Siden det ikke blei kjolesøndag i går, og jeg heilt ærlig ikke er heilt i kjolemodus i dag heller, tenker jeg at jeg kan jo poste noe anna “fashion” relatert. Å være innom fjøsen er jeg jo hver dag siden jeg har mine søte, små tobeinte fjærkre der – og jeg tenker at man trenger absolutt ikke å tøfle rundt i kjeledress og støvler fordi om man er i fjøs-modus. I dag blei det ei av favoritt-buksene mine som jeg fikk i julegave, og en skikkelig tjukk ullgenser som absolutt ikke er av nyeste dato.
Hønsene mine er noen skikkelige sløkkiser som elsker å sitte på vaglet til langt på dag.. men gjett om “skravla” går på de likevel når jeg er innom med litt frokost-godis til dem. I dag fikk de servert litt rester av kokt ris, ananas og brød.
Men nå er jeg ferdig med å deie meg foran kamera for danna gangen, og jeg skal se om jeg finner på noe fornuftig å gjøre. Til nå, i tillegg til å fôre både 2 og 4-beinte er en haug med klær lagt sammen og en ny maskin er satt på vask. Dagens middag er under planlegging, men først er det vel lurt å få i seg litt lunsj også. Tenker det blir cornflakes m/ melk & en liten iskaffe. Hmmm.. tru hvordan cornflakes med iskaffe smaker???
Fine dager..gode dager..positive dager.. det er mange av de i livet mitt, altså. Faktisk – når jeg er heeeilt ærlig med meg sjøl er det jo mange flere sånne dager enn de som er dårlige. Man må bare lære seg å SE alt det som er positivt. Joda, jeg skal innrømme at jeg har hatt noen dårlige dager i det siste, fordi jeg atter en gang sliter litt med meg sjøl – men likevel, midt oppi alt det negative som har rasa rundt i hodet mitt har jeg faktisk hatt enormt mye positivt i livet. Å ha både katt & kanin OG høns er definitivt en av de positive innslagene, og mating og kos med dem er faktisk en hyggelig ting å sysle med. Nå skal det sies at det blir dessverre ikke så mye kosing fra min side da jeg er litt allergisk mot de to førstnevnte, men kos – ja det får de likevel i massevis og jeg tør å påstå at de har det veldig bra her alle sammen..sjøl om nån kan bli en smule misfornøyd av og til – som når ho ikke fikk smake på far sin fruktsalat, hehe.
Foruten dyrene har det vært mye annet positivt også i helga. Som koselig skravle-besøk av mora til bålmannen, mange gode samtaler med han, god mat & drikke og ikke minst bålkos.
Joda, livet mitt er sabla godt sjøl om det til tider kan være sabla vanskelig, og jeg er så enormt takknemlig for at jeg har så mye positivt rundt meg som kan dra meg opp når jeg er nede.
..joda, det ER søndag i dag.. som sånn egentlig skulle det være kjolesøndag. Men verken kropp eller hau har vært i kjolemodus i dag, så jeg tenker at en sjelden gang kan jeg hoppe bukk over konseptet mitt med god samvittighet.
Så hva har Yours Truly subba rundt i i dag da trur dere? Kanskje ikke SÅ vanskelig å gjette, men yeppz – pysjen og svære lester.
Den kom kun av tidligere i dag da jeg hoppa en snartur i dusjen, men gjett om jeg var snar om å komme tilbake i kosemodus igjen etterpå.
Nå er det jo temmelig langt utpå ettermiddagen alt, så jeg tenker at pysjen skal få være på resten av dagen også. Og hvem veit – kanskje jeg starter den nye uka i mårra med en kjoleMANDAG i stedet.
Daaaa er vi godt inne i helga allerede – og siden jeg liker å holde ved like mine egne “tradisjoner” tenker jeg at det er på tide å poste et lite innlegg viet til medblogger Utifriluft sin helgeutfordring – som denna gangen er LIK BEGGE VEIER.
Jeg hadde litt problemer med å finne ut nøyaktig hva jeg skulle finne på her, for det mest opplagte var jo å poste bilder av speilinger i hav og vann.. men så ble jeg inspirert av en del andre innlegg her på bloggen til å tenke litt alternativt – så her er mitt bidrag.
For det jeg kom til å tenke på når hjernen fikk fritt spillerom var utsagnet “Å brenne sitt lys i begge ender” (som vel betyr noe sånt som at man sliter seg ut veldig fort.. for tenner man på et lys i begge endene samtidig brenner det jo opp dobbelt så raskt).
