SKRIBLERIER MENS Æ VENTER…

YEEEEEY 😊 I dag sala jeg gampen og satte kursen bort fra nord-Norge for ei stund. Skal ned og besøke søstersen, og jeg gleder meg så sinnsykt til å treffe henne igjen. Det er jo langt og lenger enn langt nedover, men det tar jeg jo selvfølgelig som en bonus-kosetur.
Brukte mårran til å surre meg småpjusk som å vaske opp etter frokost og skifte sengklær, så det skal være ryddig og fint når jeg engang kommer hjem igjen. Deretter pakka jeg i bilen og satte av sted mot Lødingen og ferga som skulle få meg over fjorden.
I og med at jeg hadde surra så mye før jeg dro, og hadde skippa lunsjen, endte det opp med at jeg stoppa og laga meg middag på et aldeles nyyyydelig sted, noen få mil før Innhavet. Og selvfølgelig ble det litt ettermiddagskaffe på ho gamla 😊

Måtte jo selvfølgelig ta noen bilder også, da..

Veit jeg har skrevet et innlegg om akkurat denne plassen for tjaa..et par år siden, og vurderte først å bare holde meg der over natta, siden det er så fint der. Men det var for tidlig for å krype inn i campingdelen og være der resten av dagen – og det var for kaldt til å sitte ute i timesvis, for det blåste skikkelig kaldt og surt ute ved elva. Dessuten var det meldt snø utmot kveldinga. Så derfor, etter ei halv evighet med sløving, bestemte jeg meg for å kjøre videre en bit. Meeeeeen..vél 4 mil før Fauske ble jeg stoppa av en mann som peiva med et rødt lys, og som kunne fortelle meg at jeg måtte bli stående i nesten 1 time for å vente på ledebilen.

Og her står æ da nu..og gomla kjeks og venta på den derre leder’n som ska komme..

..og så, rett før jeg og resten av køa blir losa trygt gjennom tunnelen, tenker jeg at fortsettelse følger i mårra 😉

 

TO GODE DAGA

Dette innlegget blir som et lite sammensurium av de siste to dagene..da jeg skal innrømme at latmakken tok meg, og jeg kom aldri så langt at jeg fikk skrevet et eget innlegg fra i går. Så daaaa blir det å samle sammen gledesøyeblikkene under ett.

Lørdag (altså i går) formiddag var det fremdeles et nydelig vær her i nord. Og litt utpå dagen, etter at ho venninna jeg har hatt med meg i det siste, var ferdig på jobb – kjørte vi oss en lengre tur bare sånn for å lufte hauet. Stoppa ett par plasser for å kjøpe bl.a is – men ellers endte vi opp på Veggfjellet ved Bogen i Ofoten. Venninna mi hadde ikke vært der før, så da var det jo kjekt å kunne ta henne med på en liten sightseeing. Det er så fint med det, at vi trengte ikke gå langt og lenger enn langt, da veien går over selve fjellet – og det er en utrulig flott utsikt fra utkjøringa som er ca.midt oppå der.
Bare se..

Utsikt mot Narvik..

..innover der er vel Skjomen/Skjombrua..

Og bortover der blir da bl.a Ballangen..

Vi var utrulig heldig med været stort sett hele tida – men etter hvert begynte det dessverre å snø igjen. Det var som sagt en tur der vi bare kjørte rundt om kring og surra, men jeg tok meg i alle fall tid til å knipse bildet av ei elv i vårløsninga – både “vanlig” og med ei innstilling for å prøve å få det mer silkeglatte utseende på vannet. Ser dere forskjell?

