at veldig mange ikke ser på detta som “noe særlig” og betaler uten at det egentlig ikke vises som et stort innhugg i økonomien.. bra for de! Men det er ikke fullt så bra for de som er lavtlønnet, minstepensjonister og trygdet, og som sliter som faen med å holde hodet over vannet fordi absolutt alt har økt noe så vanvittig i pris – ikke bare strømmen. Og vennligst spar meg for sånne kommentarer som: “Tenk på hvor dyrt det hadde vært om vi IKKE hadde strømstøtte”.. for det viser bare litt av poenget mitt om hvor dårlig den vanlige mannen i gata blir behandlet fordi det er kun profitt og det å vise et bra ansikt utad som står stempla i panna på de som står på de øverste trinnene i rangstigen. Jeg personlig har aldri skjønt poenget med å feite opp naboungene mens en lar sine egne unger sulte.. tolk det som dere vil.
Igjen, detta er ikke skrevet for å starte en diskusjon – det er kun ment for at jeg skal få ut litt frustrasjon, og litt sånn “svart på hvitt” vise min ekstreme forakt for hvordan de svakeste i samfunnet blir behandlet av detta landet vårt i dag.
Ellers da? Ikke så mye som foregår her akkurat nå, da. Det er blitt ganske kaldt igjen ute, nesten -10 da vi sto opp noe som selvfølgelig gjorde at det var litt småkjølig inne også. Men med fyr i ovnen og rykende varm kaffe og te har varmen kommet krypende inn i både hus og kropp igjen.
Har litt småplaner for mårradagen, men det får komme i et seinere innlegg. Ha en riktig flottersfin dag da, alle sammen ❤️ vi ses når vi ses.
Tja, da satt jeg her ute igjen med en kopp rykende fersk mårrakaffe mellom småkalde fingra. Med snykorn i lufta og ikkje alt for mange blå, ser det ut til at natta har sluppet taket og det er så vakkert der borte i det fjerne. Ingen tvil om at en ny dag er på tur. Men blir det en god dag? Joda, æ velger å tru det!
Riktig god mårra alle sammen. Da har mandagen innhenta meg, og jeg kjenner at det er egentlig godt. Helger er bra de, særlig om de er like flotte som den jeg har hatt i fjorden nå i helga.. men likevel må jeg slå et lite slag for ukedagene. Når man er uføretrygda sånn som jeg er og ikke har noe fast å gå til, kan dagene ofte flyte over i hverandre og jeg kan like godt ta “helgevasken” på en tirsdag og klesvasken på en søndag. Jeg har spist og drukket akkurat det jeg har hatt lyst på uten tanke på hvilken dag det var, inkludert snop og vin, så noe ganger har det føltes som om jeg har hatt helg heile uka. Derfor har jeg i det siste blitt veldig opptatt av at jeg i detta året skal prøve meg på å skille litt på hverdag og helg. Til nå har det i hovedsak gått på at jeg har holdt meg unna nettopp snop og vin i ukedagene, og satt fokus på at det skal være helgekos. Da har jeg faktisk noe å se frem til, og det trur jeg er veldig viktig. Og nå jobber jeg litt med meg sjøl for å få til å legge noen “arbeidsøkter” inn i hverdagen. Med det meiner jeg at jeg skal prøve å sette mer fokus på hobbyene mine og sette av litt tid til de hver dag. Første delmålet mitt er å klare å vie 1 time hver dag, mandag til fredag til å være kreativ – og siden jeg har mange interesser, fra dikt og foto til maling og snekring tenker jeg at jeg har en god sjanse for å få til å “jobbe” litt hver dag heile uka – og så kan jeg ta meg fri i helgene og finne på litt andre, koselige ting da.
Yepp.. det var litt av mine tanker for tida. Akkurat nå er jeg og bålmannen min en tur i vogna. Av grunner som er heilt uviktige å nevne her, valgte vi i går å dra bort til meg og være en dag eller to. Jeg var veldig spent på hvordan det sto til både innvendig og utvendig i “Lykkelia” som jeg har døpt den lille flekken jeg nå bor på, for det har snødd en del de siste dagene. I fjorden hadde vi i løpet av lørdag og søndag måka vekk til sammen 1/2 meter, men det viste seg at jeg hadde ingen ting å bekymre meg for. Det var varmt og godt inni vogna, og snøen som har kommet her er ikke noe voldelig å snakke om, ca 10-12 cm.
Hva dagen bringer gjenstår selvfølgelig å se. Vi har noen overordnede planer, men tar ting som de måtte komme. Og så skal jeg prøve å få knota litt med å komme i gang med nettopp detta med å bringe litt hobby-jobby (nytt ord, hehe) inn i hverdagen min.
Da vil jeg bare få ønske dere alle ei riktig fin, god ny uka – og så legger jeg ved et bilde av de siste dagenes eggproduksjon fra mine søte små. Lys rosa fra Katla, og faktisk lyse grønne fra Ro-koko. Er de ikke fine, da?
