Da er det endelig fredag og jeg må bare si at det er vel lenge siden jeg har gleda meg så mye til fredag og helg som jeg har gjort denna uka altså.

Og yepp, bålmannen har en stor del av “skylda” for det. Men i tillegg til han, gleder jeg meg sykt til å treffe alle dyrene også. Ikke mindre enn 6 i tallet… 2 høner, 1 hane, 2 katter og 1 kanin. Tenk så heldig jeg er som har alle disse både tobeinte og firebeinte i livet mitt da. Jeg tenker at det kommer virkelig til å bli et gledelig gjensyn.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ro-kokoo – fordi hun er heilt kokoo til tider. Om ei høne kan ha ADHD er det ho, altså. Yngste høna av de to og den som har lagt nydelige, lyseblå egg til oss i vinter.

Katla, ei meget spesiell dame med temperament som vulkanen med samme navn. Hun har hatt en pause fra egglegginga, men er nå starta på´n igjen og gir oss vakre, rosa egg.

Så er det hanen Gåvekkogvær som fikk navnet fordi det er en naturlig reaksjon å rope til han når han galer som værst, hehe. En staut kar som tar veldig godt vare på tuppene sine.

Av de firbeinte er det Solan, gammelgubben sjøl. Så utrulig kosete, god og snill.. og ikke så reint lite klumsete, hihi.

Så er det “sjefsbitcha” og “snerpa” vår, Selfine.. eller Selfie som hun kalles til daglig. Ei herlig kruttønne av ei katt med verdens største hjerte, som veit nøyaktig hvordan ting rundt henne skal være, og som ser ut til å ha som livsoppgave å passe på at alle er snille og greie mot matfar.

Og til slutt flotte Shadow, nykommeren i vår lille familie. Så tillitsfull og god at det er ei rein lyst. Er det feil av meg om jeg sier at foruten bålmannen min er vel han den jeg gleder meg  mest til å se igjen? Næh, trur ikke det gjør meg til en dårlig person.

Så ja, jeg er veldig glad for at det endelig er fredag og helg, og til å få se igjen alle mine-sine.
Men før jeg setter meg i doningen og freser av sted, skal jeg ta et lite skippertak her i mini-hjemmet mitt sånn at det ser bra ut når jeg kommer tilbake neste gang. Er ikke SÅ mye å ta tak i da, men det sier seg sjøl at når man bor på under 15 m² vil det automatisk hope seg opp litt her og der. I tillegg er det jo ting & tang jeg skal huske på å ta med meg bortover til fjorden (som skittentøy), så joda – har litt å gjøre før jeg tar helg.

I går skreiv jeg i innlegget Kveldstanker litt om planene mine for i dag. Jeg skulle bl.a ut for å handle inn litt matvarer fordi guttungen skulle komme på middagsbesøk etter jobben i dag. Så derfor tenkte jeg at siden jeg skulle få selskap utover ettermiddagskveldinga, var den store masterplanen min å holde meg under dyna lenge-lenge i mårres så jeg skulle være skikkelig uthvilt når besøket kom.
Jau dæven!! si bærre æ. Våkna klokka 4 og var lys våken. Prøvde å korre meg under dyna, men niks – hauet ville absolutt ikke la seg sløve ned igjen. Jaja, da var det bare å komme seg ut av sengklærne og inn i koseklærne, og sette på kaffevann. Mens jeg satt der og nøt den første koppen med rykende varm mårrakaffe, titta jeg ut gjennom vinduet – og så DEN fantastiske stjernehimmelen. Selv om gradestokken bikka 17 minus da jeg sto opp, klarte jeg bare rett og slett ikke å la være å prøve meg på litt fotografering i de tidlige morgentimer. Blei ikke så himla bra da, men jeg storkosa meg uansett der under stjernene.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Skal ikke skryte av at det var særlig varmt inne heller akkurat da jeg kom inn igjen, litt over 16 grader bare, men som dere veit bryr jeg meg ikke så veldig. Jeg tente masse lys, og etter hvert steig temperaturen inne i takt med at den sank ute, og rundt klokka 8 var det -19,5 ute og 18,9 inne.

