Å nå målan sine er ikke gjort med et fingerknips. Jeg tenker at å ta en dag om gangen og “skynde sæ sakte” kan gjøre reine miraklan til slutt.
Fantastiske Nontind
I går var det enda en nydelig dag i nord, så jeg og bålmannen min bestemte oss for å ta oss en aldri så liten fjelltur. Og etter litt om og men bestemte vi oss for Nontinden, en fantastisk topp på 645 moh i Harstad kommune. Jeg skal ikke “skravle” så mye om hva og hvordan, annet enn å si at vi tok livet med ro og kosa oss max med mat og drikkepauser både oppover og nedover…og så lar jeg heller bildene tale for seg selv.
Det var rett og slett en herlig tur sjøl om det var steike tungt i støytan, og vi traska i fjellheimen så lenge at det var begynt å bli skjømt før vi kom oss ned til bilen igjen.
Fantastiske Nontind si bærre æ – den toppen blir æ nok aldri lei.
Livet i vogna – å lage mat kan noen ganger være et lite puslespill.
Heisann-hoppsann alle sammen. Her kommer et lite innlegg i “serien” livet i vogna.
I dag tenkte jeg at jeg skulle skrive noen ord om det å lage mat her – noe som av og til kan være ei lita utfordring. Ja faktisk beint ut til tider et lite puslespill for å få lage alle rettene til et måltid. Jeg har nemlig bare EI kokeplate, hehe.
Sånne enkle ting som å koke egg er jo ikke ei utfordring i så måte. Likevel er det litt mer jobb med det enn man skulle tru. Sist jeg kokte egg var for et par dager siden. Da starta jeg mårran med å hente vatten oppe hos brorsan samtidig som jeg brukte badet.
Deretter kokte jeg selvfølgelig eggene på vanlig måte – med unntak av at siden kokeplata er gammel og sliten koker jeg opp vann på vannkokeren først som jeg heller i en kjele – da går det sååå mye kjappere å få kokt opp vannet på plata etterpå.
Når eggene så er ferdig kokte står det en kjele med iskaldt havvann og venter på utsida, så jeg kan få kjølt de ned raskest mulig. Så igjen – det er ikke ei utfordring, bare litt mer jobb.
Men så var det de litt større måltidene, som da vanligvis betyr middag.
I går hadde vi brorsan nede her på lutefisk-middag, og jeg rodde måltidet i havn ved å gjøre ting på følgende måte:
Først stekte jeg baconet ferdig og lot det stå kjølig etterpå.
Deretter heiv jeg potetene på kok, og når de var nesten ferdige satte jeg likegodt kjelen på varmeovnen og lot de trekke seg ferdige mens jeg jobba med resten av måltidet.
Og neste på lista var erterstuingen. Den kokte jeg ferdig og satte under lokk på varmeovnen ved siden av potetene, og så var det bare å røre inn litt smør og sukker ved servering.
Til slutt var det fisken som jeg la på rist og dampet i 10-12 minutter. Og når alt var klart heiv jeg steikepanna med baconet tilbake på plata så jeg kunne frese det opp litt mens jeg satte resten av maten på bordet – og VOILA!! Årets første lutefiskmiddag var klar til å nytes.
..hva er RØDT, HVITT og BLÅTT – men ikke et flagg?
Ja si det! Når jeg så medblogger Utifriluft sin helgeutfordring denna gangen og så det sto Rødt, hvitt og blått med store bokstaver tenkte jeg automatisk på flagget vårt. Men så hadde dama jaggu poengtert under at det skulle IKKE være et flagg. Hmmm.. da måtte jeg begynne å riste litt liv i de små, grå for å finne på noe lurt. Og her er det jeg endte opp med.
Rød(ish) brøytestikke med hvit(ish) refleks mot en blå himmel.
Og en gammel, sliten kakeboks som fungerer som fuglehus.
Yeppz..dett var dett ❤️🤍💙
Når verden males rosa
Akkurat nå har vi gode dager i nord, med både sol og blå himmel..og når den grytidlige mårrasola titter over horisonten så seint på året, maler den verden i fantastiske, rosa nyanser. Bare se her.
Fantastiske naturen altså ❤️
Til ettertanke..
Tenker at dette er så sant som det er sagt..eller skrevet. Og med det ønsker jeg dere alle en riktig fin fredagskveld – uansett hvor du er eller hva du gjør.
Skikkelig happy
I mårres våkna jeg opp til -1,5 grader ute. Yeppz, vi har hatt årets første frostnatt og personlig blei jeg skikkelig glad. Jeg elsker den skarpe, “crispy” lufta når vinteren gir et varsko om at den er på tur, men høsten enda har overtaket. Det river litt i nesa og lukter så innmari godt. Rett og slett fantastisk. Så ja, jeg blei skikkelig happy, og tok meg en liten fotorunde rett utenfor døra før jeg satte meg ned med mårrakaffen og så på at dagen våkna rundt meg.
Testing-testing..
Når det begynte å nærme seg middagstid i går, fant jeg ut at jeg skulle teste ut en rett i koppen-variant som jeg ikke har smakt før.