I dag, søndag sov jeg heldigvis litt lengre enn til klokka 6, og hadde meg så ei nydelig og stille mårrastund ved kjøkkenbordet, mens jeg titta ut av vinduet på den folketomme gata og nippa til rykende varm kaffe. Egentlig synes jeg at denne tida på døgnet er den beste, enten jeg er hjemme eller ute og farter. Å være vitne til at verden våkner til liv..det er nesten magisk. Og i tillegg (utrulig nok) er det da jeg faktisk er mest våken og klartenkt, og kan løse verdensproblemer på strak arm. Alt som skal til, er litt kaffe

I alle fall – tidligere i uka hadde jeg avtalt med den andre turvenninna mi at dersom været tillot det, skulle vi finne på noe sammen i dag. Nå viste ikke værgudene seg fra sin aller beste side i mårres, da..men værmeldinga lovet litt bedre tider senere utpå dagen. Og siden det er leeenge sida jeg har sett den venninna nå, var gleden stor da jeg fikk melding fra henne, og hun ville være med ut og jakte på godværet.

Oh du verden for en fantastisk tur vi hadde. Vi endte opp på et sted som heter Evenestangen, og laga oss bålkaffe. Og selvfølgelig ble det litt å bite i…både stekte brødskiver..

…og pølser. Oh lykke 😍

Og etter mye kos og skravling, ble det en traskerunde rundt i området for å knipse litt bilder. Det var en smule vindfullt når vi gikk vekk fra det lune stedet vi hadde funnet for å tenne bålet – men ellers hadde vi et nydelig vær med mye blå himmel.

Fiiiiine venninna mi 😊

Yeppz..kan trygt si at det har vært to utrolig gode daga 😊

 

..RETT OG SLETT FANTASTISK

I går ble en av de dagene som gjorde at jeg om kvelden la meg med et smil om munnen, og tenkte: Oh lykke! Nå skal jeg bare sånn i forbifarta si, at det er svært sjelden at jeg legger meg og er sur eller irritert. Så lenge jeg har drivstoff på tanken og kommer meg ut litt, er livet mitt bare godt. Blir jeg derimot “sperret inne” for lenge – ja daaaa kan nok diverse mørke tanker stille seg i kø for å snike seg innpå meg. Men jevnt over har jeg et utrulig fint liv.. og dagen i går skilte seg ut og kom i kategorien fantastisk.

Jeg våkna før han hinmannen hadde fått sokkene på seg, og ble totalt satt ut av det nydelige været som ventet bak rullegardinene. Det tok mindre enn et fingerknips før rastløsheta banka på – men med ekstremt lite drivstoff til rådighet, klarte jeg å holde tilbake impulsen om å bare lukke og låse alt og la det stå til mot ukjente mål. Dessuten hadde jeg den ukentlige fredagsdaten med ei venninne, så her var det bare å..eeeh..holde på hatten, eller no sånt..
Så jeg gikk litt i bane her inne, på alle mine 36 kvadrat, mens jeg prøvde å oppnå forbedret rundetid. Og når klokka hadde passert 6 og det var “lov” å lage litt lyd i bygget, tusla jeg meg ned i vaskerommet og fikk satt på litt klær.

Og så..? Hehe..jeg gjorde vel egentlig det meste for å fordrive litt tid – løste sudoku, tralla til musikk, utførte nån yogaøvelser, samt diverse andre fysiske utskeielser som skulle ligne på styrketrening.. men så ga æ opp!!! Trangen og instinktet til å komme seg ut overtok, og før klokka var 8, var jeg i full gang med å lage bål til mårrakaffen på ei utkjøring ved Nupen – ikke fullt 2 mils kjøring hjemmefra.

Brukte bålpanna mi som grue, da den som er der fra før var totalt nedsnødd.

Var såpass nært veien, at jeg kunne bruke lemmen til å tilberede frokosten

En fantastisk utsikt til frokosten, ikkje sant?

God og mett og ekstreeeemt lykkelig, dura jeg så hjem igjen og rakk akkurat å ta meg en dusj og rase ned og få klærne i en tørketrommel, før venninna melda om at hun ikke var så veldig langt unna kjøpesenteret der vi bruker å møtes. Så da hyra jeg på meg litt mer normale klær enn de totalt innrøkte turklærne jeg stort sett bestandig går i, og dro ned for å møte henne. Hadde som vanlig en trivelig traskerunde med litt “OOOH, den har æ løst på, men har ikkje råd til”-runde, som ble avslutta med koselig skravling over en kopp kaffe og verden beste havretingetang med bær i..

