God mårra alle dåkker flotte folkan der ute. Håper natta har oppført seg og at dagen blir god. Her spratt auan opp i 6-tia, men skal nå innrømme at kroppen venta med å sprette ut av senga til en god time etterpå. Da blei nemlig kaffetrangen alt for stor, så jeg tusla meg ut på kjøkkenet og starta moccamasteren – og tok som vanlig dagens første kopp med kaffe ute i frisk luft.
Måtte ta meg en liten tusletur rundt inngangspartiet og det var reint koselig å stå ute og titte inn.
Det var enda skikkelig skjømt på utsida, månen lyste så vakkert og temperaturen bikka litt under på minussida. I det fjerne så jeg lysene fra Borkenes som vitna om at verden var på tur til å våkne til liv. Herlig! Så yeppz.. det har vært en god mårra her i alle fall.
Men nå er det frokosttid. Er “aleine hjemme” i helga, og tenker at kanskje jeg rett og slett tar frokosten ute i kozekroken i dag.. hmmm..
Yeppz, da er det fredd’an igjen. Fredags KVELD faktisk.. Herrefred og fader da som ukene flyr, på både godt og vondt. Og det nytter jo ikke å snike seg unna de heller, for de står jo der på rekke og rad å venter på en, enten man vil eller ikke.
Og apropos på rekke og rad.. det er faktisk medblogger Utifriluft sin helgeutfordring denna gangen. Så her kommer litt mer på rekke og rad fra meg.
En haug med kjuker på rekke og rad oppover en trestamme.
Akkurat nå er jeg nede ved vogna og koser meg. Det har vært en fin dag med forholdsvis godt vær, og jeg har bl.a klart å være litt kreativ. Tok rett og slett å henta meg litt granbar som jeg la i bunnen på ei plastskål, helte på litt vann og dekorerte på toppen med sånne gjenbruks-isterninger (regner med dere skjønner hva jeg mener). Det kjekke med de er jo at de er laga for å fryses, og dermed tåler de nok å stå ute i vinter.
Ellers har jeg og bålmannen min holdt på med litt kosejobbing her nede. Det vil si at vi har småpjuska litt for å klargjøre til vinteren, og er i gang med å lage platting og trapp med et lite overbygg.
Okey.. da har det plutselig gått over ei uke sia sist jeg var innom bloggen – både for å lese og poste. Og akkurat DET blei jo litt feil da, for jeg hadde absolutt ikke tenkt å holde meg borte. Men akk ja – sånn blir det nå bare. Det er så sabla mye rart som foregår både i hauet mitt og rundt meg for tida, og jeg må bare krype til korset og innrømme at jeg er dønn sliten både mentalt og fysisk – og på toppen av alt er jeg midt inni en periode der jeg bryr meg ekstremt lite om alt som har med sosiale medier å gjøre.
Men hvordan det nå er og ikke er, her kommer ei bittelita oppdatering fra uka som har gått.
Det første jeg vil starte med å fortelle er om en utrulig kul rundtur i nærområdet mitt som jeg og bålmannen min gikk på onsdag i forrige uke, der halve strekninga var langs en gammel, gjengrodd ferdselsvei mellom Vika og Salen her i Kvæfjord. Den gamle veibiten er merka med rødt, resten av ruta med blått.
Vi starta med å snike oss over et gjerde rett overfor brorsan sin eiendom og opp over et jorde, før vi traska oss videre langs Hesteveien som så ut til å engang ha vært en flott vei gjennom skog og mark.
Vi møtte til og med på mange rare men koselige figurer på turen.
Enkelte steder var det veldig gjengrodd og veien veksla mellom å være ganske brei til å være bare en smal sti her og der. Men det var lett å gå, og enkelte steder var det også en fantastisk utsikt.
Ikke så alt for lange biten før vi var ved veis ende langs den gamle veien, stoppa vi ved ei koselig lita steinbru og tok oss en liten matbit før vi traska oss ned til bebyggelsen. Deretter fulgte hovedveien tilbake – og avslutta en fantastisk ettermiddag med å koke oss rømmegrøt og spise spekemat.
Og sååå – jo, på torsdag var vi bl.a nedom vogna en tur og satte opp et pallegjerde og laga oss middag.
På fredag føyk vi tilbake til fjorden og om kvelden pynta vi litt med Halloween-stæsj hist og her ute, og hadde ei stille og rolig feiring for oss sjøl foran bålet. Det var et fantastisk vær, og vi fikk til og med besøk av ho Aurora som dansa så vakkert for oss utover kvelden og natta.
