Da er det jammen blitt ettermiddagskveld igjen, og dagen utvikla seg til å bli skikkelig superbra. Fikk du ikke med deg det forrige innlegget mitt? Vel, det finner du HER.. og om du fikk det med deg, kan jeg bare si at det tok meg ikke mange minuttene etter at jeg hadde posta det innlegget før jeg var ferdig med å være småsurken for denna gangen. For veit dere hva? Jeg heiv meg på telefonene og ringte go´venninna mi og lurte på om hun hadde tid og lyst til å kjøre en liten søndagstur, noe hun så absolutt hadde lyst til. Faktisk var HUN på tur til å ringe MEG for å spørre om jeg hadde lyst til å komme og lufte henne, så yepp – her var det faktisk to sjeler og én tanke. Så da var det bare å få av seg finstasen, få på seg noe mer praktisk og sette kursen mot byen for å plukke henne opp – og tenk, jeg fikk jaggu litt action også etter hvert.. men mer om akkurat det kommer litt lenger ned.

Vi starta med et lite “spleise-lag-stopp” på bænsen for å fylle drivstoff – og så ble det jaggu en rykende fersk wienerpecan på meg i tillegg.. oh lykke!

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg i år

Deretter surra vi oss en kjempetrivelig tur ut av byen, over Storjorda, innom Kveøya og rundt via Nupen før jeg leverte henne hjemme hos seg sjøl igjen. Det var sykt trivelig å ha litt venninnetid igjen, og timene fløy. Det ble ikke så veldig mye fotografering for jeg prioriterte kosen og skravlinga, men knipsa litt fra turen over Kveøya – som er ei øy her i Kvæfjord kommune. Som dere ser må man over både ei bru og en molo for å komme dit.

Fant litt info til dere på nettet om den brua: Det er “en stålkassebro på fylkesvei 7785 i Kvæfjord kommune i Troms. Brua er 371 meter lang, og lengste spenn er 80 meter. Brua ble åpnet den 25. september 2010, og sammen med steinfyllingen Kveøymoloen utgjør den Kveøyforbindelsen.” 

På toppen av bakken når man har kommet seg over på selve øya, deler veien seg og bare noen steinkast unna det krysset – inn mot høyre, finner man Hokland fergekai der ferga fra Borkenes la til helt frem til brua kom.

Kaia er på enden av akkurat den veibiten, men det går vei videre en bit litt lenger opp. Men vi snudde der og så kjørte vi heller helt til andre enden av øya, til Øynes hvor vi tok en litt lengre pause. Jeg prøvde meg på å knipse et bilde med utsikt mot Borkenes og omegn..

..mens go´venninna gjorde seg klar til å gå laus på samegutten min.. yeppz, snakk om action, haha.

Nå var det med de beste intensjoner, må vite. Hun prøvde nemlig å befri stakkaren fra litt av den gjørma og isen som atter en gang hadde pakka seg fast både her og der på kar´n.

Rett til venstre fra der hun sto og jobba så ivrig, går det en sti ned til en flott gapahuk helt nede med fjæra. Er noen år siden jeg var der sist, men regner virkelig med at den står der fremdeles. Dessverre var det ikke mulighet til å gå ned dit i dag uten å grynne i masse snø, men jeg kan sikkert ta dere med på tur dit en annen gang.

Etter hvert surra vi oss tilbake samme vei vi kom, og da stoppa jeg en siste gang for å ta litt bilder til dere. Grått og med snø i lufta, men vakkert likevel.

Så yeppz, det ble en supertrivelig dag i dag – nok et bevis på at å gå rundt å være sur & grinete er bare tull, man oppnår så utrulig mye mer om man bare fokuserer på noe positivt i stedet. Og nå er jeg heilt der at jeg bryr meg faktisk ikke om hele statistikken som jeg surka over i det forrige innlegget. Er det meininga at jeg skal få det til – ok, bra det da..hvis ikke..no problem.

