Pest eller kolera ja…

I går kveld skreiv jeg et innlegg om det at jeg oppdaga at halsbrannen jeg trodde kom av en spesiell type saft, viste seg å være en reaksjon mellom ibuprofen og akkurat den safta. Og i dag når jeg våkna ser jeg på gudana veit hvor mange kommentarer at advarslene om ibux har hagla inn. Først – takk for at dere bryr dere om meg, jeg setter veldig stor pris på det. Men folkens – jeg VEIT at ibux ikke er bra. Det betyr IKKE at jeg lar være å spise det likevel, da det frem til nå er det eneste som tar tannverken, inkludert alternative ting som bl.a nellik. Og av en eller annen grunn var det ingen som reagerte på at jeg sa at halsbrannen kom i kombinasjon med safta.. jeg sa IKKE at jeg får halsbrann hver gang jeg spiser ibuprofen. Absolutt ingen sa: Så bra du oppdaga det, nå kan du trygt drikke safta for seg, og spise smertestillende uten å få halsbrann.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

En av kommentarene jeg fikk på dette innlegget var pest OG kolera. Personlig vil jeg omskrive det litt og bruke “eller” i stedet. For jeg innså at det er det hele livet mitt dreier seg om i dag. Å måtte velge mellom to onder ved samtlige aspekter av livet mitt. Jeg må gå for billigste sort hele tiden, og i Sverige kan jeg hamstre så mange pakker jeg vil med 30 stk Ipren á 400g, til langt under det en enkel 200g pakke Ibux koster i Norge. Så selvfølgelig – selv om jeg veit om farene spiser jeg ibuprofen fordi jeg velger å slippe den sinnssyke tannverken. Og sier du nå: gå til tannlegen, har du ikke skjønt noe av det jeg har fortalt over år her inne. Det samme gjelder camper’n. Jeg VEIT at det IKKE er bra å bo i et bygg som mest sannsynlig har muggsopp flere steder nå – men jeg velger det fordi alternativet er ikke stort bedre, og her kan jeg i det minste stå oppreist når jeg lager mat. Og sier du nå: få deg ei leilighet, ja da har du definitivt ikke skjønt noe av det jeg har fortalt her inne. Og mat.. Den maten jeg veit fungerer best for kroppen min finner jeg stort sett aldri i 40% disken, og må ta til takke med og spise det som er tilgjengelig uansett om jeg tåler det dårlig eller ikke. Jeg er blitt familiens og vennegjengens “søppelbøtte” som gladelig tar imot alt av mat de ikke bruker, i stedet for å kaste det. Fordi jeg veit at sjøl om noe er gått ut på dato, betyr det ikke at det er ødelagt. Og klær.. jeg tar gladelig imot det meste for å ha noe som ikke er alt for loslitt og hullete på kroppen, fordi det viktigste er å være varm – ikke se bra ut.

Så atter en gang, jeg skulle ønske at flere kunne forstå hva jeg prater om. For til og med stoltheta og menneskeverdet mitt må jeg sjonglere med. Jeg har måtta velge mellom å bevare selvfølelsen og stoltheta over å klare meg sjøl, men ende opp med å bo på gata – eller å svelge stoltheta og gjøre meg avhengig av vilt fremmed for å overleve og nå kjenne på den følelsen av at jeg er totalt ute av stand til å klare meg sjøl. Og tro meg, hver gang noen stikker innom for å poengtere de dårlige valgene mine – som jeg er fullstendig klar over at jeg tar – ender det bestandig opp med at jeg må gå noen ekstra runder med meg sjøl for å klare å huske på at jeg er verdifull og ikke bare en uvitende boms. For det er dessverre en av følelsen jeg sliter med når psyken begynner den nedadgående spiralen. Jeg har måttet gi slipp på så utrulig mye for å prøve å bøte på dårlige valg tidligere i livet, og jeg veit at hadde jeg hatt muligheta til å gjøre ting annerledes, hadde jeg for lengst fått meg et bedre hjem, kjøpt sunn og næringsrik, gått på trening som jeg elsker, kjøpt hud- og hårpleieprodukter for å berge det lille som er igjen før huden min forvandles totalt til ei grå sviske, kjøpt meg noen nye klær jeg liker og synes er fine – ikke fordi jeg har arva de etter at alt jeg eier er utslitt, og jeg hadde definitivt kasta alt av medisiner og rasa til tannlegen. Men jeg kan ikke det.. situasjonen min er som den er, og jeg MÅ fullføre det jeg starta før jeg kan tenke på resten av livet mitt – nemlig å kvitte meg med den personlige gjelda, for folk skal ikke lide fordi de har vært snill og hjulpet meg tidligere. Gir jeg slipp på det, ryker også den siste rest av selvrespekt.

Så ja – livet mitt kan oppsummeres som pest eller kolera. Og som jeg sa i starten av innlegget er jeg veldig takknemlig for at dere bryr dere om meg, men likevel – jeg ber så pent slutt å poengtere alle de dårlige valgene jeg VEIT jeg tar.. prøv heller å gled dere med meg over lyspunktene inni alt. Som at nå kan jeg drikke safta jeg kjøpte uten problemer – og jeg kan spise ibuprofen uten problemer. For meg gjelder nemlig regelen om alltid å prøve å se den lyseste og mest positive sida i en situasjon.

På grunn av at jeg nå poster detta innlegget kommer jeg ikke til å svare på alle kommentarene her og på Facebook angående temaet. Orker rett og slett ikke gjenta meg sjøl så mange ganger.. håper dere forstår det.

Ha en riktig fin torsdag alle sammen ❤️

Det siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER