Da er det jaggu søndag igjen – og hva betyr det for denna førkja da tro? Om du gjetta kjolesøndag så yeppz, det er dags for meg å valse rundt i kjole igjen. Nå skal det sies at jeg i perioder faktisk er flink til å hyre på meg kjole eller skjørt ellers i uka også, men på søndager er det blitt et “must”.
Etter å ha starta mårran på vanlig måte med å nyte dagens første kopp med kaffe ute i frisk luft, var jeg først litt i tenkeboksen over hvilken kjole som skulle få komme ut av skapet denna gangen. Men det tok ikke lange stunda før jeg hadde bestemt meg og endte opp med en nykommer som jeg arva av fredagsdate-venninna mi da jeg var på kaffebesøk der i begynnelsen av uka.
Noe av det jeg syns er superkoselig på denna tida av året er å studere småfuglene som flyr att og frem på leting etter mat.. og ikke minst å se på at de koser seg når de finner noe godt å spise. Derfor bruker jeg når jeg har mulighet til det å henge opp en eller annen form for fuglebrett som jeg har laga sjøl – som regel av en tom melkekartong. Og her er årets matstasjon for de søte, små.
Tok rett og slett å spraylakka den denna gangen, enkelt og raskt. Deretter fylte jeg opp med havregryn og så bandt jeg den fast med åpningen innover mot vinduet mitt.
Dette både fordi det selvfølgelig er koselig å ha utsikt rett mot de når de spiser, men også fordi jeg av erfaring veit at da er det minst sjanse for at åpningen fylles med snø alt for raskt.
I tillegg bruker jeg å lage meiseboller og henge ut – noe jeg akter å gjøre i år også bare trygda kommer rullende inn på kontoen så jeg kan kjøpe matfett og “snacks” til de, i form av rosiner, tranebær og nøtter. Hvem veit – kanskje jeg lager et innlegg av det også når den tid kommer.
Ja hvordan var nå det der med alle de der bekkene..de gjorde vel en stor å? Og siden en å er ei elv, betyr det jo at mange små og kanskje ubetydelige bekker kan lage ei stor, flott elv når de kommer sammen. Blir jo som vi mennesker det.. om hver og én av oss er som en liten bekk som kanskje i utgangspunktet ikke er i stand til å gjøre den store forskjellen i verden, kan man faktisk få til noe veldig stort og flott om man bare jobber sammen.
Hvis du nå lurer på hvorfor jeg skriver om bekker i dag, så har det ei logisk forklaring. Medblogger Utifriluft sin helgeutfordring denna gangen har nemlig det som tema..altså bekk, og siden jeg er veeeldig glad i alt som har å gjøre med rennende vann i naturen bare MÅTTE jeg hive meg til med noen bidrag.
Nå fant jeg dessverre ikke så mange bilder av bekker i arkivet mitt.. men hmmm.. om mange nok av oss poster noen få bilder av bekker små til henne – betyr det da at den godeste Margrethe får seg en hel å før helga er over?? Hah!! Kor kult hadde ikkje det vært, hehe.
I går, fredag, blei det en kvalmende god kveld for meg. Jeg har nemlig klatra opp de få kronene jeg hadde igjen på kontoen på å kjøpe litt smågodt til helga..og kremt..godt og vél halvparten gikk ned på høykant mens jeg satt godt sammenkrølla i sofakroken og glodde på tv, nærme bestemt NRK.
Og yeppz..jeg sa både tv & NRK.. noe som de som kjenner meg godt veit at jeg vanligvis ikke gjør. Tv’n – ja.. men da er det som regel et eller anna på Netflix eller YouTube, eller en film på den gamle blueray-spilleren min.
Men altså, i går rota jeg meg jaggu inn på NRK. Jeg har jo hørt litt om denna nye serien “Ekspedisjonen” som går på fredagskveldene, men ikke gidda å brydd meg om den tidligere. Men så fikk jeg det for meg at jeg skulle sjekke den ut – og siden det allerede hadde gått 3 episoder måtte jeg ha Ekspedisjon-maraton hele kvelden for å få sett alle episodene, inkludert den nyeste.
For meg som er sååå glad i fjell og natur syns jeg faktisk det var en heilt grei serie, og tenker at yeppz, jeg skal få med meg de resterende episodene også etter hvert bare for å få sett den fantastiske naturen.
Og bare så det er sagt, det var ikke SÅ mye smågodt jeg hadde i den posen altså, men siden jeg ikke er vant med å spise så mye sånt endte det med at jeg blei skikkelig smågodt-kvalm altså… men gjett om det var verdt det, hehe.
Riktig god mårra og god torsdag alle sammen. Tenkte bare å stikke innom en snartur og gi et lite livstegn fra meg. Har jo ikke vært på bloggen sia søndag, så da er det kanskje på tide.
Det har vært ei god uke til nå, og dagene har bare flydd. Mandag hadde jeg koselig kveldsbesøk av go’venninna mi, tirsdag var jeg en tur innom fredagsdate-venninna på formiddagskaffe og så kom bålmannen min hit på ettermiddagskvelden. Og i går laga vi litt førjulsstemning rundt vogna nede i Lykkelia som jeg har valgt å døpe plassen.
