Wohoooo… Daaaa trur æ jaggu ett av de viktigste probleman med the Vagabond Wagon er løst (kryss fingre, tær, armer, bein, auan..) ..nemlig å stoppe vannet som legger seg på taket fra å fosse inn i camper’n. Og – ikke minst har jeg fått erfare at engler finnes der man mist forventer det

For…da jeg småsurken som ei tygd og utspytta sursild ankom Sunndalsøra i mårres, var den geniale idéen å rett og slett se om jeg fant noen som kunne selge meg et eller annet som kan stoppe den derre vanndusjen som kommer inn hver gang det har regna og jeg åpner døra. Rota meg først bort til et byggefirma, men de sendte meg videre til eine naboforretninga – som var ei blikkenslagersjappa. Og yeppz, de var så hjelpsomme som bare det.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

De studerte, tok mål og diskuterte, og til slutt ble vi enige om at de skulle lage ei “takrenne” som kunne lede vannet vekk.

De hadde litt å gjøre først, så de ba meg komme tilbake etter noen timer..som jeg da for en gangs skyld brukte på et shoppingsenter av alle ting.. Mhmmm..se forrige innlegget

I alle fall…da jeg kom tilbake, hadde karan diskutert litt seg i mellom, og funnet ut at det kanskje var bedre med ei “list” (kan ikkje forklare det annerledes) langs hele taket bak, for å stoppe regnet fra å renne ned over døra.

Praktisk – og så ble det billigere regna de med.. Og DET hørtes jo ekstremt bra ut for Yours Truly, ja..så peis på!!
Så gluntan heiv seg til, de – og jeg skal innrømme at det var enormt snodig å sitte å se på at andre jobba…for meg..men du verden så kjekt, hehe.

Og som den mara jeg veit jeg kan være, måtte jeg selvfølgelig forsikre meg om at det ble brukt rustfrie skruer..og at det kom litt silikon der det trengtes..

Og prisen???? Vel.. 2 poser bamsemums..
Heilt seriøst så trudde jeg han sjefen der kødda, men nei…han meinte det var ikke store jobben, så det skulle jeg få..
Jeg var jaggu nummerert fra å begynne å tute som ei jækla kjærring, og bare årelang trening av sjølvbeherskelse hindra meg fra å hoppe rett rundt halsen på kar’n.. Så jeg dura sporenstreks inn til sentrum igjen og kjøpte 3 poser til han (dem)..vél fortjent.
Tenk så heldig jeg er, som får møte sånn snille folk, da.. som faktisk er med på å “berge rævva” mi, uten at de veit noe som helst om meg, anna enn at jeg var en rappkjæfta nordlænning som kom rekende forbi..

Glømte selvfølgelig i forfjamselsen å legge igjen navnet på bloggen min til dem, men gutta…om dåkker rota dåkker inn hit likevel og les detta: Tuuusen, milliona takk for hjelpa…dåkker kommer for evig til å være mine bamsemums-engler