I går fikk jeg ENDELIG knødd den eminente bakenden min ikke bare ut av døra her hjemme – men faktisk ut av bildøra og i naturen mer enn en 10 minutters tid med “tøy & bøy og suping av frisk luft” under en lufte-hauet-kjøretur.

Det er ei dårlig unnskyldning, men dagene har bare forsvunnet de siste ukene etter at jeg flytta opp..tar tydeligvis tid å få slengt ifra seg ei håndfull med eiendeler – på 36 kvadrat..hehe..

Men i går fikk jeg det da for meg at det var på tide med litt ekstra adventskos for denna tøtta, og bestemte meg for at jeg skulle ta meg en fjæra-tur og spise lunsjen min ute. Så jeg hyra på meg vinterhabitten, pakka sekken og fyra i gang doningen – og satte nesta ut av byen mot en av favorittplassene mine, som ikke ligger så veldig langt unna.

Annonsørinnhold

Årets påskeegg er i butikk: De beste går først

Det har vært kaldt her i det siste – og på grunn av det, fikk jeg meg faktisk en liten nedtur da jeg stoppa og skulle ta ut turutstyr fra bilen – for jeg fikk ikke opp den sabla bakluka nå heller.. Låsen er ikke noe problem – men det virker som om luka er totalt frosset fast mellom pakningene – så der måtte jeg bare gi meg.
Som nevnt, var det en liten nedtur – men bare en liten en, fordi jeg hadde en liten mistanke siden den var umulig å få opp forrige gang jeg prøvde – og det har ikke vært mildvær siden da.. Så heldigvis hadde jeg hatt nok vett til å ta med meg en termos med kokende vann og pulverkaffen. Og siden den tørre veden lå innelåst bak i bilen, var det bare å begynne å sanke sammen det jeg fant av tørre kvister og greiner, så jeg fikk meg et lite kosebål – akkurat stort nok til at jeg fikk varma smultringen og brødskiva mi med brunost.

Det var et nydelig vær – klart og kaldt – som hyllet naturen inn i fantastiske farger..

Dessverre var det ganske mye vind, som gjorde at jeg ble temmelig småfrossen mens jeg satt der..faktisk var det såpass kaldt, at den varme smultringen min stivna og ble små-isete før jeg var ferdig med å få den stappa i truten.

Men jeg satt nå der og kosa meg ei god stund..helt til det ble så mørkt at jeg kunne ta bilder av den første stjerna som dukket opp i synsfeltet mitt..

..men likevel var det lyst nok til at jeg slapp å tenne lykta for å finne sporene mine tilbake til bilen..men siden vi nå er inne i mørketida, forsvant det lille lyset temmelig kjapt – og det ble ganske så mørkt før jeg kom meg på returen – selv om klokka knapt var bikka over middagstid..