Og tenker du korona nå, så kan jeg berolige deg med at vi er begge veldig flinke til å ta våre forholdsregler, og i tillegg er det veldig sjeldent at det er noe særlig med folk på det lille senteret så tidlig på dagen.

Etterpå var det å ta ukeshandelen, før det bar hjemover for en ny runde med klesvask. Denne gangen fikk de før nevnte turklærne en omgang i maskinene. Tru mæ – det trengtes, hehe. Og så begynte jeg så smått å forberede middagen, da jeg var så heldig at guttungen skulle stikke innom etter jobb.

Tacooooooo 😍

Litt seinere utpå mot ettermiddags-kvelden, fikk jeg melding fra ho som har vært med på tur de siste to gangene, med spørsmål om jeg hadde lyst å stikke bortom på en kopp kaffe. Og DET ville jeg selvfølgelig. Guttungen var likevel akkurat på tur ut døra, så da sala jeg gampen og dro bortover til ei koselig skravlestund.

Er det å vente at jeg la meg med et smil om munnen i går?

 

DAGEN BLE JAGGU GOD, DEN

De som har meg på fjæsboka, eller følger meg på Instagram, veit at jeg har allerede vært ute og farta litt i dag. Men det er ikke det dette innlegget handler om..men derimot gårsdagen som starta så grønnjæklig knapt. Fikk du ikke det med deg, kan du lese om det her.

I går, ja..etter å ha fått sovet meg litt opp etter sjokket, kjørte jeg meg en tur ut for å lufta hauet. Det snødde faktisk en del, men jeg tok med meg ei skive i tilfelle jeg ble lenge borte. Det kan være koselig nok å spise matpakke i bilen også. Så jeg kursa meg mot min vanlige runde, som går ut av Harstad kommune, gjennom det meste av Kvæfjord kommune og hjem igjen.

Men jeg hadde faktisk ikke kjørt så veldig langt før det klarnet opp – og da jeg var kommet godt inn på Kvæfjord-sia, måtte jeg bare stoppe og ta litt bilder.

Med en utsikt som lovet bare godvær, kjørte jeg runden min gjennom Kvæfjord, og da jeg var kommet meg til hjemkommunen, svingte jeg av og kursa meg over Aunfjellet. Det er et nydelig og stille sted jeg veit om i fjæra nært den lille bebyggelsen Aun, og dit bestemte jeg meg for å dra og lage meg lunsj.

Siden jeg har alt jeg trenger av utstyr i bilen til enhver tid, tok jeg med meg litt av det og fikk kokt meg kaffe på primusen..

..og deretter stekte jeg skiva jeg hadde røska med meg til lunsj. Det ble jo reine herre..eeeeeh…fruemåltidet,og jeg kosa meg skikkelig. Oooh jah..du ser rett, det blei litt sjokolaaade også, hehe 😉

Bare å nyte dagen før sola forsvant bak åsen.

Og tenke seg til…ikke nok med at jeg hadde meg en super dag for meg selv der i fjærsteinan – men jeg var så utrulig heldig at jeg fikk eine venninna mi med ut om ettermiddagen..og da ble det jaggu bålmat og kakao (for nemlig) til kvelds på meg ❤️

Æ meine – det finnes ikkje et bedre liv enn detta, spør du mæ ❤️

BLÅMÅRRA..

..nope, jeg har ikke skrevet feil – her er det snakk om lillebroren til blåmandag.. nemlig en blåmårra..eller en morgen farget av blålys..
Hadde liiiitt problemer med å få lurt han Blund til å besøke meg i går kveld..(trur muligens det var han Lukkeøye som stakk innom til slutt), og klarte da endelig å kave meg inn i drømmeland til slutt. Og så, skjønner du..etter noe som virket som 3 sekunder, gikk den svartens brannalarmen – klokka halv 4 i mårres. Oh du bedodeste, altså!!!