Men nok om de dærre svartens temperaturene, de styrer man ikke over uansett. Så tilbake til dagen i dag som ikke ble som forventet. Etter at jeg da våkna og sto opp mange timer før jeg egentlig hadde tenkt, og de første koppene med mårrakaffe var tatt, ble det tid for frokost.

Og etter hvert surra jeg meg opp til brorsan og lånte dusjen før jeg gikk laus på å varme opp bilen og skrape den fri for is. Det vil si, før jeg kom meg så langt kom sola på besøk for første gang i år. Det kan du lese om i det forrige innlegget mitt, Åh så glad æ blei.
Etter dusjing og bilrute-skraping kjørte jeg meg en trivelig tur heilt bortover til Evenskjer og tok mesteparten av handlinga der. På returen stakk jeg innom den lokale butikken på Borkenes også, fordi jeg ikke hadde funnet alt jeg skulle ha på de andre butikkene. Deretter var det bare å surre seg hjem igjen. Så langt, alt vél. Men trur dere jaggu ikke dagsplanene sklei mer ut en at jeg ikke fikk sove lenge? Joda, planen om at guttungen skulle komme til middag gikk til svartens. Mens jeg var ute å kjørte, kontakta han meg for å melde avbud. De hadde nemlig fått inn et oppdrag på en stor jobb som gjorde at han dessverre må jobbe overtid i dag. Akk ja! Sånn går no dagan.

Men selv om dagen ikke ble sånn som jeg hadde forventa, sitter jeg nå her i ensom majestet og storkoser meg. Vogna som var blitt temmelig nedkjølt mens jeg var ute på shopping har nå fått en god innetemperatur, nesten 21 grader, og jeg bytta ut wraps-middagen med kyllingvinger og surdeisbrød m/rørossmør. Nydelig godt.
Selvfølgelig kjipt at kar´n ikke kunne komme likevel, men sånn er livet. Jeg er bare så utrulig glad for at han har en god jobb der han trives.

I dag så jeg sola for første gang der jeg bor nå. Den kom krypende inn gjennom det både skitne og oppskrapa soveromsvinduet mitt litt over 9 i mårres, og var et fantastisk skue. Jeg har jo sett sola i massevis alt i år, men ikke her – så det var virkelig noe eget.

Åh så glad æ blei da æ så den ❤️ Måtte selvfølgelig rase ut for å knipse et par bilder til.

Fantastisk, ikke sant?

Jada, da er det kveld igjen – den nest siste her i vogna for denna gangen. Har ikke sett bålmannen min på snart to uker, så jeg skal ta meg en tur til fjorden på ubestemt tid på fredag. Trenger jeg å si at jeg gleder meg?

Men det er da altså ikke før på fredag. I mårra skal jeg ut og farte litt med Anti. Bare sånn liten kosetur som inkluderer en tur på butikken, for jeg får middagsbesøk av guttungen etter jobb og tenker at daaa bør det handles inn litt. Nå er planen å gå for den vanlige retten vår – wraps med kebabkjøtt, men det er ting jeg ikke har her i minihjemmet mitt. Så altså, i mårra blir det litt shopping.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Eller må jeg bare si at jeg er ekstremt fornøyd med dagen min. Som jeg skreiv i det forrige innlegget mitt, starta jeg prosessen med å rydde litt opp i de mentale boksene mine – og det har gått over all forventning. Sånn helt seriøst fikk jeg meg flere AHA!-opplevelser når jeg satte meg ned og bevisst tok tak i ting jeg innerst inne visste jeg hadde feilplassert følelsesmessig. Oppryddinga er langt fra ferdig, men jeg er som sagt strålende fornøyd så langt.

Tja.. det var noen kveldstanker fra meg.
Sitter å koser meg i pysjmodus i sofa, og tenker at nå skal jeg hive meg på kveldens Quiztopia, deretter skal jeg faktisk finne meg noe lett å tygge på – deretter blir det å krype opp i senga og titte litt på Bones. Har sett den før, men syns det er en bra serie og har derfor ingen problemer med å se den på nytt.

Juppsiyeppz, that´s all for now folks. Ha en riktig flottersfin kveld videre alle sammen ❤️ vi ses når vi ses.