Ha en riktig trivelig søndag videre da, alle sammen ❤

Nån ganga kan æ bli så eitranes forbainna på mæ sjøl!!!

Nå varer heldigvis ikke sånt sinne så veldig lenge, da..men akkurat lenge nok til at jeg (i alle fall mentalt) tar storskoa på og tramper i gulvet som en trassig unge, og kjenner surmakken (lillebroren til latmakken) stikker det disgusting´e hodet sitt fram for å prøve å forsure hverdagen min. Noe som ikke er videre kledelig akkurat – spesielt med tanke på at på søndager skal jeg jo liksom være fisefin dame..og fisefine damer tramper ikke rundt med storsko på den måten.

Men i alle fall – hva er det som klarte å trigge frem eder & galle-stadiet mitt i dag, da? Vel – den derre forbainna statistikk-greia her på bloggen som jeg ikke får til. Jeg har ikke brydd meg om hele greia tidligere, men så begynte jeg her i fjor en gang å sysle med å få det lagt inn siden det ble varsla at Google Analytics skal slutte å fungere etter hvert. Kanskje det er fordi jeg ikke hadde brydd meg om den gamle versjonen, men jeg fikk da IKKE til det nye i fjor enda flere var innom å fortalte at det er SÅ lett, det er bare å gjøre sånn og sånn og sånn..
Vanligvis vil jeg påstå at jeg er rimelig teknisk anlagt når det kommer til slike ting som detta, men seriøst folkens, jeg skjønner null, nix og nada – og det irriterer gørra av meg! Hva er det jeg gjør feil??

Annonsørinnhold

Kun for voksne: Julekalenderne som gir et ekstra piff i forholdet🔥

Så dere som har klart å få til den der oversikten over bl.a hvor mange lesere som er innom bloggen deres i løpet av en dag.. er det ei mulighet for at noen kan gi meg en skritt for skritt beskrivelse? Sånn “dummies guide”. Jeg er – som ei venninna sa for mange år sia – ei teskjekjærring. Ikke fordi jeg er så lita, men fordi jeg må ha alt inn med teskje, haha.

Nei huff.. nå skal jeg prøve å ta meg sjøl i nakken og finne på noe anna å okkupere de små, grå med.. så tuddeluuu & TTFN 🙃

Yeppz, der var det jammen søndag igjen og dermed slutt på enda ei uka. Det betyr at det er på tide å dra frem den fisefine koppen med tilhørende godt innøvd lillefinger-ferdighet…

.. og selvfølgelig på med kjole. Eller.. jeg har jo ikke SÅ mange kjoler lenger, så i dag ble det skjørt og bluse. Jeg simpelthen elsker denna blusa her, men den er blitt så gammel og godt brukt nå at den ser absolutt ikke like flott ut lenger. Lykken hadde vært å få tak i ei ny..sukk. Og JA..den er krøllete, for NEI jeg gadd ikke dra frem strykejernet klokka dæven på mårran. Så her er det en krøllete ukeslutt, men det gjør liksom ikke noe siden jeg ikke skal ut og surre blant folk. Ikke i denna habitten i alle fall, hehe.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg i år

Måtte jo prøve meg på en liten svingom for meg sjøl – og seriøst folkens, der er jo jaggu reine arbeidsstykket å klare å få til bilder som ikke er alt for uklare.

Juppsiyeppz..that´s all for now, folks.
Ha en riktig flottersfin dag da ❤️ CU L8R.

I dag poppa det opp et minne på fjæsboka med noe jeg re-posta for hele 13 år siden.. Hvem som skreiv detta i utgangspunktet har jeg for lengst glemt, men det sto som følger:

“Er det virkelig så skummelt å fortelle andre hvordan vi har det? Mister vi ansikt ved å si at livet ikke alltid er så greit? Fasaden vi tviholder på, er blitt en mur som gjør det vanskelig å komme inn – men også å komme ut av. Hvis vi hadde vært mer ærlige mot hverandre, så hadde vi pratet mer MED – enn bare om. Den minst brukte setningen man hører fra andre mennesker i dag er : “trenger du min hjelp?”