Den sabla lyden av den alarmen, høres ut som en panisk skjære fra en eller annen satanisk avgrunn..med megafon..koblet til et forsterkeranlegg fra samme sted, og kan jaggu vekke de daue som ikke allerede står å klapper takta i bakgrunnen.

Så jeg trilla ut av senga, rava rundt i halvmørtna mens øynene svømte over av den avbrutt søvnen, og den ene delen av hjernen min prøvde å fortelle meg at jeg måtte finne klær. Den andre delen hang ikke helt med.. Klær? Klær..klær.. ja selvfølgelig KLÆR!! Det er jo noe jeg må ha på meg, før jeg flyr ut i snøen. Når autopiloten så slo inn i søken etter noe å dekke kroppen med, sverger jeg på at den mest våkne delen av hjernen lente seg godt tilbake og lo av meg, mens den trallet “hey macarena” i et forsøk på å vekke kompisen.

Jeg fikk nå til slutt på meg nok til at jeg kunne famle meg ut døra – og ja, jeg huska til og med sko – og nøkkelkort – og kom meg ned og ut. Etter lukta av svidde koteletter som hang i korridoren min, skjønte man jo at det var enda et feilslått forsøk av noen på å leke masterchef. Men – ut av bygget må man nå uansett..og da fant jeg ut at siden jeg nå var blitt ganske så våken og klar i blikket, kunne jeg like så godt ta litt bilder.

Mens man venter på redningen..

Yeppz, den første av bilene er på plass..

..og snille brannmainna er på tur til å redde oss fra mat-os-forgiftning..eller no sånt.

Seee.. de flashende lysene fra bilene lager abstrakt kunst i snøen (ok..ble ikkje like kult på bildet, som det var “live”, men..

Etter at brannmainnan var ferdig med atter en bomtur (heldigvis for oss i blokka, da) og vi slapp inn igjen, kjente jeg på at selv om jeg var blitt sjokk-rykket ut av søvnen og blitt temmelig våken, var det liiiitt i tidligste laget å starte kaffetrakteren. Derfor knipsa jeg et bilde gjennom vinduet mitt, av en gryende dag som virket ganske lovende..

..før jeg stupte til sengs igjen..og sovna som en stein 😉

 

VESTBYGD – here we come

På venninneturen som jeg skrev om i går, fant vi da altså ut at vi ville forlenge den flotte dagen med å kjøre en tur til Vestbygd før vi snudde nesa hjemover. Og gjett om vi fikk en herlig tur. Skikkelig roadtrip med mye skravling og latter – og vi ente opp med å kjøre forbi Vestbygd og helt til Øskneshamn som ligger ved veis ende på den ruta.

Blir ikke å kommentere noe særlig på bildene under, da jeg rett og slett ikke har hengt meg opp i stedsnavn..men alle er tatt fra vi svingte av selve hovedveien (E10) Husker faktisk ikke i farta om det står Vestbygd eller Offersøy – eller begge deler på skiltet som markerer nedkjøringa. (heia hauet, si bærre æ🙈) Det ligger i alle fall en campingplass på høyre side for der vi tar av..

Vel – uansett, surrehuet eller ikke – her er de bildene jeg tok – og som slapp gjennom “nåløyet” 😊

Her vet jeg hvor jeg er – kaikanten i Øksneshamn..

….æ meine…øøøøh..som den nordlænningen æ e, lure æ på om det har vært en hællsikkes bryggefest her, hehe.