Mentale “bokser” er veldig kjekt å ha. For meg føles det som om det er én stor boks – tenkeboksen, med mange små følelsesbokser innvendig. En for gode minner, en for dårlige..en for sorg, en for glede, en for egenverdi, en for selvutsletting, en for stolthet, en for hovmod, en for skam, en for kunnskap, en for.. ja jeg trur dere skjønner hva jeg mener. I tillegg har jeg en egen traumeboks,

Greia, i alle fall for meg er at disse mindre boksene står hulter til bulter inni den store tenkeboksen, og noen ganger kan jeg faktisk ha det for travelt med å få en følelse på plass, noe som resulterer i at den havner i feil boks. Jeg meiner, det har skjedd mer enn én gang i livet at det har oppstått situasjoner og ord har blitt sagt som jeg har tolka feil i øyeblikket og latt det bli en negativ tanke.. ja noen ganger har det rett og slett blitt en “surke-tanke” også, som naturlig nok har havna i surkeboksen. Mens den egentlig – med litt ettertanke skulle havnet i en av de positive boksene. Har jeg da i etterkant gått tilbake og putta den surkete tanken i den boksen den faktisk hørte hjemme? Vel, noen ganger – men absolutt ikke alltid. Og omvendt. Jeg har mange ganger mistolket situasjoner og ord som er blitt sagt, og trodd at det var noe positivt som skjedde, og har lagra det som noe bra.. mens det i etterkant har vist seg at det var absolutt ikke en positiv ting for meg, og jeg har da brukt opp mot år på å gå rundt og tenke positive tanker om mennesker som ikke har fortjent min lojalitet. Ja til og med traumeboksen har jeg nok brukt feil til tider, for jeg har jobba med mine egne traumer i så mange år at de aller, aller fleste er blitt redusert til aksept – og for meg er det å oppnå aksept for noe en veldig positiv ting. Men har jeg flytta de følelsene over i rette bokser? Igjen – nei ikke alle.
Jeg kjenner også på for min egen del at flere av disse minste boksene hører hjemme oppi hverandre. Som boksene for alt det positive, altså glede, egenverdi, den gode stoltheta, aksepten.. alle disse kunne fått plass i boksen for gode minner.. resten i den for dårlige. Tenk så oversiktlig tankene mine kunne blitt da.. eller?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vel, jeg har i alle fall veldig lyst til å teste det ut, så i dag skal jeg starte ei mental opprydding. Yepp, jeg skal ta ei skikkelig vårrengjøring i tankeboksen min og sortere følelsesboksene, inkludert traumeboksen så godt jeg kan.. og håpe på at når jeg er ferdig med jobben vil jeg være flinkere til å putte tankene og følelsene mine på rett sted.. og at det ikke ender opp med tankeboksen som med klesskapet.. uansett hvor mye jeg rydder der, blir det et salig kaos igjen like fort, hehe.

Noen av dere husker kanskje at jeg og bålmannen bokstavelig talt fant en liten kanin for noen få uker siden? En herlig og myk liten dvergvedder som vi valgte å kalle Shadow både fordi vi ikke visste om det var jente eller gutt, og fordi han var mest som en skygge sammen med oss de første timene.. Vel, veit du ikke hva jeg snakker om kan du lese innlegget En liten rømling? Eller menneskelig grusomhet?. Men til dere andre – her er ei kjapp, lita oppdatering om Shadow.. “skyggen” vår.

Finingen hadde time for en helsesjekk onsdag i forrige uke, og siden jeg var opptatt med ting her hos meg sjøl blei det til at bålmannen min dro til dyrlegen med han aleine. Og her er “dommen”.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Usedvanlig rolig og tillitsfull hann, mellom 3 og 5 år, litt tynn men ellers i godt hold. Ikke kastrert eller chippa – og det siste betyr da at vi har absolutt null mulighet til å få vite hvem som egentlig eier han.. om det var et uhell eller med overlegg at denna vakre skapningen kunne endt sine dager på en iskald rasteplass.

