Da er det jammen blitt ettermiddagskveld igjen, og dagen utvikla seg til å bli skikkelig superbra. Fikk du ikke med deg det forrige innlegget mitt? Vel, det finner du HER.. og om du fikk det med deg, kan jeg bare si at det tok meg ikke mange minuttene etter at jeg hadde posta det innlegget før jeg var ferdig med å være småsurken for denna gangen. For veit dere hva? Jeg heiv meg på telefonene og ringte go´venninna mi og lurte på om hun hadde tid og lyst til å kjøre en liten søndagstur, noe hun så absolutt hadde lyst til. Faktisk var HUN på tur til å ringe MEG for å spørre om jeg hadde lyst til å komme og lufte henne, så yepp – her var det faktisk to sjeler og én tanke. Så da var det bare å få av seg finstasen, få på seg noe mer praktisk og sette kursen mot byen for å plukke henne opp – og tenk, jeg fikk jaggu litt action også etter hvert.. men mer om akkurat det kommer litt lenger ned.
Vi starta med et lite “spleise-lag-stopp” på bænsen for å fylle drivstoff – og så ble det jaggu en rykende fersk wienerpecan på meg i tillegg.. oh lykke!
Deretter surra vi oss en kjempetrivelig tur ut av byen, over Storjorda, innom Kveøya og rundt via Nupen før jeg leverte henne hjemme hos seg sjøl igjen. Det var sykt trivelig å ha litt venninnetid igjen, og timene fløy. Det ble ikke så veldig mye fotografering for jeg prioriterte kosen og skravlinga, men knipsa litt fra turen over Kveøya – som er ei øy her i Kvæfjord kommune. Som dere ser må man over både ei bru og en molo for å komme dit.
Fant litt info til dere på nettet om den brua: Det er “en stålkassebro på fylkesvei 7785 i Kvæfjord kommune i Troms. Brua er 371 meter lang, og lengste spenn er 80 meter. Brua ble åpnet den 25. september 2010, og sammen med steinfyllingen Kveøymoloen utgjør den Kveøyforbindelsen.”
På toppen av bakken når man har kommet seg over på selve øya, deler veien seg og bare noen steinkast unna det krysset – inn mot høyre, finner man Hokland fergekai der ferga fra Borkenes la til helt frem til brua kom.
Kaia er på enden av akkurat den veibiten, men det går vei videre en bit litt lenger opp. Men vi snudde der og så kjørte vi heller helt til andre enden av øya, til Øynes hvor vi tok en litt lengre pause. Jeg prøvde meg på å knipse et bilde med utsikt mot Borkenes og omegn..
..mens go´venninna gjorde seg klar til å gå laus på samegutten min.. yeppz, snakk om action, haha.
Nå var det med de beste intensjoner, må vite. Hun prøvde nemlig å befri stakkaren fra litt av den gjørma og isen som atter en gang hadde pakka seg fast både her og der på kar´n.
Rett til venstre fra der hun sto og jobba så ivrig, går det en sti ned til en flott gapahuk helt nede med fjæra. Er noen år siden jeg var der sist, men regner virkelig med at den står der fremdeles. Dessverre var det ikke mulighet til å gå ned dit i dag uten å grynne i masse snø, men jeg kan sikkert ta dere med på tur dit en annen gang.
Etter hvert surra vi oss tilbake samme vei vi kom, og da stoppa jeg en siste gang for å ta litt bilder til dere. Grått og med snø i lufta, men vakkert likevel.
Så yeppz, det ble en supertrivelig dag i dag – nok et bevis på at å gå rundt å være sur & grinete er bare tull, man oppnår så utrulig mye mer om man bare fokuserer på noe positivt i stedet. Og nå er jeg heilt der at jeg bryr meg faktisk ikke om hele statistikken som jeg surka over i det forrige innlegget. Er det meininga at jeg skal få det til – ok, bra det da..hvis ikke..no problem.
Ha en riktig trivelig søndag videre da, alle sammen ❤