Lørdag var en rolig dag og jeg trur ikke jeg tok et einaste bilde. Søndagen regna det, men vi tok oss likevel tid til en koselig trasketur opp i marka og varma oss noen brødskiver over et knitrende bål.
Og denna uka? Vel – mandag styra vi med en del ting i fjorden.. og tirsdag surra vi oss tilbake til meg. Og nå er det jaggu rukket å bli onsdagskveld alt. Bålmannen har styra med sitt – og jeg med mitt her.. og “mitt” er blant annet å steike opp litt elg-kjøttkaker og pakke vekk alt av Halloweenpynt og få frem novent-pynten. Nå er det vel ikke alle av dere som kjenner til begrepet Novent, men det er faktisk et ord som har eksistert i over 10 år og kombinerer ordene november og advent. Her er hva jeg fant på Google:
“Konseptet «novent» er en tradisjon som en privatperson (Susanne Malmqvist) kom opp med rundt 2014. Novene beskrives som en «ikke-tradisjonell forsprang på julefeiringen før første advent» der måneden «november» og ordet « advent » kombineres. Tanken er at man starter med adventspynt og noen ganger til og med julepynt allerede i november. Som fenomen har novene hatt en relativt stor innvirkning på 2020-tallet.”
Så yeppz, jeg syns det konseptet hørtes helt flott ut jeg og begynte å markere novent for et par år siden. For meg går det mest i hvitt og sølv nå da, og så bygger det seg gradvis opp til å gå over i lilla når det nærmer seg advent – og deretter – Oh jul med din glede, hehe.
I dag har jeg vært på tur!! Jaha.. og hva så? Jeg er jo på tur støtt og stadig tenker du kanskje nå. Og joda, det har du rett i.. men i dag har jeg vært på en tur jeg aldri hadde trodd jeg skulle få oppleve – nemlig en fjelltur sammen med broren min.
De fleste av dere kjenner ikke broren min anna enn at han er “brorsan” som støtt og stadig har trådd til når jeg har hatt problemer med spesielt bilene mine. De av dere som kjenner han privat veit jo at han har en del helseutfordringer – deriblant kols som er en kronisk lungesykdom som fører til bl.a redusert lungefunksjon. Og det som er greia – og som har gjort at jeg aldri hadde trudd at han og jeg skulle gå på fjelltur sammen mer, er at kolsen har bare krevd mer og mer av han både av pust/kondisjon og muskelstyrke. Ved siste måling hadde kar´n kun 23% igjen av lungekapasiteten – og likevel har han bestemt seg for å kjempe imot og begynne å bevege seg mer for at musklene i beina ikke skal svekkes totalt.
Så i mårres ringte han meg og lurte på om jeg ville “slepe han med” på tur – noe jeg selvfølgelig ville – og etter eget ønske fra brorsan skulle vi prøve oss på Keipen, et ganske lettgått turmål på ca 3 km t/r ikke så langt unna Harstad. Og når jeg sier lettgått er det mynta på de som er høvelig oppegående i både kondis og muskulatur. Broren min hadde ikke heilt trua på at han ville komme seg helt opp, og jeg skal innrømme at jeg også var liiitt skeptisk – men likevel hadde jeg all verdens tro på at den turen lot seg gjennomføre bare man tok tida til hjelp, og med den avtalen om at det er ingen skam å snu om det ikke går, starta vi på vandringa oppover.
Som dere ser var det litt snø hist og her, og jeg kan skrive under på at det var skikkelig gjørmete enkelte steder, men vi tusla oss sakte men sikkert oppover. Sånn godt og vél halvveis ble det en aldri så liten kaffepause og litt energipåfyll, før vi fortsatte med godt mot.
Og joda, det var mye pusting & pæsing og ørten små stopp underveis, og det tok sin tid – men veit dere hva? Han klarte det! Vi valgte å stoppe ved Keipvatnet litt nedfor varden som dere kan skimte på toppen, for det var en skikkelig isvind og tykjekaldt der oppe.
Men de få meterne har jo absolutt null betydning. Han kom seg opp på Keipen Sør, og jeg er sååå sinnsykt stolt av broren min at dere aner ikke. Fy faen for et pågangsmot si bærre æ ❤️
Wow.. mandagsdikt ja. Husker dere de? Vel – det er ei stund sia nå – for sjøl om jeg har posta ett og annet dikt hist og her er det faktisk nesten hele 2 år siden jeg slutta med de såkalte mandagsdiktene. Kreativiteten og ikke minst inspirasjonen på det området har vært mer eller mindre fraværende hele denna tida – og jeg skal ikke skryte på meg at det blir å komme ett eller flere dikt fra meg hver mandag fremover nå, men akkurat i dag hadde jeg lyst til å poste et som jeg skreiv for et par uker siden.