Det er ikke bestandig at jeg orker de store måltidene, og da er en sånn kopp med suppe nok..pluss at i går venta jeg kar’n min bortover, og tenkte at vi kunne heller spise et større måltid sammen når han engang var kommet.
Når det kommer til smaken må jeg bare si at jeg ble positivt overrasket. Den var litt sterk og hadde faktisk mye smak, så den skal jeg nok kjøpe flere av. Nå er jo sånne posesupper temmelig ultraprossesert, men av og til går greit. Og på toppen av det hele blei det jaggu såpass opplett akkurat da, så jeg kunne faktisk nyte suppa mi ute i frisk luft. Herlig!
Utrulig nok holdt regnet seg unna og det var antydning til blå himmel størsteparten av ettermiddagen og hele kvelden.
Ja tenke seg til, det var faktisk stjerneklart når det var på tide å køye. Herlig!
En skjemme-seg-sjøl-bort-dag må til
Egentlig hadde jeg tenkt å komme innom her i går ettermiddag for å fortelle dere litt om hva jeg styra med etter at jeg hadde posta innlegget mitt om ei av de bedre mårrastundene mine. Men når jeg først var kommet meg hjem og hadde fått spist meg middag, “kolapsa” kroppen igjen sånn som den av og til gjør når jeg spiser spesielt varm mat – og da ble det bare sløving i pysjmodus resten av dagen.
Men altså.. etter den koselige mårrastunda mi aleine borti gapahuken, ble det bytur sammen med brorsan. Jeg skulle ut å jakte på ny pysjbukse fordi favorittbuksa mi nå er blitt så tynnslitt at man kan nesten se tvers gjennom den enkelte steder. Og når det viste seg at han også hadde et ærend i nabokommunen, dro vi likegodt sammen. Vi starta på det jeg fremdeles kaller Kanebogensenteret, nemlig Thon Senter Kanebogen, og mens jeg var innom Nille en liten tur og snoka på tilbud satt brorsan og kosa seg i midtgangen.
Deretter blei det litt trasking rundt om på senteret, og både favorittstedet mitt Søstrene Grene og Cubus fikk meg til å gløtte litt på lommeboka, hehe. Søstrene Grene kunne nemlig friste med et par-tre småting som jeg følte kunne være utrulig nyttig i vogna, og sistnevnte hadde faktisk pysjbukser etter min smak. Og når de også hadde sånn derre 3 for 2-tilbud, ja da var jeg egentlig ikke sein om å slå til.
Deretter blei det en enkel lunsj på oss på Jordbærpikene. For en sånn derre skjemme-seg-sjøl-bort-dag har vi alle god av til tider. De hadde dessverre ikke favoritten min – surdeigsrundstykke med brie og tomatmarmelade, så jeg endte med en grov bagel-sak med ost og skinke i stedet. Og selvfølgelig kaffe.
Deretter blei det litt forflytting på oss til Biltema hvor jeg endelig fikk knødd meg til å investere i en ny latmannsarm. Min knakk nemlig for ei tid tilbake.
Etter å ha surra oss litt rundt om kring og avslutta shoppingturen på Europris var det tid for å sette nesa hjemover igjen. Og resten av dagen? Ja det veit dere.
Ei av de bedre mårrastundene
Som dere kanskje har fått med dere, så regner det igjen. Skikkelig øse-pøse-regn, og sånn har det nå holdt på i flere dager. Det høljer ned, og da frister det ikke akkurat til å traske så mye ute. Jeg er jo heldig siden jeg har en skikkelig flott kosekrok med tak over her, sånn at jeg kan sitte trygt og godt der mens jeg inntar både mårrakaffen og frokosten. Men seriøst – i dag fikk jeg nok. Når jeg våkna i 6.30-tia tromma det fremdeles godt på vogntaket, og jeg tenkte med meg sjøl at “djiiisess Helene, du kan ikke fortsette å la det forbaska skjitværet bestemme dagene dine”.
Så med mottoet om at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær fant jeg frem ei rimelig vanntett jakke, smurte meg litt frokos og fylte koppen min med glodheit kaffe og satte på dør mot en flott gapahuk som ligger litt over 1 km unna der jeg bor.
Det var en skikkelig forfriskende tur i regnværet, og det var fantastisk deilig å sette seg ned når jeg kom frem og bare nyte utsikten og livet. Faktisk blei det ei av de bedre mårrastundene mine på veldig lenge.
Etter hvert blei det litt opplett, og da tusla jeg meg en liten runde rundt gapahuken med kaffekoppen på slep. Jeg har vist dere noen få bilder fra denna plassen før, bl.a i innlegget FOR EN DAG og det er en flott gapahuk som til og med har en skikkelig bra utedo.
Jeg knipsa noen få bilder på turen innover også, og som dere kan se så er det temmelig bløtt der man skal gå. På et område så det faktisk ut som om veien konkurrerte med den viltre elva som fossa så stor og flott nedover.
Etter ei god stund tusla jeg meg hjemover igjen, skikkelig fornøyd både i magen og hauet. Og nå er jeg snart på farta ut igjen, men denna gangen på fire hjul. Hvem vet, kanskje jeg stikker innom seinere i dag og forteller dere hva jeg har bedrevet dagen med.