Da er det jammen blitt søndags mårra og siste dagen i denna helga. Derfor tenker jeg det er på tide med noen bidrag til den nyeste helgeutfordringa til medblogger Utifriluft som denna gangen vil vi skal bryne oss på temaet En farge dominerer.
Tja – da får jeg la rødt og grønt dominere litt. Først GRØNN..
Som et kaffebeger og litt av en softis..og nordlyset.
I dag var jeg oppe noe over 6, og brukte god tid på mårrakaffen ute på verandaen. Hørte på bølgesus og fuglekvitter og så sørgående hurtigrute, Havila Polaris passere i det fjerne. En god start på dagen. Etter hvert som mårran skred frem kjente jeg på at jeg kunne tenkt meg å fått litt bevegelse til den friske lufta – og siden bålmannen fremdeles holdt seg i senga, tenkte jeg at jeg skulle trø meg en liten tur ned på bergene og gløtte på bølgene. Siden det ikke er lange biten fant jeg ut at skitt au, jeg trasker meg ned i pysjen – bare kos det. Så med et halvt eple på slep som nistemat fikk jeg på meg skoene og en jakke og sneik meg ut ytterdøra.
Men altså.. ting går ikke bestandig som man planlegger, for når jeg først hadde kommet meg ut døra og ned på veien jeg egentlig skulle krysse, kjente jeg at hmm.. jeg trur heller jeg tusler meg litt bortover veien i stedet og får strekt på føttene litt. Så – for å gjøre ei lang historie kort, det ene tok det andre og før jeg visste ordet av det befant jeg meg på en traktorvei langt oppi skauen – i pysjen.
Jeg har nok skrevet noen innlegg om akkurat denna veien før. Den tar meg til å begynne med opp mot “Kollan” og etter hvert en fantastisk flott gapahuk med benker, bord og bålgruve både inni og utenfor. Og trasker man videre går veien etter hvert over i en sti – og man kommer opp på Årbostadtinden.
Jeg tok ikke så veldig mange bilder – var egentlig mer opptatt av å nyte den fantastiske dagen og utsikten, men her er i alle fall Dyrøya i midten av bildet med Senja på venstre side. Til høyre innover sundet er bl.a Kastneshamn og Brøstadbotn.
På det bildet her ser du de to toppene Fakstinden (nærmest) i Dyrøy kommune og Løksetinden like bak som ligger i Salangen kommune. Og retter du blikket nedover til ca midt i bildet kan dere se huset etter mora mi. Gult og flott som en anna liten hestehov som titter frem etter vinteren.
Jeg blei ikke værende så lenge der oppe, for frokost-sulten begynte å melde seg. Dessuten sto hjemreisa på planen på formiddagen, så jeg tusla meg ned til bålmannen min – strålende fornøyd med den utvida pysj-modusen min. Og like før jeg var fremme med huset igjen klarte jeg ikke å motstå fristelsen til å forevige den herlige elva som fossa vårkåt ned over stokk og stein.
I går blei det en veldig lang men utrulig god dag. Vi var oppe klokka 6 for å rekke og få unna både mårrarutiner, spise frokost og smøre oss hver vår matpakke før vi surra oss til Engenes og tok hurtigbåten til Tromsø som gikk 7.30. Den var litt forsinka, men noe over 10 var vi på plass i Nordens Paris og klar for å sjekke ut litt av byen før jeg hadde MR-timen.
Nå kom vi oss ikke lenger enn rett innenfor dørene på Nerstranda-senteret som ligger like ved hurtigbåtkaia.. for da oppdaga jeg at FAEN!! jeg hadde klart å gå fra veska mi på båten. Noe som jeg egentlig ikke var noe sjokkert over, for Helene og vesker er ikke særlig gode venner. Jeg er av de som foretrekker å stappe lommene fulle av det jeg skal ha med meg, men tenkte at joda – jeg skulle nå være litt tøff i trynet og drasse med meg ei veske for en gangs skyld. Og det gikk jo jævlig bra, haha. Nå visste jeg at båten ikke skulle gå fra kai igjen på ei stund, så vi traska oss rolig tilbake og fant heldigvis veska akkurat der jeg hadde forlatt den..halvveis trødd under setet jeg hadde sittet i. Og SÅ var det ut på oppdagelsesferd og litt shopping.
Nå blei det ikke så innmari mye shopping da, men klarte i alle fall å få kjøpt årets første julegave og ellers litt småjårr. Og når sant skal sies knipsa jeg ikke så veldig mye bilder heller, men Tromsø domkirke er så vakker at den måtte jeg forevige til dere.
Etter hvert tok lunsj-sulten oss og vi endte opp på Spiseriet på Veitasenteret.
Deretter var det ikke lange stunda igjen før jeg hadde timen min for MR av nakken på Unilabs.
Det er egentlig helt sykt at man må være på farta en hel dag for en undersøkelse som tok i underkant av 20 minutter fra jeg ble hentet til jeg var ute av undersøkelsesrommet igjen. Men sånn er det nå bare, og mens jeg lå der på benken med radio på ørene og lot en ekstremt bråkete maskin ta bilder av meg, satt bålmannen igjen på venterommet og knipsa bilder ut gjennom vinduet.
Når undersøkelsen var over blei det litt mer trasking før vi satte kursen ned til Full Steam, en utrulig koselig pub og restaurant elsket av turister, med typiske norske retter som hvalbiff og reinsdyrgryte. Begge deler var aldeles nydelig, bare så det er sagt.
Det var veldig hyggelig å sitte der og bare nyte litt, men dessverre gikk klokka så alt for fort. Så til slutt måtte vi bare gi oss, og etter et siste, lite stopp innom Nerstranda-senteret tusla vi oss bort til ventehallen for å ta båten hjem igjen klokka 16.15.
Som jeg starta med å si så var det en lang men veldig god dag i går, og vi var ikke tilbake før noe over 7 på kvelden. Men trur dere dagen var over da? Nånei! Da var det bare å få på seg uteklær og ta kveldsmaten ved et knitrende bål. Og yeppz, vi snakker bålpølse nå.
God mårra og god torsdag folkens. Da sitter vi på hurtigbåten retning Tromsø.
Som jeg sa i innlegget i går så er det sykt mange år siden sist jeg reiste på denna måten, og jeg er veldig spent på hvordan det blir. Det jeg husker fra tidligere er at det var rett og slett drittkjedelig å sitte og humpe på den sabla båten i timesvis. Nærme nøyaktig 2,5 time fra Engenes.
Men jeg er optimistisk. Været er godt og jeg er på tur med bålmannen min. Sjøl om utsikten gjennom vinduene er ganske begrensa, ser man uansett kjente omgivelser. Vakre Årbostadtinden med sine 1179 moh nesten midt i bildet.
Så nå skal jeg bare sitte her og nyte turen sammen med kar’n min. Regner med det blir en liten kopp kaffe også etter hvert. Kan ikkje bli bedre tenker æ.
Da var det plutselig blitt langt på ettermiddagskvelden allerede, og jeg sitter og koser meg i bilen sammen med bålmannen min.
Jeg har time til MR i Tromsø utpå dagen i mårra, og etter å ha vurdert litt att og frem så har vi bestemt oss for å kjøre til øya i dag og ta hurtigbåten til Tromsø i mårra tidlig. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg var ombord i en sånn båt, så det skal bli interessant.
Ellers har dagen i dag vært god den også, og jeg har faktisk fått vært på et lite “eventyr” også. Brorsan melda meg nemlig etter frokost og lurte på om jeg hadde lyst til å være med en tur til Harstadbyen. Han hadde et ærend der, og siden jeg også hadde litt jeg kunne få unnagjort i samme slengen, takka jeg ja og heiv meg med. En av tingene vi gjorde på eventyrferden vår, var å gå innom bruktbutikken Fru Pigalopps skattkammer. Det var veldig mye fint der – men satans dyrt, og en av de tingene jeg veldig gjerne kunne tenkt meg men IKKE kjøpte var detta kule kryddersettet til den nette sum av 600 kroner. Jeg meiner, som dere ser av de tingene som ligger foran er ikke hylla stor, kanskje 25 cm..og joda, den er kanskje antikk – men likevel..