Tanker i natta.. et hode som ikkje vil finne fred. Ravnsvarte tanka forkledd som glitrende lykkebobler kommer trillende inn i et slitent sinn som perler på ei snor. Bobler som leker sisten med fornuftens spede stemme før de til slutt sprekker og viser meg sitt sanne, groteske fjes. Sannhet? Løgn? Skal? Skal ikke? Alt viker fornuftig.. men ingenting gir mening.. Tanker i natta..
Søndager har blitt reine sløvedagene for mitt vedkommende. Ikke det at jeg gjør SÅ sabla mye ellers i uka – eller, det varierer selvfølgelig fra dag til dag og uke til uke – men søndager er liksom blitt den dagen da jeg veldig bevisst prøver å senke tempoet både fysisk og psykisk. Så i dag starta jeg veldig rolig med mårrakaffen ute i kozekroken min, og tok likegodt en lang og god frokost ute i den friske lufta. Og etter det har jeg bare sløva meg vei inn i resten av dagen. Lest litt, hørt på musikk, sett på CSI LV på dvd.. og strikka. For ei tid tilbake kjøpte jeg nemlig mønsteret til Nusfjordhalsen, og nå er jeg snart ferdig med å strikke meg et eksemplar i noe Moomin-garn jeg fant i eine eska mi med restegarn. Det er en enkel hals å strikke – men jeg finner islendermønsteret ekstremt kjedelig å strikke, så jeg tror nok ikke det blir strikka mange eksemplarer med akkurat det av meg..
Dagens middag blei veldig enkel – jeg hadde nemlig en boks med ferdig fårikål i fryser´n som jeg fikk av brorsan for ei tid tilbake, så alt jeg hadde å gjøre var å koke noen poteter og varme opp fårikålen. Og yeppz, det var nydelig godt om dere lurte på det.
Etter hvert ble det tid for ettermiddagskaffe med nogo attåt. Jeg fant en smultring som hadde gjemt seg etter halloweenfeiringa som jeg hadde på forskudd sammen med guttungen på fredag – og så hadde jeg gjemt på et par biter med håndlaget konfekt som jeg kjøpte på Sweet Heart-butikken da jeg og bålmannen var i Tromsø i begynnelsen av uka for at jeg skulle til utredning på UNN.
Og fyttiskjiten den sjokoladen er dritdyr, altså – i allefall for MI pengebok. De to bitene du ser under her kosta tett på 30 kroner hver i snitt.. noe som er rein galskap å gå og kjøpe når man sliter med økonomien – men det er mange, mange år siden sist jeg kosta på meg noe der. Den firkantede var med smak av dubaisjokolade.. men jeg blei like skuffa over den som jeg blei da jeg testa ut den derre “The Tast of Dubai” som alle bare MÅTTE ha her på begynnelsen av året, og som jeg skreiv om i innlegget “Når galskapen får råde”. Mens den runde dere ser der – DEN var god, den. Det er nemlig favoritten min som jeg har kjøpt hver gang jeg har sneket meg til å sløse bort penger på den butikken. Og smaken? Sjokolade med brunost & rømme. Fantastisk!!
Og nå? Vel, nå begynner det å lakke og li mot sein ettermiddagskveld og jeg er fremdeles i skikkelig sløvemodus. Blir nok å strikke ferdig halsen mens jeg titter litt mer på serien min, og så tar jeg resten av dagen – eller kvelden som den måtte komme.
Transport ja.. hva er egentlig transport? I følge Google kommer ordet transport av de to latinske ordene trans som betyr «på andre siden» og portare, «å bære») og er forflytning av fysiske gjenstander og størrelser mellom ulike steder, det være seg lys, lyd, energi, væske eller et fast materiale. Transport brukes særlig om frakt, flytting eller sending av varer, dyr og mennesker.
Vel – da så.. da tenker jeg at jeg kan ta fantasien til hjelp også (som transporterer glupe idéer, hehe) og syns at jeg har mye å velge mellom når jeg gir meg i kast med medblogger Utifriluft sin nyeste helgeutfordring som har temaet transport.
Det første jeg kom over da jeg begynte å leite i mappene mine, var et bilde jeg egentlig var på utkikk etter forrige helg da temaet var meg som lita.. Jeg fant det jo ikke da, og det var kanskje like greit for da kan jeg med god samvittighet bruke det til dette temaet. Nemlig en liten tohjulstraktor som transporterte meg og mora mi rundt om kring på gården hvor jeg opprinnelig er fra.