Dessverre var dagen alt for kort, for selv om vi stoppa både her og der, var det veldig mye langs ruta som kunne trengt en nærmere gransking av argusøyne på størrelse med tinntallerkener ..meeeen, som venninna sa – det får bli en anna tur.. ❤️

 

SOLFYLT VENNINNETUR

Yeppz, der var DEN påska over. Har ikke vært så innmari godt vær her nord, akkurat – men i går ble det blå himmel..eeeh – heilt ut av det blå, hehe. Ok, for de som gidder å sjekke værmeldinga for mer en et par timer om gangen, var vel ikke gårsdagen så veldig stort sjokk. Jeg derimot, lå temmelig lenge i senga og lurte på hva det var slagst mystisk, skarpt lys som trengte seg inn gjennom åpningene på sidene av rullegardina. Jeg kryssa fingrene for en ufo – men ble egentlig like sprudlende glad da jeg skjønte at det faktisk var sola. Vurderte å slå salto, men innså (heldigvis) at det var et særdeles dumt trekk, når man bor på 36 kvadrat som er oppfylt med møbler og annet tull..

Derfor satte jeg meg bare pent og pyntelig ned med mårrakaffen og mitt daglige knekkebrød med egg, og vurderte for og imot hva jeg skulle gjøre. Så stabilt ustabilt som været er her, visste jeg jo at jeg BURDE komme meg ut av døra i ei faderlig fart – og dermed kontakta jeg venninna som jeg hadde med meg på den forrige turen. Heldigvis var hun ikke bare våken, men også “heilt me” og klar til dyst.

Så jeg hoppa ut av pysjen, drefsa litt mat i sekken og satte av sted for å hente henne.

Måtte ta et lite stopp underveis for å gi den uttørsta samegutten min litt å drikke (yeppz, diesel) og så satte vi kursen ut av byen, i retning Lødingen. Endte opp ca 5-6 mil utenfor Harstad, på et utrulig flott sted som kalles Kistholmen.

Det er ikke mange steinkastene fra veien og ned, så vi hånka med oss diverse ting & tang, og traska oss ned på selve holmen. Det er minst ei bålgrue der fra før, sånn innimellom trærne – men den ligger sånn til, at vi ville blitt sittende mitt i et ekkelt og surt vinddrag – derfor knødde vi oss heller ned i fjæra helt ute på høyresida – og kom dermed i skjul for det meste.

Vi hadde med litt ved, men tok oss likevel en runde for å samle sammen det vi kunne finne av tørt i selve naturen – og så tok venninna å rigga seg til i medbrakt stol, mens jeg fyra i gang bålet og fikk kaffen på kok.

Og selfølgelig ble det bålmat. Personlig hadde jeg valgt å ta med et par helt enkle ostesmørbrød..skiver med sennep, ost og grillkrydder. NYYYDELIG!!

Er vel unødvendig å fortelle at vi nøt livet i fulle drag? Bare se for et fantastisk vær vi hadde 😍

Veit ikke hvor lenge vi egentlig satt der å skravla og kosa oss..men til slutt fant vi ut at vi skulle bryte opp, og kjøre litt lenger mot Lødingen før vi snudde nesa hjemover.

Meeen..jeg er nå engang sånn, at er jeg først så heldig at jeg kommer meg bak et ratt – er det veeeeldig vanskelig å få meg i retning hjem ved første forsøk. Så jeg “overtalte” venninna (tru mæ, ho va ikkje tungbedd 😂) til at vi skulle ta oss en avstikker til Vestbygd i stedet. Så da var det bare å kommandere samegutten opp til høyre i Kåringenkrysset, og sette kursen mot det som viste seg å bli en aldeles fantastisk tur.

..og det får du lese mer om i mårra 😉😁

Tuddeluuu❤️

PÅSKE-DATE’s

..hehe…ja nå regner jeg med det var mange som lurte litt her..er jo tross alt for seint for 1.aprils-spøken nå.. Men nope, jeg er IKKE kommet totalt ut av kontroll og racer rundt og dater – hverken i entall eller i flertall..for noen mann, og tilhørende romantiske tendenser finnes ikke i livet mitt..kun samegutten min (jada, bilen) og sønnen min. Den sistnevnte var jeg så heldig å ha en middags-date med i går ettermiddag..og om formiddag hadde jeg bålkos”date” med ene venninna mi..så det, så 😉