Kloke ord som dessverre er ei like stor sannhet i dag. Ja kanskje større på mange måter for jo mer åpent samfunnet påberoper seg å bli, jo mer kaldt og lukket føler jeg at det blir og folk tar bare mer og mer avstand fra hverandre.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Jeg hadde helt glemt denna teksten, men kanskje den gjorde et større inntrykk på meg den gangen enn jeg er klar over? Kanskje.. For selv om det tok meg mange, mange år etter det der jeg gjemte meg bak en steinhard fasade som viste folk at “her har du faen mæ tøtta som har null problemer med nåkka som helst”, klarte jeg slag for slag å slå hull på muren min, krype gjennom hullet og skritt for skritt følge den veien som har ført frem til der jeg er i dag. Totalt åpen om både hvordan livet mitt har vært og hvordan jeg egentlig har det i dag.

Jeg er fullstendig klar over at noen syns jeg er for “drøy” og at det ikke er nødvendig å dele absolutt ALT. Vel, det er faktisk ikke mitt problem hva de måtte gå rundt å dra på av tanker om min ringe person, og nå har det seg sånn at de som kjenner meg veit at det er mye som har foregått og fremdeles foregår i livet mitt som jeg IKKE deler offentlig, for de hendelsene innbefatter andre mennesker. Men JA, disse tingene kan jeg prate om til de jeg bryr meg om og som jeg tror forstår uten å dømme, men offentlig prøver jeg å sette min ære i å fortelle min historie uten å eksponere andre for mye. Deres opplevelser av livet og tolkninger av situasjoner er historier som ikke er mine å fortelle.

Men med det sagt så har jeg da valgt å være bunn ærlig om livet mitt både før og nå, fordi jeg ønsker virkelig å sette fokus på ting som veldig mange kjenner seg igjen i men ikke tør være ærlige om. Jeg har fått talløse tilbakemeldinger både via TikTok og podcasten min der folk takker meg for at jeg tar opp temaer som de kjenner seg igjen i, men som de ikke tør være åpne om verken til familie eller venner. Noen knapt nok overfor seg selv, og slettes ikke offentlig. Derfor akter jeg å fortsette å dele av meg selv med jevne mellomrom med et håp og et inderlig ønske om at flere skal finne motet til å gi slipp på fasaden, slå hull på muren og tørre å ta det mentale skrittet ut i verden.

Så folkens..er det virkelig så skummelt? Eller kanskje jeg heller skal spørre HVORFOR er det så skummelt?

Selvfølgelig er faren veldig stor for at noen vil syns at du også blir “for mye” og trekke seg bort fra deg.. men seriøst – vil du EGENTLIG ha mennesker i livet ditt som ikke godtar deg sånn du er?

Titt-tei & hei på deg.. og riktig gooood lørdag der ute i den store, vide verden. I dag har jeg en merksnodig dag altså, for hauet og kroppen blir ikke enige. Da jeg våkna var de enige, for begge to var totalt omtåka og umulig å få til å bevege på seg, og jeg brukte ei halv evighet før jeg klarte å få slept skrotten ut av senga og fikk på vannkokeren. Går mye i pulverkaffe for tida, for det er så sabla enkelt.
Men etter de vanlige mårrarutinene, inkludert mårrabubbelet på TikTok og nesten en halv liter kruttsterkt kaffe kjente jeg at hauet heldigvis begynte å våkne til liv. Kanskje egentlig litt vel mye til liv..

Men resten av skrotten? Nope & nix! Den er så tungrodd i dag, at jeg har ikke vært borti makan ,altså. Alt går i sirup – foruten hauet som er totalt hyper, og 7000 tanker kjemper en innbitt kamp for å trenge seg lengst mulig frem i køa.