Deretter fant jeg et anna eksempel, nemlig føttene mine som transporterer meg rundt om kring i skog og mark – og på fjellet. Her hviler de ut på toppen av Årbostadtinden.
Så var det den litt mer kreative løsninga da, og starter med fotoner. Nå er det kanskje ikke heeeilt rett å si at fotoner er direkte transportmidler kanskje – men de er de grunnleggende partiklene som alt lys består av, og som beveger seg både i en strøm av partikler og i bølger. (okey..veeeldig enkelt forklart, men likevel..)
Og til slutt vil jeg nevne lydbølger – det er vibrasjoner som skaper trykkbølger som frakter lyd gjennom blant annet lufta – som f.eks en sang. Derfor legger jeg ved en liten YouTube-video og lar lydbølgene transportere sangen til de som vil høre. Og sangen? Vel det MÅTTE jo bli en sang om et transportmiddel, nemlig bussen..
..men om du har hørt akkurat DENNA versjonen før – vel det skulle vært morsomt å visst.
Noen ganger er jeg ekstremt treig av meg på mårran. Som i dag. Jeg våkna til rundt klokka 6.30 men etter at jeg hadde vært på do fant jeg ut at jeg var IKKE klar for å vinke farvel til senga riktig enda. Bålmannen min dro hjem til seg sjøl i går, så jeg kjente på at nå hadde jeg skikkelig lyst til å virkelig breie meg litt – så da krøyp jeg likegodt tilbake under den varme dyna.
Jeg fikk jo ikke til å sove mer, men hadde heller ikke lyst til å stå opp og starte dagen. Så etter en liten time med sløving under den før nevnte varme dyna, sneik jeg meg ut på kjøkkenet og starta moccamaster’n. Jeg bruker bestandig å klargjøre den om kvelden før jeg legger meg, så det bare er å trykke på knappen om mårran. Og i dag var jeg ekstra glad for at jeg har den rutinen, for bare et lite øyeblikk seinere var dagens første kopp med mårrakaffe klar..som jeg selvfølgelig tok med meg inn på soverommet. Kaffe på senga er aldri feil spør dere meg. Men så var det nå engang sånn da at når kaffekoppen var tom var jeg fremdeles ikke klar til å møte dagen. Jeg blei sittende ei stund og tekste godmårrameldinger med bålmannen – og til slutt tenkte jeg: svarten heller.. og tok liksågodt frokosten også på senga.
Men NÅ – 2,5 time seinere er jeg endelig klar for å komme meg ut av senga og forbli ute av den. Så riktig goood mårra verden ❤️ Ta vare på dåkker sjøl no, alle dåkker flotte folkan der ute, så ses vi når vi ses.
Det er fredag kveld og om nøyaktig ei uke, den 31.oktober er det Halloween. Jeg er blant de som virkelig liker den nye, amerikaniserte “høytida” vi har adoptert hit til landet, selv om jeg ikke lenger feirer den sånn som jeg gjorde for en del år tilbake med party og masse effekter. Og selv om jeg ikke har kledd meg ut de siste årene, liker jeg nå å pynte litt i hjemmet mitt.
Lyslykta til venstre laga guttungen til meg da han var veldig liten, ved å male på et tomt barnemat-glass.
Som sagt så er det enda ei uke igjen til selve Halloween, og de siste årene har jeg og guttungen (jada-jada, han er 27) hatt ei koselig feiring sammen med å lage og spise spøkelsespizza og se på film.. gjerne med en del godterier også involvert. Men i år viste det seg at han kan ikke være med på den årlige feiringa vår fordi han skal jobbe. Derfor ble det til at vi møttes i dag i stedet og tok feiringa på forskudd. Nå blei det ikke spøkelsespizza denna gangen, men helt vanlig langpannepizza med masse pølser som er hans favoritt…og melk å drikke fordi det er det vi foretrekker. I tillegg ble det litt smultringer og potetgull i stedet for smågodt – og så benkra vi oss foran tv´n og så på Harry Potter. Gjett om vi kosa oss, altså.
Men nå er feiringa over for vår del, og guttungen har dratt hjem til seg selv. Sjøl akter jeg å fortsette med bittelitt feiring i ensom majestet og kose meg med enda en bit pizza og en film til før jeg takker for meg og kryper til køys.
Ha en riktig flottersfin fredag videre alle sammen ❤️ Vi ses når vi ses.