Oki..det første først..var så superheldig at jeg har ei venninne som i likhet med meg, ikke er på hverken hytta eller andre steder i påsken..og som gjeeerne ville være med ut og jakte på litt godvær i nærområdet. Så etter litt att og fremkjøring mellom apotek, butikk og heimen for å gjøre noen ærender, var vi endelig på plass i doningen min – med kurs ut av Harstad-byen. Siden jeg venta guttungen utpå ettermiddagen, kunne vi liksom ikke stikke så veldig langt av sted..og ente opp like ved Nupen (kjent av veldig mange, både lokale og andre, som det ultimate sted for å se midnattssola når den er her)

Det var den da definitivt ikke i går..vi så faktisk ikke noen form for sol i det hele tatt. Men regnet hadde bestemt seg for å spille på lag, og var bare å yppet litt av og til, i form av lett yr.

Så vi rigga oss til med både det ene og det andre av kosemat, fikk tent bål, kokt kaffe og stekt pølser..og bare rett og slett moillkosa oss med dagen 😊

Etter at turen var over og venninna var avlevert, dro jeg hjem og starta med middagen. Påska er for meg – som så mange andre – assosiert med lam (og marsipan, men ikke i kombinasjon… eller..hmmm..) Øh nei, den kombinasjonen får vi teste ut en annen gang, for i går ble det kun vanlige lammekoteletter, fløtepoteter og grønnsaker..

…og faktisk Créme brûlée til dessert 😍

Etterpå ble det tid til litt skravling og kos, før kar’n måtte dra. Og så var det bare for ho gamla å krølle seg sammen i sofa for å glo litt på Netflix og gomle snop før ho svimte av i horisonttalen 😉

Og bærre for å ha et par bilda til å fylle opp bloggen med: TADAAAA!!

PÅSKEPYNT 🐥🐤

 

 

SMÅGLIMT fra NORD – DEL 2

Yepp..som æ lovde i DEL 1 i går – her er del 2 fra utflukten med boibilen min forrige helg.

Da jeg slutta av i forrige innlegg, var jeg på leiting etter et sted jeg kunne parkere for natta. Værmeldinga lovet ikke godt, men proppfull av optimisme som man er, satsa jeg på at jeg ville i alle fall ikke blåse på havet, eller snø inne sånn at leitemannskap måtte sendes ut på søk.

Virrete som jeg er, klarte jeg ikke helt å bestemme meg – men til slutt endte jeg opp med å kjøre en liten bit inn mot Digermulen. Har vært (der også) flere ganger, så jeg visste at det skulle være noen greie utkjøringer innover der. Jeg rigga meg til med godt mot og ideén om høy kosefaktor – som bl.a innebar at jeg skulle stappe innpå litt snop og se en film jeg hadde lastet ned før jeg dro. Meeen..frisk luft gjør nå engang sitt, så da jeg hadde spist, tatt kveldsstellet og krøpet inn i soveposen – sovna jeg som en stein, hehe 😂

Godt uthvilt våkna jeg neste morgen -(ikkje innesnødd, hurraaa), men med temmelig tunge skyer hengende over meg. Laga meg frokost og prøvde å få knipsa et par bilder..men resultatet ble nå så som så, og endte opp med kun ett jeg syns ble brukanes.

Utsikt mot Raftsund-brua.

Etter frokost satt jeg å dingla litt med beina, og lurte på om jeg kanskje skulle kjøre helt innover til Digermulen likevel – men så begynte det å regne – og da var det bare BYE-BYE og satte kursen tilbake mot Harstad.

Ble ikke til at jeg stoppa så veldig mange stedene på returen, og været gjorde sitt til at de få bildene jeg tok, sletta jeg like raskt fordi de ble absolutt ikke særlig gode. Men da jeg nærmet meg Tjeldsundet, så det ut til at værgudene endelig hadde tenkt å roe seg litt, og jeg stoppa for å ta meg en litt lengre pause for å lufte hodet.

Utsikt over Tjeldsundet mot Ibestad

Og mot Tjeldsundbrua, som tar en over på fastlandet.