Så her sitter jeg da og funderer veldig på hva jeg skal bruke dagen i dag på. Har jo masse rart jeg kan sysle med her i heimen, men ingen ting av det er noe hodet mitt har lyst til å gjøre. Dermed kjennes det ekstra tungt å prøve å få skremt skrotten i bevegelse. Forhåpentligvis vil det rette på seg i løpet av dagen, og jeg kjenner at nå kunne jeg godt ha tenkt meg litt av den energien jeg hadde for en del år tilbake da jeg gikk under kallenavnene Turbotøtta og TanteTurbo, haha. Noen som husker ho??

Nei detta må det gjøres noe med, kjenner jeg.. ha en riktig flottersfin dag alle sammen – her skal det bøttes innpå litt mer koffein mens jeg – som han godeste K.M Myrland sang – tenker over mine kår…eller nåkka sånn. Nå er jo ikke min situasjon lenger som i sangen hans da, sjøl om det gir meg mange flashbacks til et liv som var og som jeg håper aldri kommer igjen. Men ei bra låt er det uansett, som virkelig gir en noe å tenke på..

Tittei i ettermiddagskveldinga folkens. Som jeg nevnte i det innlegget HER så har jeg vært på storhandel i dag og kjøpt noe jeg virkelig, virkelig..VIREKLIG trenger. Hvis man nå kan kalle det for storhandel, med tanke på at det var jo bare ett produkt jeg kjøpte. Kanskje mer rett å si en liten luksushandel??  for det kosta fanden dryle meg tilsvarende nesten to måneders matbudsjett for min del – men ooooh – sjøl om krisebudsjettet rauk til svartens, så gjett om jeg var happy da jeg traska meg ut av butikken.

Og hva i all videste verden var jeg jeg kjøpte da?

Jo – ny sko. Og ikke hvilke som helst sko, men flunkende nye Alfa tursko. Oh lykke! Har eid et par runder med sko av det merket tidligere, og det var de beste skoene jeg noen sinne har hatt som turfølgesvenn. Og jeg har store forventninger til disse også.

Det er lærstøvler (noe jeg personlig foretrekker) med gore-tex membran så de er 100% vanntette, akkurat passe høye i skaftet sånn at anklene mine får god støtte, og så er det en brei modell som vil si at den har god passform til foten min. Oh dobbel lykke, si bærre æ!.

Jeg måtte jo prøve de på for dere..er de ikke fiiine?

Ble jo halvveis hæla i taket her, hehe.. Nesten så æ vurdere å ta dem med mæ til sengs – I think I´m in love ❤

Så yepp.. detta er det mest perfekte kjøpet jeg kan huske å ha gjort på mange, mange år. Og nå gleder jeg meg som en gal til at snyen skal forsvinne langstrakt til helvette (der er det varmt nok til å tine den regner jeg med) sånn at jeg kan begynne å traske i høyden. Har ei liste så lang som et vondt år over alle fjellene jeg har tenkt å fly opp på i år, og nå kan jeg knapt nok vente. Wihiiii & wohoooo – æ gleda mæ såååå.

Men nå skal jeg roe ned turbofunksjonen litt og rigge meg til i sløvemodus i sofa og titte på et eller anna mindre fornuftig på Netflix.. eller HBO.

Ha en riktig flottersfin fredagskveld videre da, folkens..og sov godt når den tid kommer.

Da er jeg tilbake igjen etter en trivelig dag sammen med fredagsdate venninna. Det ble en totalt bildeløs opplevelse, fordi jeg tenkte som så at dere kanskje er drittlei av å se bilder av kaffekopper fra Sjøkanten Senter. Men vi surra nå med de vanlige tingene, vi. Starta med en runde innom Europris hvor jeg endte opp med å kjøpe litt billig kaffekos i form av kjeks og lefser på salg. Så bar det inn på caféen, hvor det da ble den vanlige runden med kaffe – og jada, nogo attåt. Litt sunnere alternativ i dag, nemlig rekesmørbrød. Deretter var vi oppom XXL hvor jeg hadde storhandel – og så avslutta vi inne på Obs´en hvor jeg jaggu endte opp med Skyr fra billigdisken.