En anna ting vi gjorde var å gå på cafe for å spise lunsj. Det er lenge siden vi to har gjort noe sånt, så DET var koselig, det.
Så ja, dagen i dag har virkelig vært god, og den er jo enda ikke over. Venter et nytt eventyr tro?
I går hadde jeg en super dag. Først på dagen hadde jeg litt positivt input som dere kan lese om HER.. deretter hadde jeg den beste kvelden på veldig lenge. Det klaffa nemlig sånn at jeg endelig fikk treffe guttungen igjen. Det har liksom vært så mye som har skjedd både i hans og mitt liv, og hver gang vi har prøvd å få til noe så har det skjedd ett eller annet som har gjort at ting har skjært seg. Så jeg har faktisk ikke sett han siden bursdagen hans i slutten av januar.
Men nå klaffa det endelig, og etter jobb i går kom han bortover for å spise middag sammen med meg. Han hadde med burger til oss, og vi kosa oss masse-masse. Siden det er såpass lenge siden vi så hverandre hadde vi mye å skravle om, og tida bare fløy. Faktisk var han ikke ute av døra igjen før rundt klokka 22, og det er nesten rekord for oss til middagsbesøk å være.
Jeg er utrulig glad for at vi fikk de timene sammen i går, for det kan bli lenge til jeg ser han igjen neste gang. Han er fullbooka med jobb hele påsken i forbindelse med HålogaLAN, det årlige påskeLAN´et som arrangeres i Stangneshallen i Harstad hvert år. Veit du ikke hva LAN er, så er det veldig kjapt forklart et arrangement der folk kommer sammen for å spille spill på datamaskinene sine. Det største LAN´et her i landet er The Gathering som foregår i Vikingskipet på Hamar nettopp i påsken.
Men det var utenomsnakk. Jeg hadde som sagt en super dag i går, men nå er det en ny dag og nye eventyr står for tur. Ha en riktig flottersfin onsdag da, alle sammen ❤️ vi ses når vi ses.
I dag sto jeg opp med sola. Jeg sovna før 22.30 i går kveld og våkna rundt 6..men gadd ikke stå opp med én gang. Ble liggende å titte ut av vinduet, og det så ut til at det kunne bli en god dag. Blå himmel og temmelig vindstille. Etter hvert så jeg i det fjerne at sola var på tur å stå opp, og da lå jeg å jakta på den til den akkurat var på tur til å snike seg over fjelltoppen. Da fanga jeg den på en snap som jeg sendte til bålmannen min og så kom jeg meg opp av senga. Og når morgenrutinene var unnagjort satt jeg lenge ute i solgløttet og kosa meg med kaffekoppen. Etter hvert ringte søstersen og vi hadde en lang, god samtale – og etter det heiv jeg meg rundt og fikk kokt opp litt flere egg. Siden jeg spiser minimum ett egg per dag syns jeg det er utrulig kjekt å ha et lite “lager” med kokte egg, og når jeg i tillegg forsøker å være minimalistisk med vannbruken – ja da sier det seg sjøl at det er greit å koke minst en halv pakke om gangen. Tidligere, når jeg bodde i bilen var det veldig vanlig at jeg kokte egg i samme kjele som jeg kokte poteter. Dermed sparte jeg både tid og vann. Nå er det jo en fordel å få kjølt ned eggene etter at de er kokt.. og til det trengs det jo selvfølgelig kaldt vann. Eller som jeg gjorde i vinter, la de i en svær kjele stappfull av snø. Og nå tenker jeg at jeg fant på noe skikkelig lurt i dag for å slippe å bruke av “mat-vannet” mitt.. jeg har jo havet under et steinkast unna, så jeg tusla meg ned og henta iskaldt sjøvann. Så yepp, jeg tenker at av og til tar jeg noen temmelig smarte valg.
Alt detta tok jo ikke all verdens tid da, så utpå formiddagen tusla jeg meg inn til brorsan en tur. Det var fremdeles kjempeflott vær ute, så vi bestemte oss for å ta oss en kjøretur bortover til Evenskjer for å sjekke ut brukthandelen der og ta oss en kopp kaffe med nogo attåt.
Det ble (selvfølgelig) vafler med rømme & syltetøy på oss. Okey.. kun syltetøy til han som ikke liker rømme, og kun rømme til meg som prøver å begrense sukkerinntaket mitt. Men hey – til sammen VAR det jo vafler med rømme & syltetøy, hehe.
De har utrulig mye flott på den brukten altså, og jeg klarte liksom ikke å la være å bruke noen få kroner denna gangen også. Ikke det aller største og absolutt ikke det aller dyreste – 20 kroner for den flotte koppen med motiv på begge sidene og 15 kroner for saltbøssa som jeg syns var så teit at den var dritkul og derfor fortjener å få bo hos meg.
Etter at kaffe og vafler var fortært surra vi oss videre. Brorsan fant nemlig ut at det var jo temmelig tidlig på dagen enda – og siden jeg ikke hadde noe anna på tapetet ble det til at vi kjørte oss en trivelig rundt bl.a for å sjekke ut hvor de hadde åpna matvarebutikk på Fjelldal.
Det er lenge siden jeg og brorsan har tatt oss en sånn tur, og jeg må bare få sagt at det gjorde skikkelig godt å komme seg litt ut på den måten. Det ga meg faktisk et skikkelig positivt input.
Og nå sitter jeg da her hjemme hos meg sjøl og venter på at guttungen skal komme bortover etter at han er ferdig på jobb. De siste gangene vi har hatt planer om å møtes har det dessverre skjært seg for enten en eller begge av oss, og jeg har ikke sett han siden bursdagen hans i slutten av januar. Så kryss fingrer og tær nå for at det ikke blir overtid på kar´n i dag også.
Når man har sovet bare 3 timer i løpet av natta, regnet pisker og vinden uler.. hva gjør man da? Jo, da drar man på jakt. Rettere sagt fotojakt. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å holde meg inne i varmen i dag, men etter hvert blei jeg for det første ganske småtrøtt i trynet og i tillegg sabla lei av de derre 12 kvadratene med boareal jeg har, så jeg tenkte at når jeg ikke kan bli kvitt griseværet kan jeg likegodt bruke det til noe fornuftig. Så jeg hyra på meg regnklærne, satte meg bak rattet og dro på jakt.
Målet for jakta var bølger, og jeg endte opp en halvtimes kjøring hjemmefra hvor det var vakre bølger i massevis. Stor bølger og småbølger, bølger som kom rullende og bølger som fråda. Jeg knipsa og knipsa, og før jeg visste ordet av det hadde jeg nærmere 60 nye bilder på telefonen. Det sier seg sjøl at jeg måtte begynne med sortering da jeg kom meg hjem igjen, og her er de jeg endte opp med til slutt.
Jeg storkosa meg skikkelig der sammen med vinden, regnet og bølgene altså, og borte ble både trøttheta og alle gråe tanker. Detta var virkelig en happy hunting ja, og jeg måtte jo avslutte på samme måten som jeg starta jakta – med en selfie.
God mårra alle sammen, og riktig god mandag. Da er man i startgropa på enda ei ny uke som jeg for min del er temmelig sikker på kommer til å bli bra bare jeg legger meg litt i selene sjøl for å få den kursa inn på det rette sporet. Et positivt tankesett er et utrulig kraftfullt verktøy for hjelp til selvhjelp, og det er kanskje det viktigste man trenger for å ta tak i oss sjøl og gjøre dagene våre så bra som over hodet mulig. For man kan jo ikke sitte å forvente at andre skal gjøre dagene våre gode – eller? Så ja, dagene fremover tenker jeg at jeg skal klare å forme temmelig mye etter hvordan jeg vil ha de. Nettene derimot – eller rettere sagt søvnen er ikke heeelt like enkel. Når verden har gått til ro og det er dørgende stille der ute, da er det straks litt verre å ta kontroll over tankene som kommer snikende. Stillheta i natta gjør at de blir så enormt høylytte at de til tider er helt umulige å overhøre. Jeg har heldigvis lært meg noen teknikker for det også, og vanligvis sovner jeg ikke så veldig lenge etter at jeg har køya. Men noen ganger, som i natt, da var det klin umulig å få jaga vekk alle de rare tankene som krangla om plassen inni hodet mitt. Det hjalp liksom ikke å putte fingrene i ørene siden støyen kom fra innsida.
Det har vel neppe noen betydning for dere nøyaktig hva disse tankene gikk ut på, for jeg regner med at mange av dere kjenner dere igjen. Og jeg kan love dere at de krangla som bare fy, både seg imellom og med de tankene om søvn jeg prøvde å putte inn mellom slagene. Og i følge loven om den maksimale dævelskap så endte det opp med at akkurat da jeg trudde at de sabla dustetankene hadde tenkt å gi seg, måtte jeg selvfølgelig opp på do. Da klarte jeg selvfølgelig å vekke de og så var det på´n igjen. Blargh!! For ei natt sier bare jeg. Men til slutt, sånn rundt klokka 3 klarte endelig søvnen å snike seg innpå dem og de måtte gi seg for overmakta. Dessverre våkna jeg igjen klokka 6, men tenker skitt au – detta skal gå så bra så. Jeg må bare passe på å tenke positivt og gjøre det jeg kan for å hente meg inn etter ei ganske søvnløs natt.
Så etter at jeg hadde vært å tatt morgentoalettet oppe i huset, korra jeg meg under dyna igjen ei stund. Etter hvert begynte kaffetrangen å gjøre seg gjeldene, så da var det bare å få satt på vannkokeren – og korre seg tilbake under dyna. Så akkurat nå sitter jeg fremdeles i senga og glor ut av vinduet. Det er et skikkelig grisevær med masse høljeregn og til tider temmelig sterke vindrosser. Og sjøl om jeg i utgangspunktet liker sånt her vær, har det vært litt for mye av det i det siste og jeg har derfor valgt å bare holde meg inne i varmen og kose meg med kaffen min i alle fall enda ei stund – til jeg enten blir lei, eller ryggen begynner å bli grinete, hehe.
Jepp..da var det DEN dagen igjen. Den siste dagen i uka, altså søndag, noe som betyr at jeg har atter en gang på meg kjole.
Kjolesøndag er et konsept jeg har holdt på med ganske lenge nå, faktisk i over 2 år og som starta som et lite forsøk på å dra litt mer “stil og eleganse” inn i livet mitt, siden jeg som oftest blir sett kun i turbukse eller pyjamas. Selv om jeg ikke per i dag dilldaller riktig så mye som til å begynne med, syns jeg det er like moro den dag i dag å gjøre litt ekstra ut av både meg sjøl og dagen. Dere som har fulgt meg lenge veit jo at det har skjedd en sjelden gang at jeg IKKE har holdt kjolesøndagen i hevd, men det er kun ei håndfull ganger. Jeg har brukt kjoler på søndager gjennom alle årstidene, både hjemme og på besøk, på spaserturer langs veien og på kjøreturer i bilen. Ja jeg har til og med hatt både fjæra-turer og skauturer i kjole, så yepp – kjolesøndagen er kommet for å bli.
Det som nok ikke er kommet for å bli er hvor vidt jeg orker å ta en masse bilder og legge ut hver eneste søndag. Akkurat det må jeg nesten bare føle på fra gang til gang, og i dag er en sånn dag der jeg ikke orker å stable opp tripoden for å deie meg til foran kamera. Noen av dere vil kanskje likevel kjenne igjen den kjolen jeg har på meg. Det er favorittkjolen over alle favoritter, og jeg skulle så inderlig ønske at jeg fant tak i en til. Den trenger jo ikke være likedan i fargen, men det er fasongen på den som virkelig fenger meg. Men å finne en ny trur jeg kan bli like vanskelig som å leite etter den berømte nåla i høystakken, da denna kjolen var kjøpt på en brukthandel på Kongsvinger for mange, mange år siden. Likevel legger jeg ved et bilde av merkelappen bak i nakken i tilfelle noen skulle slumpe til å kjenne igjen kjolen og kanskje ha en de kunne tenke seg å kvitte seg med.