Mens jeg sto der og supa luft, vurderte jeg veldig att og frem hvor mye drivstoff jeg egentlig hadde råd til å svi av..og jeg trur samegutten min skjønte at ho mor hadde absolutt NULL lyst til å dra hjem enda, så han sneik seg like godt ut av første arm i rundkjøringa, og satte kursen over Tjeldsundbrua og vekk fra Harstadbyen i stedet. Fliiiiiinke gutten 😉

Så nå var det bare herlighet og glede enda ei stund, og jeg virkelig storkosa meg langs veien. Og da jeg hadde passert Bjerkvik i retning Narvik, var det jaggu på tide med en sein lunsj.

Etterpå visste jeg faktisk ikke helt hva jeg skulle finne på, men kjente at jeg var fremdeles IKKE lysten på å dra hjem og sette meg for å glo i veggen. Så jeg surra meg videre i retning Narvik, og endte opp med å kjøre “gammelveien” – og videre opp på Bjørnfjell. For et menneske som meg, er det ikke mye å finne på der oppe, da.. Ikke liker jeg noe særlig å gå på ski..og ikke er jeg stor fan av at det er blitt noe som ligner på et eneste, stort hyttefelt der oppe. Og i tillegg alle disse vindmøllene..jeg mener…BLARG!
Men jeg kjørte nå litt att og frem for å prøve å ta litt bilder (og ble stoppa i kontroll, der de lurte på hvem, hvor og hva i all verden jeg dreiv på med)
Vurderte å fortelle de kjekke politimainnan at æ er såpass senil at æ ikkje huska kors´n land æ kom fra, og kors´n æ skulle til – men klarte å bite det i meg, da jeg har forståelse for at ikke alle har like teit humor som meg..

I alle fall..litt bilder ble det nå, før jeg ble veiva videre – i retning hjem 😁

Etter sightseeing´en på fjellet, tok jeg meg en liten primus-kaffe-pause nede i lavlandet igjen – før jeg innså at turen var over for denne gang, fordi økonomien tvang meg hjemover. Men før jeg dro hjem for å krølle meg sammen i sofa og ha århundrets Netflix-maraton i ensom majestet, tok meg likevel en liten avstikker bort til broren min i Kvæfjord – og det er ikke mye å si på utsikten rund der han bor, heller 😍

 

SMÅGLIMT fra NORD – del 1

I forrige innlegget lovde jeg at jeg skulle vise dere litt fra test-turen med boibilen min sist helg..og lover man noe, skal man holde ord. Så – here we go 😁

Jeg starta turen min på lørdags morgen, og som så ofte ellers, kjørte jeg egentlig bare på måfå til å begynne med – men fant ut under veis, at jeg skulle teste Lofoten. Oh du godeste!! Det virket IKKE som en god idé, akkurat – for det vekslet mellom et utrulig hyperaktivt regn og illsinte sluddbyger som gjorde sitt ytterste for å trimme vindusvisker’ne, og før jeg kom til Svolvær, kjente jeg at BLARGH!! detta er IKKJE okey. Så jeg snudde – og vurderte å kjøre nordover i stedet.
Men etter å ha saumfart værmeldings-app’er til jeg var reint svett, og faktisk kjørt att og fram som en sprettball ute av kontroll  – fant jeg ut at det nærmeste området som ikke truet med ny istid, var tross alt ned mot Lofoten.
Tja – da fikk det bli sånn, da! Men siden jeg hadde brukt mesteparten av dagen til å jakte på godværet, ble det minimalt med fotografering – men ett ok bilde ble det, tross alt.

Brua over Austerstraumen

Jeg fant meg en flott rasteplass ved Innerfjorden hvor jeg parkerte for natta (en heil dags kjøring, og æ er fremdeles ikkje kommet ned til Svolvær..godt jobba)
Med vind og vær som herja på utsida, kosa meg max bak i boibilen min (det kan du se litt av HER), og da jeg våkna neste morgen og åpnet luken bak, var det et fantastisk syn som møtte meg. Det første bildet jeg tok, viste jeg dere i det forrige innlegget – men jeg syns det var så flott utsikt, at jeg deler det igjen.