Bålmannen fikk de til å klippe klørne hans mens de likevel var der, og hvordan det nå enn er eller ikke er – Shadow er kommet inn i livene våre nå, og her skal han få lov å være og ha det trygt og godt resten av sitt liv.

I dag starter jeg dagen innomhus, med haugevis av tente, levende lys.

Det er kaldt igjen.. både ute og inne. Faktisk våkna jeg av at det var kaldt, og når jeg så på gradestokken tenkte jeg at det var jaggu ikke rart at jeg fraus litt. Det var -12,9 ute og bare 16,7 varme inne. Og det er litt for lite, sjøl for meg. Jeg har vært bortskjemt med ca 22 grader inne den siste uka, såååeh.. her var det som sagt bare å tenne lys og hyre på seg ullester, pulsvanter og den store, deilige kosegenseren min med hette.

Som dere veit må jeg opp til brorsan for å gå på do, og jeg må bare si at så lenge det ikke er snøstorm gjør det meg absolutt ikke noe om det er kaldt. Det var så utrulig vakkert ute i mårres, med rimdekte trær som glitra som små stjerner rundt meg. Jeg ble så fascinert at jeg bare MÅTTE prøve å ta et bilde. Dessverre vises ikke sølvglitteret på trærne sånn som jeg så det, men likevel.. vakkert var det.

I skrivende stund er temperaturen stigende både på utsida og innsida, men jeg trur nok at jeg skal holde meg innomhus i alle fall ei god stund utover dagen sånn at jeg kan la lysene brenne og avgi varme.

Og i tilfelle du skulle lure – nei, jeg angrer ikke på at jeg flytta inn i vogna. Kulde er null problem. Jeg er vant til å fryse til tider, og så lenge jeg har det varmt på hodet, hender og føtter – og gjerne en kopp kaffe mellom hendene storkoser jeg meg.

Ha en riktig flottersfin tirsdag da, alle sammen ❤️ vi ses når vi ses.

I slutten av april 2024 postet jeg mitt første innlegg for å fortelle historien om bestevenninna mi Åshild og hennes samboer, forlovede og etter hvert ektemann Ivar som fikk diagnosen ALS i februar samme år. Jeg har fulgt dem på godt og vondt, og med jevne mellomrom skrevet om livene deres og kampene di har kjempa her på bloggen – og i dag kommer det aller siste innlegget om dem. For den 24 januar i år – kun 2 år etter at diagnosen ble stilt var kampene over, og Ivar sovnet stille inn med sine aller nærmeste rundt seg.

Torsdag 5. februar kl.12.30 ble Ivar stedt til hvile, og det var en utrulig vakker seremoni i Trondenes kirke.
Som forventa var det mange som kom for å vise sin siste respekt overfor mannen med det store hjertet, som bestandig var villig og klar til å hjelpe til der det trengtes. Det ble holdt taler – ispedd en stor dose humor, noe jeg trur Ivar ville satt veldig pris på da han var en humørspreder og spilloppmaker til de grader. Til og med på bildet her ser det ut som om han pønsker på “faenskap”.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ei munter historie som ble delt var en gang Ivar hadde vært ute på en jobb med mye overtid og skipperen der ba han om å skrive en ekstra time for godt utført arbeid. Ivar sa at det var ikke nødvendig da han alt hadde ført opp lunsjpausen og dermed var kommet på 24 timer på jobb. Gjør ikke noe, sa fyren – før opp en time til du.. og dermed er vel Ivar den eineste personen jeg veit som har klart å få døgnet til å bli 25 timer.

Etter en som sagt vakker seremoni fulgte vi alle sammen Ivar til sin siste hvile.

Jeg er så utrulig imponert over Åshild som har stått rakrygget ved Ivars side gjennom sykdommen. Hun er nok den sterkeste personen jeg kjenner, og jeg er utrulig stolt over at jeg har hatt tilliten fra de begge til å dele livene deres her.