Som sagt, jeg tok ikke et eneste bilde fra vi var der og surra – derfor hiver jeg inn en liten selfie når jeg sitter her og prøver å få ut detta blogginnlegget..

Annonsørinnhold

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

..og så knipsa jeg ett av dagens fangst da jeg kom hjem, bare for å ha noe å legge ved her.

Som jeg nevnte litt oppi der, så hadde jeg en storhandel oppe på XXL..noe jeg virkelig, virkelig trengte – men deeet får dere ikke vite hva er før litt seinere, for jeg må få tatt litt skikkelige bilder først, tji-hi.

Ha en flottersfin ettermiddag da, alle sammen ❤ CU L8R

Hallaisen folkens og god fredag. Akkurat nå sitter jeg å venter på at klokka skal gå, for jeg skal surre meg over til Harstad og møte fredagsdatevenninna til en ny kaffedate. Hvis dere leste det innlegget HER fikk dere med dere at jeg hadde enda en flottersfin dag i går. Og utrulig nok så fikk jeg såpass påfyll av energi at ikke nok med at jeg endelig klarte å få skremt påskepynten ned fra benken og opp i eska den bor i, men jeg fikk jaggu knødd meg til å støvsuge leiligheta og bake et par brød. Nå baka jeg jo ett brød her for bare noen dager siden, men djiiiiisezz.. snakk om å drite totalt på draget, da. Jeg hadde jo fått det for meg at jeg skulle lage et skikkelig grovt brød uten noe som helst hvetemel. Haha.. den planen ble ikke som planlagt for å si det sånn. I tillegg vandra nå hauet sine egne veier sånn at jeg halvveis glemte av at brødet sto til steiking. Mhmm…det ble så steinhardt at ikke nok med at jeg sikkert kan slå i hjæl hva det måtte være med det.. men hadde jeg hatt flere kunne jeg sikkert brukt de til murstein og bygd meg gamme, for det var så kompakt at jeg er sikker på at det var ugjennomtrengelig for det meste. Ikke ofte jeg hiver mat, men det der ble da forvist til søppelbøtta fortere enn svint.

Men brødene i går ble helt perfekte de. Og så fant jeg på noe lurt. Jeg laga 4 små brød i stedet for 2 store, siden jeg spiser så innmari lite brød at jeg uansett må dele ett stort i to før det fryses.

Annonsørinnhold

Kun for voksne: Julekalenderne som gir et ekstra piff i forholdet🔥

Det vil si, det er ikke jeg som har funnet på det først, da..jeg knabba ideen fra ei jeg kjenner på fjæsboka..så det, så. Men det var jo steike genialt, og gjett om jeg følte meg skikkelig lur etterpå.

Ellers ble det jo litt sofasliting utover kveldinga, og selvfølgelig måtte jeg prøvesmake et av de nystekte brødene. Juppz, blei heldigvis perfekt denna gangen så jeg skal nok bare holde meg til den vanlige oppskrifta mi.

Når jeg hadde hangla nok på sofa og kjente at jeg begynte å bli klar for senga, tok jeg meg først en liten tur på utsida for å få litt frisk luft i lungene..og oppdaga at det faktisk var antydning til nordlys ute. Jeg rasa jo inn og henta mobilen og gjorde meg klar til en liten fotoshoot..meeen..den blei en total fiasko. En kombinasjon av at ho Aurora dansa for lite og alt for mye lysstøy rundt meg, gjorde at det ble veldig dårlige bilder. Men valgte ut et som er tatt rett frem fra utgangsdøra mi, og to som er tatt mot Borkenes.

Jeg endra lukkertida en god del på det siste, og dermed ser dere nesten ingen ting anna enn bittelitt av Borkenes by night, eller no sånt.