Og etter at jeg hadde spadd frem bilen fra snøen som så ufint hadde prøvd å gravlegge meg om natta, hadde været og skyene endret utsikten litt, og jeg bare måtte knipse dette også.

Så – etter en god frokost, surra jeg meg videre nedover – men hadde ikke kjørt SÅ innmari langt, før jeg følte behovet for å stoppe igjen, og utforske den fine stranda ved Holdøya. (Nope – fremdeles ikkje passert Svolvær)

Da jeg endelig klarte å løsrive meg fra stranda, klarte jeg også ENDELIG å komme meg forbi – ja du har rett – Svolvær.
Måtte ha et lite stopp der for å fylle tanken, men ellers ga jeg full gass i slow motion, for å være helt sikker på at vi ikke skulle kjøre feil i rundkjøringa, og ende opp tilbake ved utgangspunktet, hehe 😉

Det var fremdeles en del god del sludd og regn, men etter hvert klarnet det litt opp og jeg tok meg en lengre kaffepause ved et nydelig område mellom nedkjøringa til Henningsvær og Lyngvær.

Fantastisk å kjenne vinden i håret og lukta av hav i nesen ❤️

Fant meg til og med en haug med nydelige gåsunger.. Noen av de fikk haik med meg..og lever enda i beste velgående i en vase hjemme i leiligheta mi.

..det neste stoppet for fotografering, aner jeg faktisk ikke hvor er – så daaaa skroller vi bare videre..

..men dette stoppet veit jeg var før jeg kom til Borg..og her tok jeg meg en ny, lengre pause, mens jeg surra rundt i terrenget og gomlet på medbrakte smultringer..

I utgangspunktet hadde jeg vel nå bestemt meg for å kjøre helt ned til Å.. Men underveis oppdaga samegutten mine et par bruer som jeg ikke (og antagelig ikke han heller) har vært over før..så DIT dro vi. Og ved å google litt, fant jeg ut at det er de såkalte Fredvang-bruene, som er eneste forbindelse fra omverden til bl.a bygda – unnskyld – landsbyen Fredvang. Det er dit man må, dersom man skal til Kvalvika Beach..noe jeg bestemte meg for å ha som et mål til sommeren.

Men denne gangen gadd jeg ikke å traske over fjellheimen, da været var særdeles ustabilt. Så jeg kjørte bare videre – og du vide verden for en flott opplevelse fikk.

Ei av bruene, sett fra Fredvangsida, mot “sivilisasjonen”

Lys & skygge 😊

Prøvde å fange de svake regnbuene – men deeeet var lettere sagt enn gjort..

Selvfie-time..”Helene 1″….

..og klapp-jakt-fotografering av “Helene 2”, hehe 😉

Vakkert ❤️

På returen, hørte jeg naturen kalle ( U know what I mean 😉 og rakkurat å knipse denne på full fart, fra eller til ett eller annet sted..

Yeppz..definitivt vakkert ❤️

Etter å ha brukt mesteparten av dagen på å surre rundt i fantastiske omgivelser, fant jeg ut at jeg gadd rett og slett ikke kjøre de siste milene til Å. Har vært der såpass mange ganger, så jeg ville heller la inntrykkene fra den nye opplevelsen sette seg skikkelig fast. Dessuten meldte værmeldinga at det skulle bli “tykjevær” nedover der dagen etter, så derfor valgte jeg å sette nesen hjemover igjen, på leiting etter et sted jeg kunne stoppe og campe for natten.

Meeen – måtte jo ha et par stopp underveis, for å forevige den fantastiske himmelen som ettermiddagen og kvelden brakte med seg 😍

Og et sted å overnatte fant jeg…men det – samt bilder og “skravling” om den siste dagen min på tur denne gangen, får du i del 2 – som (æ låve dåkker) kommer i morgen en gang..

Tuddeluuuu