Her har det vært veldig mildt og regnfullt ganske lenge, noe som har resultert i at veldig mye av snøen har forsvunnet.. og sjøl om det bare er midten av mars og vi veit at det fremdeles kan komme enorme mengder med snø, har nok mange av oss fått litt vårstemning. Så i går bestemte vi oss for at det var på tide å åpne luka for hønsene så de kunne komme ut i frisk luft igjen om de ønska det. Og gjett om de ville! Jeg stilte meg på utsida av luka og ropte på de, og en etter en kom de ramlende ut gjennom åpningen. Det vil si Ro-kokoo (hun svarte) var en smule skeptisk til å begynne med, men når hun først hadde fått halefjærne med seg ut i det fri var hun også skikkelig “yr og galen”.
Det var så utrulig koselig å se hvor stor pris de satte på å komme ut. De flaksa med vingene og rasa rundt og hadde det skikkelig gøy mens de spiste av det de fant av gress. Herlighet så heldig jeg er som får oppleve sånne ting som detta.
Som mange av dere nok fikk med dere, gjorde jeg i går et lite testforsøk for meg sjøl her på bloggen. Målet var å prøve meg på å kartlegge litt av hva jeg bruker dagene mine til.. prøve å finne ut av om det virkelig skjer så innmari lite i livet mitt som jeg innbiller meg. Regner med at veldig mange av dere tenker at den dagen min i går var jo både innholdsrik og variert, så nå har jeg tatt et lite tilbakeblikk på gårdagens testforsøk, og veit dere hva jeg har konkludert med? Vi har rett, alle sammen!! Greia er nemlig at det var en innholdsrik dag i går, for jeg fikk både en lang biltur (sånn som jeg elsker å gjøre) OGj eg fikk muligheta til å se og knipse motiver jeg ikke ser hver dag. Så joda, gårdagen var absolutt innafor. Men naturlig nok er jo ikke alle dager like, og det er vel kanskje noen av de andre dagene som plager meg.. de som kun består av de rutinene jeg skreiv om i går, uten verken bilturer eller gåturer. Det er de dagene som faktisk og dessverre noen ganger gjør meg meir sliten enn om jeg skulle hatt en fulldagsjobb, fordi jeg bruker så enormt mye energi på å akseptere at livet akkurat NÅ skal dreie seg om kun å stå opp, få unna rutinene mine og så legge meg igjen. For ja, i ærlighetas navn – sånn føles det til tider. Nå håper jeg at dere ikke tenker: “Fy faen, hvor kravstor og utakknemlig er det mulig å være?”, for jeg ER takknemlig over livet mitt og den tida jeg er så heldig å få sammen med bålmannen min, og jeg føler absolutt ikke at jeg er kravstor når jeg likevel ønsker meg noe mer. Jeg har full aksept og respekt for de av dere som av ulike årsaker verken kan eller ønsker å ha en hverdag med mye “futt og fart” og fly hit og dit hele tida, men både dere og ikke minst jeg sjøl ser ut til å glømme én viktig ting oppi alt detta. Nemlig den personen jeg har vært i så mange år. Den personen dere, inkludert bålmannen lærte å kjenne via bloggen. Hun som var på farta hele tiden, traska og trødde i solskinn og regn, og som var tøffere enn toget på de fleste områder fordi hun både kunne og ville leve livet fritt. Og som elska den ganske rotløse fra-hånd-til-munn livsstilen, sjøl om den kunne være så slitsom at tårene til tider lurte rett rundt hjørnet. Husker dere henne??
Vel, det gjør i alle fall jeg – og derfor føler jeg absolutt ikke at jeg er kravstor når det klør og kribler i kroppen fordi utfartstrangen av og til river og sliter i meg. Jeg har gradvis plukka bort lag for lag av den sida av meg – ikke fordi jeg MÅ, men fordi jeg ØNSKER det. Jeg har det så himla bra sammen med bålmannen min, at det å velge bort det frie livet jeg hadde før jeg traff han har falt helt naturlig for meg. Så greia med at jeg av og til “surker” litt fordi jeg føler at livet mitt står i stampe og hovedsakelig består av kun plikter og rutiner tenker jeg kommer av nettopp det at jeg har smakt på hvordan min versjon av frihet smaker, at jeg i år etter år har levd et liv som de færreste kan verken tenke seg eller forestille seg – og at jeg av og til savner det. Og DET tenker jeg videre må være lov.