Nå begynner det å bli såpass lyst ute om kveldene, og snart har vi jo lys her hele døgnet så jeg tenker at nordlyssesongen er stort sett over for denna gang. Men vakker er det jo absolutt, så jeg legger ved et gammelt bilde som jeg tok for noen få år siden da jeg var på overnatting i Ramskardgammen. En absolutt nydelig gamme som faktisk tilhører her i Kvæfjord, sjøl om jeg bestandig har gått til den fra Harstad-sida.
Svinkaldt men vakkert, og absolutt null lysstøy. Vil du lese hele det innlegget og se flere bilder fra en fantastisk tur, finner du det HER.

Ha en riktig flottersfin dag nå da ❤ CU L8R

Heisann i ettermiddagskveldinga folkens. Som jeg skreiv om HER ble det tur ut på meg i dag sammen med ei god venninne – og her er en oppfølger fra det forrige innlegget. Hun venninna mi visste om en utrulig flott plass med gapahuk, bålgrue, benker og bord ikke så veldig langt unna der hun bor. Vi parkere rett ved veien og måtte gå – tja, 5 – 10 minutter..ikke værre enn at vi kunne dra med oss et stort nett med ved så vi var sikre på å få oss bålkaffe.

Det var jo et nydelig vær, og som dere ser er det absolutt ingen ting å si på utsikten heller.

Jeg fikk fyra i gang bålet og hevve på kaffen. Det var ei sånn derre rist over grua som vi kunne ha både kaffekjele og matpakka på om vi ønska det. Jeg for min del hadde med meg fullkornswraps m/ ost & skinke innpakka i aluminiumsfolie som jeg da starta med å legge oppå den der rista..og venninna heiv seg i gang med pølsesteiking – som selvfølgelig måtte foreviges, hihi.

Jeg er kanskje ekstremt sær, men den derre rista irriterte meg bare. Er jo ikke vant til sånn “luksus” jeg, veit dere. Så det endte med at jeg løfta den vekk og fikk plassert både kaffekjelen og matpakka nedi bålet i stedet som jeg er vant til.

Nå er vi jo himla glade i å skravle begge to, og når man skravler er det fort gjort å glemme både tid og sted – og mat.. Fin farge på den, ja?

Venninna mente at jeg kom til å få djevelsk god sangstemme når jeg hadde spist det der, men seriøst – når jeg ikke har klart å bli i nærheten av tonerein frem til nå, trur jeg det toget er gått for leeenge sia. Men småsvidd eller ikke, maten smakte perfekt sammen med bålkaffen den.

Det var som sagt en nydelig dag, varmt & vindstille i sola, og vi satt å kosa oss i nærmere 2,5 time før vi surra oss derifra. Vi tok oss en liten svipptur til lokalbutikken så hun fikk shoppa litt – og jeg litt – og så kjørte jeg henne hjem igjen før jeg satte kursen mot mi ega hule, superfornøyd med enda en dag ute i det fri.

Og veit dåkker – æ har faktisk fått stappa bort den svartens påskepynten no.. wohooo.

Ha en riktig fin kveld videre nå da, alle dåkker flotte folkan der ute ❤️

Bare innom en bitteliten tur nå for å fortelle at så langt er alt vel med dagen i dag. Jeg fortsetter trenden fra i går med å ignorere husarbeid over en lav sko – og bestemte meg for å farte ut litt i stedet. Så jeg heiv meg på telefonen til hun venninna jeg var hos her for et par helger sia, og lurte på om hun var ledig for en dag i frisk luft. Det var hun – hun er like flink som meg til å ignorere husarbeid og anna tull når det trengs – så da avtalte vi at jeg skulle komme bortover å plukke henne opp, og så skulle hun vise meg en kul plass rett i nærheta av der hun bor som vi kunne tenne et bål og kose oss.

Og her er vi da, og skal kose oss masse-masse. Fortsettelse følger.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler