I går, fredag, blei det en kvalmende god kveld for meg. Jeg har nemlig klatra opp de få kronene jeg hadde igjen på kontoen på å kjøpe litt smågodt til helga..og kremt..godt og vél halvparten gikk ned på høykant mens jeg satt godt sammenkrølla i sofakroken og glodde på tv, nærme bestemt NRK.
Og yeppz..jeg sa både tv & NRK.. noe som de som kjenner meg godt veit at jeg vanligvis ikke gjør. Tv’n – ja.. men da er det som regel et eller anna på Netflix eller YouTube, eller en film på den gamle blueray-spilleren min.
Men altså, i går rota jeg meg jaggu inn på NRK. Jeg har jo hørt litt om denna nye serien “Ekspedisjonen” som går på fredagskveldene, men ikke gidda å brydd meg om den tidligere. Men så fikk jeg det for meg at jeg skulle sjekke den ut – og siden det allerede hadde gått 3 episoder måtte jeg ha Ekspedisjon-maraton hele kvelden for å få sett alle episodene, inkludert den nyeste.
For meg som er sååå glad i fjell og natur syns jeg faktisk det var en heilt grei serie, og tenker at yeppz, jeg skal få med meg de resterende episodene også etter hvert bare for å få sett den fantastiske naturen.
Og bare så det er sagt, det var ikke SÅ mye smågodt jeg hadde i den posen altså, men siden jeg ikke er vant med å spise så mye sånt endte det med at jeg blei skikkelig smågodt-kvalm altså… men gjett om det var verdt det, hehe.
Riktig god mårra og god torsdag alle sammen. Tenkte bare å stikke innom en snartur og gi et lite livstegn fra meg. Har jo ikke vært på bloggen sia søndag, så da er det kanskje på tide.
Det har vært ei god uke til nå, og dagene har bare flydd. Mandag hadde jeg koselig kveldsbesøk av go’venninna mi, tirsdag var jeg en tur innom fredagsdate-venninna på formiddagskaffe og så kom bålmannen min hit på ettermiddagskvelden. Og i går laga vi litt førjulsstemning rundt vogna nede i Lykkelia som jeg har valgt å døpe plassen.
Fra før av har vi jo laga gjerde og bord av paller, og satt en gammel trestige opp langs det største treet der – og jeg fikk skikkelig julekortfølelse av å se hvor flott det ble med fakkellys på bordet og lys i stigen.
Vi fikk arve et gammelt juletre samt masse lys hos snille brorsan, og jeg syns det ble sååå koselig.
Bålmannen styra og bala med å bygge oss et lite inngangsparti – selvfølgelig av paller, og selv om det ble litt for mørkt til at det vises på bildene ble det veldig trivelig inni den huken også da vi hadde pynta med resten av lysene vi arva.
Og i tilfelle dere lurer – selvfølgelig båla vi, hehe.
Okey..kanskje en rar måte å si det på, men nei, kjolesøndagen er absolutt ikke død.. tvert imot lever den i beste velgående og jeg truuur jeg kan telle på ei hånd de gangene jeg ikke har brukt kjole på søndager etter at jeg starta det konseptet for ganske lenge sia. Husker ikke nøyaktig når, men meiner det blir 2 år til våren.
Så mange søndager har kommet og gått, og mange kjoler har jeg hatt på – både inne i hus og heim, og ute i allslags vær i både hagen, fjæra og skauen.. jeg har bare ikke skrevet om alle tilfellene. Og nå er det søndag igjen, og tenker at i dag skal jeg vise frem kjolen min. Med tanke på at vinteren har gjort sitt inntog nå, og jeg i dag har laga sesongens første snømann som du kan lese om i innlegget HALLO vinter, ble det et naturlig valg å kle seg i den fine snømann-kjolen jeg fikk av bålmannen min i fjor.
I utgangspunktet var det jo meininga å ha detta som ei litt “fisefin” greie, men jeg oppdaga snart et par-tre ting.. ikke har jeg nok fisefine kjoler.. ikke har jeg nok mange fisefine kopper.. og ikke er jeg nok fisefin til å være fisefin HVER uke. Så nå er kjolegreia blitt min måte å gjøre søndagen litt ekstra spesiell på..og skal nå kose meg med en god søndagslunsj – som heller ikke er spesielt fisefin.
I natt har det kommet litt snø her.. hvit & kald.. men likevel herlig frisk og veldig velkommen. (..nei, æ har ikkje blitt steike, fette rape gal, hehe) For sjøl om jeg ikke er tilhenger av tonnevis med snø eller det uunngåelige holke- og/eller slapseføre, så syns jeg verden plutselig blei så mye reinere nå. Lukta av snø kilte i nesa og det var liksom så lett å puste når jeg tusla meg ut med mårrakaffen.
Og så gir jo snø oss en mulighet til å leke seg litt. Så etter at den første koppen med kaffe var satt til livs, heiv jeg meg til og laga denna forventningsfulle kar’n. Joda.. fingrene blei både stive og frosne – men oooh så morsomt det var, wohoooo.
Hvis æ kunne male med ord.. Da ville æ male dåkker et bilde av: frostklare vinternetter, der en blåsvart himmel er fylt av tusentalls stjerner som gnistrer om kapp, og en magisk, hvit måne sprer sølv over uberørt sne og rimdekte trær..
Og dåkker.. sommerens farga får vi fra blomstran – men vinterens farga ligg i fantasien vårres, så da er det bærre å ta fantasien i bruk tenker æ.
God mårra alle dåkker flotte folkan der ute. Håper natta har oppført seg og at dagen blir god. Her spratt auan opp i 6-tia, men skal nå innrømme at kroppen venta med å sprette ut av senga til en god time etterpå. Da blei nemlig kaffetrangen alt for stor, så jeg tusla meg ut på kjøkkenet og starta moccamasteren – og tok som vanlig dagens første kopp med kaffe ute i frisk luft.
Måtte ta meg en liten tusletur rundt inngangspartiet og det var reint koselig å stå ute og titte inn.
Det var enda skikkelig skjømt på utsida, månen lyste så vakkert og temperaturen bikka litt under på minussida. I det fjerne så jeg lysene fra Borkenes som vitna om at verden var på tur til å våkne til liv. Herlig! Så yeppz.. det har vært en god mårra her i alle fall.
Men nå er det frokosttid. Er “aleine hjemme” i helga, og tenker at kanskje jeg rett og slett tar frokosten ute i kozekroken i dag.. hmmm..
Yeppz, da er det fredd’an igjen. Fredags KVELD faktisk.. Herrefred og fader da som ukene flyr, på både godt og vondt. Og det nytter jo ikke å snike seg unna de heller, for de står jo der på rekke og rad å venter på en, enten man vil eller ikke.
Og apropos på rekke og rad.. det er faktisk medblogger Utifriluft sin helgeutfordring denna gangen. Så her kommer litt mer på rekke og rad fra meg.
En haug med kjuker på rekke og rad oppover en trestamme.
Akkurat nå er jeg nede ved vogna og koser meg. Det har vært en fin dag med forholdsvis godt vær, og jeg har bl.a klart å være litt kreativ. Tok rett og slett å henta meg litt granbar som jeg la i bunnen på ei plastskål, helte på litt vann og dekorerte på toppen med sånne gjenbruks-isterninger (regner med dere skjønner hva jeg mener). Det kjekke med de er jo at de er laga for å fryses, og dermed tåler de nok å stå ute i vinter.
Ellers har jeg og bålmannen min holdt på med litt kosejobbing her nede. Det vil si at vi har småpjuska litt for å klargjøre til vinteren, og er i gang med å lage platting og trapp med et lite overbygg.
Okey.. da har det plutselig gått over ei uke sia sist jeg var innom bloggen – både for å lese og poste. Og akkurat DET blei jo litt feil da, for jeg hadde absolutt ikke tenkt å holde meg borte. Men akk ja – sånn blir det nå bare. Det er så sabla mye rart som foregår både i hauet mitt og rundt meg for tida, og jeg må bare krype til korset og innrømme at jeg er dønn sliten både mentalt og fysisk – og på toppen av alt er jeg midt inni en periode der jeg bryr meg ekstremt lite om alt som har med sosiale medier å gjøre.
Men hvordan det nå er og ikke er, her kommer ei bittelita oppdatering fra uka som har gått.
Det første jeg vil starte med å fortelle er om en utrulig kul rundtur i nærområdet mitt som jeg og bålmannen min gikk på onsdag i forrige uke, der halve strekninga var langs en gammel, gjengrodd ferdselsvei mellom Vika og Salen her i Kvæfjord. Den gamle veibiten er merka med rødt, resten av ruta med blått.
Vi starta med å snike oss over et gjerde rett overfor brorsan sin eiendom og opp over et jorde, før vi traska oss videre langs Hesteveien som så ut til å engang ha vært en flott vei gjennom skog og mark.
Vi møtte til og med på mange rare men koselige figurer på turen.
Enkelte steder var det veldig gjengrodd og veien veksla mellom å være ganske brei til å være bare en smal sti her og der. Men det var lett å gå, og enkelte steder var det også en fantastisk utsikt.
Ikke så alt for lange biten før vi var ved veis ende langs den gamle veien, stoppa vi ved ei koselig lita steinbru og tok oss en liten matbit før vi traska oss ned til bebyggelsen. Deretter fulgte hovedveien tilbake – og avslutta en fantastisk ettermiddag med å koke oss rømmegrøt og spise spekemat.
Og sååå – jo, på torsdag var vi bl.a nedom vogna en tur og satte opp et pallegjerde og laga oss middag.
På fredag føyk vi tilbake til fjorden og om kvelden pynta vi litt med Halloween-stæsj hist og her ute, og hadde ei stille og rolig feiring for oss sjøl foran bålet. Det var et fantastisk vær, og vi fikk til og med besøk av ho Aurora som dansa så vakkert for oss utover kvelden og natta.
Lørdag var en rolig dag og jeg trur ikke jeg tok et einaste bilde. Søndagen regna det, men vi tok oss likevel tid til en koselig trasketur opp i marka og varma oss noen brødskiver over et knitrende bål.
Og denna uka? Vel – mandag styra vi med en del ting i fjorden.. og tirsdag surra vi oss tilbake til meg. Og nå er det jaggu rukket å bli onsdagskveld alt. Bålmannen har styra med sitt – og jeg med mitt her.. og “mitt” er blant annet å steike opp litt elg-kjøttkaker og pakke vekk alt av Halloweenpynt og få frem novent-pynten. Nå er det vel ikke alle av dere som kjenner til begrepet Novent, men det er faktisk et ord som har eksistert i over 10 år og kombinerer ordene november og advent. Her er hva jeg fant på Google:
“Konseptet «novent» er en tradisjon som en privatperson (Susanne Malmqvist) kom opp med rundt 2014. Novene beskrives som en «ikke-tradisjonell forsprang på julefeiringen før første advent» der måneden «november» og ordet « advent » kombineres. Tanken er at man starter med adventspynt og noen ganger til og med julepynt allerede i november. Som fenomen har novene hatt en relativt stor innvirkning på 2020-tallet.”
Så yeppz, jeg syns det konseptet hørtes helt flott ut jeg og begynte å markere novent for et par år siden. For meg går det mest i hvitt og sølv nå da, og så bygger det seg gradvis opp til å gå over i lilla når det nærmer seg advent – og deretter – Oh jul med din glede, hehe.
I dag har jeg vært på tur!! Jaha.. og hva så? Jeg er jo på tur støtt og stadig tenker du kanskje nå. Og joda, det har du rett i.. men i dag har jeg vært på en tur jeg aldri hadde trodd jeg skulle få oppleve – nemlig en fjelltur sammen med broren min.
De fleste av dere kjenner ikke broren min anna enn at han er “brorsan” som støtt og stadig har trådd til når jeg har hatt problemer med spesielt bilene mine. De av dere som kjenner han privat veit jo at han har en del helseutfordringer – deriblant kols som er en kronisk lungesykdom som fører til bl.a redusert lungefunksjon. Og det som er greia – og som har gjort at jeg aldri hadde trudd at han og jeg skulle gå på fjelltur sammen mer, er at kolsen har bare krevd mer og mer av han både av pust/kondisjon og muskelstyrke. Ved siste måling hadde kar´n kun 23% igjen av lungekapasiteten – og likevel har han bestemt seg for å kjempe imot og begynne å bevege seg mer for at musklene i beina ikke skal svekkes totalt.
Så i mårres ringte han meg og lurte på om jeg ville “slepe han med” på tur – noe jeg selvfølgelig ville – og etter eget ønske fra brorsan skulle vi prøve oss på Keipen, et ganske lettgått turmål på ca 3 km t/r ikke så langt unna Harstad. Og når jeg sier lettgått er det mynta på de som er høvelig oppegående i både kondis og muskulatur. Broren min hadde ikke heilt trua på at han ville komme seg helt opp, og jeg skal innrømme at jeg også var liiitt skeptisk – men likevel hadde jeg all verdens tro på at den turen lot seg gjennomføre bare man tok tida til hjelp, og med den avtalen om at det er ingen skam å snu om det ikke går, starta vi på vandringa oppover.
Som dere ser var det litt snø hist og her, og jeg kan skrive under på at det var skikkelig gjørmete enkelte steder, men vi tusla oss sakte men sikkert oppover. Sånn godt og vél halvveis ble det en aldri så liten kaffepause og litt energipåfyll, før vi fortsatte med godt mot.
Og joda, det var mye pusting & pæsing og ørten små stopp underveis, og det tok sin tid – men veit dere hva? Han klarte det! Vi valgte å stoppe ved Keipvatnet litt nedfor varden som dere kan skimte på toppen, for det var en skikkelig isvind og tykjekaldt der oppe.
Men de få meterne har jo absolutt null betydning. Han kom seg opp på Keipen Sør, og jeg er sååå sinnsykt stolt av broren min at dere aner ikke. Fy faen for et pågangsmot si bærre æ ❤️
Wow.. mandagsdikt ja. Husker dere de? Vel – det er ei stund sia nå – for sjøl om jeg har posta ett og annet dikt hist og her er det faktisk nesten hele 2 år siden jeg slutta med de såkalte mandagsdiktene. Kreativiteten og ikke minst inspirasjonen på det området har vært mer eller mindre fraværende hele denna tida – og jeg skal ikke skryte på meg at det blir å komme ett eller flere dikt fra meg hver mandag fremover nå, men akkurat i dag hadde jeg lyst til å poste et som jeg skreiv for et par uker siden.
Tanker i natta.. et hode som ikkje vil finne fred. Ravnsvarte tanka forkledd som glitrende lykkebobler kommer trillende inn i et slitent sinn som perler på ei snor. Bobler som leker sisten med fornuftens spede stemme før de til slutt sprekker og viser meg sitt sanne, groteske fjes. Sannhet? Løgn? Skal? Skal ikke? Alt viker fornuftig.. men ingenting gir mening.. Tanker i natta..