I stedet for blomster ønsket familien at folk skulle donere noen kroner til Norsk Folkehjelp som var en stor del av Ivars liv gjennom mange, mange år. Og om noen ønsker å være med på å støtte opp om en fantastisk organisasjon, kan dere vipse eller sette det inn på en konto:
VIPPS: 101590
KONTO: 4730.15.24516

Har du ikke fått med deg historien om livene deres, finner du alle innleggene under her:

ALS – i dødens grep. Del 1, det hele begynner.
ALS – i dødens grep. Del 2, det går skremmende fort.
ALS – i dødens grep. Del 3, mye har skjedd
ALS – i dødens grep. Del 4, perspektiv
ALS – i dødens grep. Del 5, så tar jeg deg til ekte 

Ønsker du å hjelpe til for å raskest mulig finne en kur for denna møkkasykdommen, kan du støtte opp om forskningen ved å vipse noen kroner til ALS Norge på vipsnummer 10282

Jepp, da blei det jammen et lite innlegg til fra meg i dag. Det er jo helg, jo..noe som betyr ei ny helgeutfordring fra medblogger Utifriluft, og temaet denna gangen er UKLART.

Det er jo mye som kan være uklart, da.. fra tale og kroppsspråk til vannkvalitet og utsikt gjennom et vindu. Og selvfølgelig fotografier da. Jeg skal innrømme at når jeg er ute på fotojakt sletter jeg som regel bilder som er blitt uklare for å frigjøre lagringsplass. Derfor var det null uklart å finne i mappene mine, så da var det bare å traske seg en liten ettermiddagstur og knipse noe uklart.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ja og så sneik det seg med et gammelt bilde der ikke alt er uklart – kun bakgrunnen.

God langt-på-dag folkens..da er det plutselig blitt lørdag, og det er vel på tide å komme innom med et lite innlegg igjen. Det har vært gode dager denna uka, og jeg tenker at det er bare å nyte livet mens man kan. Jeg trur hardnakka på at det er mulig å dra noe positivt frem av de aller fleste situasjoner, og om man klarer å se de gode øyeblikkene og kan kunsten å nyte de, skaper man mange, gode minner man kan se tilbake på når verden ypper i trynet på en.

I januar 2023, altså for litt over 3 år siden begynte jeg å føre en månedsjournal, der jeg noterer ned høydepunktene av hva jeg har foretatt meg i løpet av en måned, så jeg kan gå tilbake og sjekke for et bra liv jeg faktisk har hatt. I tillegg til det skrevne ord rommer den boka små, fysiske minner – fra fjær & klistremerker til pakkelapper og brev.
Her er et par, små eksempler.. litt fra februar for da 3 år siden, årsskiftet 24/25 og litt fra mai & juni for 2 år siden.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nytt av året er at jeg har begynt å føre dagbok for å notere ned litt mer dagligdagse ting, som små opp & nedturer, vær & vind… Detta for å få litt “kjøtt på beina” når jeg går tilbake i tid for å minne meg sjøl på at et døgn på 24 timer er ALDRI bare ille.. og at mine egne valg i løpet av dagen har så utrulig mye å si for min egen både fysiske og mentale helse.

Så tilbake til uka som har gått.
Det har vært ei skikkelig god uke med litt tøffe innslag. Jeg var i begravelse på torsdag, og den var tøff. Men likevel så utrulig vakker. Akkurat den dagen skal jeg ikke skrive om akkurat nå, den fortjener å komme i et eget innlegg i løpet av neste uke.
Men altså, uka har vært veldig fin. Det har vært forholdsvis mildt og fint her, med litt nysnø – men ingenting som har hatt ei negativ innvirkning på humøret mitt. Så jeg har vært veldig mye ute og konsentrert meg om å nyte øyeblikkene. Gått turer og båla stort sett hver dag.

Det var litt fra uka mi så langt. Hva dagen i dag bringer gjenstår jo å se. Det er blitt kaldere ute, -11,1 når jeg sto opp og -10,7 i skrivene stund. Det vil si at det er veldig klart og flott ute, så sjøl om det kanskje ikke blir de enorme, fysiske utskeielsene blir jeg nok i allefall å tusle meg litt utenfor døra. Dessverre er ikke sola kommet hit enda – men det nærmer seg, bare seee.. kun snakk om noen få meter før den kommer på vogna. Gjett om jeg gleder meg.

Ha en riktig flottersfin lørdag nå da ❤️ vi ses når vi ses.