Fra før av har vi jo laga gjerde og bord av paller, og satt en gammel trestige opp langs det største treet der – og jeg fikk skikkelig julekortfølelse av å se hvor flott det ble med fakkellys på bordet og lys i stigen.
Vi fikk arve et gammelt juletre samt masse lys hos snille brorsan, og jeg syns det ble sååå koselig.
Bålmannen styra og bala med å bygge oss et lite inngangsparti – selvfølgelig av paller, og selv om det ble litt for mørkt til at det vises på bildene ble det veldig trivelig inni den huken også da vi hadde pynta med resten av lysene vi arva.
Og i tilfelle dere lurer – selvfølgelig båla vi, hehe.
Okey..kanskje en rar måte å si det på, men nei, kjolesøndagen er absolutt ikke død.. tvert imot lever den i beste velgående og jeg truuur jeg kan telle på ei hånd de gangene jeg ikke har brukt kjole på søndager etter at jeg starta det konseptet for ganske lenge sia. Husker ikke nøyaktig når, men meiner det blir 2 år til våren.
Så mange søndager har kommet og gått, og mange kjoler har jeg hatt på – både inne i hus og heim, og ute i allslags vær i både hagen, fjæra og skauen.. jeg har bare ikke skrevet om alle tilfellene. Og nå er det søndag igjen, og tenker at i dag skal jeg vise frem kjolen min. Med tanke på at vinteren har gjort sitt inntog nå, og jeg i dag har laga sesongens første snømann som du kan lese om i innlegget HALLO vinter, ble det et naturlig valg å kle seg i den fine snømann-kjolen jeg fikk av bålmannen min i fjor.
I utgangspunktet var det jo meininga å ha detta som ei litt “fisefin” greie, men jeg oppdaga snart et par-tre ting.. ikke har jeg nok fisefine kjoler.. ikke har jeg nok mange fisefine kopper.. og ikke er jeg nok fisefin til å være fisefin HVER uke. Så nå er kjolegreia blitt min måte å gjøre søndagen litt ekstra spesiell på..og skal nå kose meg med en god søndagslunsj – som heller ikke er spesielt fisefin.
I natt har det kommet litt snø her.. hvit & kald.. men likevel herlig frisk og veldig velkommen. (..nei, æ har ikkje blitt steike, fette rape gal, hehe) For sjøl om jeg ikke er tilhenger av tonnevis med snø eller det uunngåelige holke- og/eller slapseføre, så syns jeg verden plutselig blei så mye reinere nå. Lukta av snø kilte i nesa og det var liksom så lett å puste når jeg tusla meg ut med mårrakaffen.
Og så gir jo snø oss en mulighet til å leke seg litt. Så etter at den første koppen med kaffe var satt til livs, heiv jeg meg til og laga denna forventningsfulle kar’n. Joda.. fingrene blei både stive og frosne – men oooh så morsomt det var, wohoooo.
Skal innrømme at jeg er veldig glad i snømenn generelt da, og de jeg har stående (hengende) i kozekroken min fikk også komme til liv nå i mårres.
Hvis æ kunne male med ord.. Da ville æ male dåkker et bilde av: frostklare vinternetter, der en blåsvart himmel er fylt av tusentalls stjerner som gnistrer om kapp, og en magisk, hvit måne sprer sølv over uberørt sne og rimdekte trær..
Og dåkker.. sommerens farga får vi fra blomstran – men vinterens farga ligg i fantasien vårres, så da er det bærre å ta fantasien i bruk tenker æ.
God mårra alle dåkker flotte folkan der ute. Håper natta har oppført seg og at dagen blir god. Her spratt auan opp i 6-tia, men skal nå innrømme at kroppen venta med å sprette ut av senga til en god time etterpå. Da blei nemlig kaffetrangen alt for stor, så jeg tusla meg ut på kjøkkenet og starta moccamasteren – og tok som vanlig dagens første kopp med kaffe ute i frisk luft.
Måtte ta meg en liten tusletur rundt inngangspartiet og det var reint koselig å stå ute og titte inn.
Det var enda skikkelig skjømt på utsida, månen lyste så vakkert og temperaturen bikka litt under på minussida. I det fjerne så jeg lysene fra Borkenes som vitna om at verden var på tur til å våkne til liv. Herlig! Så yeppz.. det har vært en god mårra her i alle fall.
Men nå er det frokosttid. Er “aleine hjemme” i helga, og tenker at kanskje jeg rett og slett tar frokosten ute i kozekroken i dag.. hmmm..
Yeppz, da er det fredd’an igjen. Fredags KVELD faktisk.. Herrefred og fader da som ukene flyr, på både godt og vondt. Og det nytter jo ikke å snike seg unna de heller, for de står jo der på rekke og rad å venter på en, enten man vil eller ikke.
Og apropos på rekke og rad.. det er faktisk medblogger Utifriluft sin helgeutfordring denna gangen. Så her kommer litt mer på rekke og rad fra meg.
En haug med kjuker på rekke og rad oppover en trestamme.