Siden jeg nå tok kjeften full her i mårres og sa at jeg skulle ha en “Follw my day” her inne i dag, så får jeg vel stå for det og komme med ei siste oppdatering om hva jeg har styra med i dag etter at jeg kom tilbake til fjorden. Hva jeg gjorde tidligere på dagen kan du lese om HER og HER.
Jo altså..da jeg forlot dere i forrige innlegg var jeg akkurat på tur til å fikse litt middag. Og siden vi begge kan være noen skikkelige grøtnebb av og til, ble det rømmegrøt, fenalår og flatbrød på menyen i dag. Kokt med Røros-rømme (økologisk) og med en solid dæsj med smør oppå, samt melk fra samme sted, så var i alle fall jeg veldig fornøyd.
Jeg blei skikkelig stappmett altså, så da var det bare å sløve ei stund ved middagsbordet til en ny runde med spillet mitt, HayDay før man rydda av..og så surra jeg meg først bort til hønsene og skravla litt med de, for så å gå i Lillestua hvor søstersen hadde bodd store deler av tida mens hun var her. Der hadde hun lagt igjen diverse matvarer og ting & tang hun ikke kunne ta med når hun dro, noe som jeg personlig syns var veldig kjærkomment.. som bl.a cornflakes og en proteindrikk.
Sååå var det resten av ettermiddagen da. Vel..svært lite av interesse der må jeg si. Nesten som mårrarutinene i reprise. Sjekka SoMe, sjekka bloggen, spilte mere HayDay.. sjekka SoMe på nytt igjen..og HayDay enda en gang.. Absolutt ikke mye å skrive hjem om spør dere meg..eller på bloggen for den saks skyld, men det er da en helt vanlig ettermiddag og kveld i mitt liv for tida.
For uten å sitte med bordet og kope, har jeg noen få kveldsrutiner. Jeg liker nemlig vanligvis å sjaine kjøkkenet før jeg køyer, sånn at jeg slipper sånne teite oppvasker som den jeg laga for meg sjøl i dag ved å ikke følge mine egne rutiner i går. Og så liker jeg å gjøre ferdig moccamasteren før jeg legger meg, sånn at det bare er å trykke på knappen om mårran. Når det var gjort ble det en kjapp tur i dusjen før pysjen kom på igjen.
Og nå er det da på tampen av dagen og vi har korra oss under dyna for å glo på en film før vi køyer. Og yeppz, vi kjører god, gammeldags VHS.
Det var da en versjon av “Follow my day”, og jeg tenker at jeg må rett og slett fordøye dagen i dag for å kjenne på hva jeg egentlig tenker og føler om problemstillinga som var utgangspunktet for dagens innlegg.
Jada folkens, da tenker jeg at det er på tide å slenge inn et nytt, lite innlegg om dagen min i dag. Fikk du ikke med deg det forrige innlegget mitt, så er i alle fall greia at jeg har en såkalt “Follow my day” her i dag. Hovedsakelig for å sjøl finne ut av hva dagene mine EGENTLIG dreier seg om. Er de bare fylt med rutiner eller byr de på mer uforutsette og spennende ting? Såeeh..henger du på? Her er hva som har skjedd i livet mitt de siste timene. (djiiiizess altså!)
Etter at lunsjen var fortært innomhus bestemte vi oss for at vi kunne likegodt pakke tingene våre og kurse oss tilbake til fjorden. Da klarte jeg endelig å komme meg ut av pysjen, og begynte å fokusere på å rydde opp etter oss.
Vi hadde hatt en “bjorr-gryterett” til middag i går – og sjøl om jeg VEIT at jeg skal vaske sånne ting med én gang – eller i det miste sette det i vann, blei det avglømt. Noe som resulterte i at det var masse steinharde riskorn på både tallerkenene og i gryta. Sistnevnte hadde jeg faktisk satt ut på utsida av vogna og fylt med snø før jeg la meg i går, men det var ikke helt optimalt. Så for å spare meg sjøl for en møkka-oppvask og mest sannsynlig litt frustrasjon endte det med at akkurat de tingene fikk være med på lasset til fjorden der jeg ikke trenger å tenke på vannmengder når jeg vasker opp.
Da alt var klappet og klart til take-off var det bare å få kobla fra batteriet og låse døra etter seg, deretter surra jeg meg opp til brorsan en liten tur for å si hadet-på-badet for denna gangen og røske med meg en pakke kjøp-fiskekaker som vi skulle få hos han. Deretter tok vi oss en liten tur innom Borkenes for å handle til helga, og så satte vi nesen mot fjorden – via Tjeldsundet.
Det tar jo litt tid å kjøre den veien, og for å ha noe å gjøre knipsa jeg et parm, tre bilder ut gjennom bilvinduet som viser litt av det enorme veiarbeidet som foregår her for tida, nemlig bygginga av Hålogalandsveien som skal stå ferdig i 2028.
Noe av den mest sprø endringa med denna veistrekninga er i tillegg til en haug med tuneller gjennom fjellene, at det er laga ei trearmet rundkjøring i Fiskefjorden. Jeg meiner, det er jo ei bittelita bygd med ei håndfull mennesker – så den der var rett og slett snodig i mitt hode. Men skjønner jo tankegangen for at den er der, da.
I tillegg er det litt rart å tenke på at Kåringen-krysset sånn som jeg kjente det er borte nå. De lærde strides veldig om hvor vidt det var et fornuftig valg å gjøre om sånn som det er gjort, da det viser seg at trailerene som sto fast i oppoverbakken der på vinterstid fremdeles står fast.. men gjort er gjort. Det eineste jeg håper er at de har vett til å sette opp noen lys i det nye krysset etter hvert fordi det er dritmørkt og rett og slett ekkelt å se hvor man skal ta av når det er mørkt og høljeregn.
Etter hvert nærma vi oss da fjorden, men før vi surra oss dit tok vi oss en bitteliten avstikker til Lødingen for å shoppe ting vi ikke hadde fått tak i på Borkenes. Og så tok vi oss en liten svipptur ned til småbåthavna og campingplassen der – bærre for atte dæfførr.
Og nå er vi da fremme i fjorden. Ting og tang er satt på plass, det er fyra opp i ovnen og dyrene har fått sitt. Klokka begynner å nærme seg middagstid, så da skal jeg skal jeg hive meg rundt og få satt i gang med den jobben. Og siden det enda er mange timer igjen av dagen, tenker jeg at det blir noe ett innlegg til før jeg køyer – så vil du vite hvordan dagen min ender, er det bare å henge på videre.
Å blogge er jaggu noe som går ekstremt opp og ned for mitt vedkommende. Noen ganger renner det nesten over av ideer, og jeg kan legge ut både to og tre innlegg for dag. Andre ganger veit jeg rett og slett ikke hva jeg skal finne på å skrive om.. og akkurat nå er jeg i en sånn fase der jeg ikke aaaner hva jeg skal finne på å skrible om. Som jeg nevnte i innlegget mitt i går syns jeg sjøl at det skjer liksom ikke så mye i livet mitt for tida at det er noe særlig å skrive om. Eller GJØR det kanskje det likevel? Skjer det ting i løpet av dagen som kan være av interesse for dere som leser bloggen min? Jeg blogger nemlig IKKE for at detta skal være ei dagbok kun for meg sjøl, men for at følgerne mine skal få utbytte av å faktisk ta seg tid til å gå inn og lese bloggen min. Og jeg innbiller meg i alle fall at samtlige av dere vil synes bloggen er drittkjedelig om jeg bare la ut innlegg som “i mårres starta jeg dagen med å ta mårrakaffen ute i frisk luft”.. og “i dag ble det lunsj/middag på bålet”. Det er jo noe som faktisk er en (nesten) daglig greie, og hvor interessant kan det være i lengden lissom? Nå poengterte godeste medblogger Frodith en viktig ting da hun kommenterte gårdagens innlegg med at det virker jo som om det er nok som skjer hos meg.. og kom med et lite spørsmål inni alt, nemlig “Trenger ikke mer?”. Jeg svarte at det jeg skriver om er jo nok – det er bare det som skjer mellom de tingene jeg skriver om, det som veldig sjeldent kommer frem i innleggene om at jeg hver dag ser ut til å ha de samme greiene jeg gjør om igjen og om igjen, nesten til det kjedsommelige – at jo, jeg trenger kanskje noe mer? At det ikke er “godt nok” til å blogge om hver eneste dag. Som nettopp den der første koppen med kaffe ute.
I alle fall, etter å ha lest kommentaren hennes, begynte tankekverna å gå for fullt. Er hverdagen min og det som skjer i livet mitt “godt nok” både for meg og for dere å lese om, eller trenger både jeg og dere mer? Så derfor tenker jeg å gjøre en liten test i dag. Jeg skal gjennom i alle fall 2 – 3 innlegg i dag ta dere med på en “Follow my day” her på bloggen, der jeg skal gjøre mitt ytterste for å vise dere hele dagen min.. og starter med at etter at jeg hadde vært oppe og lånt badet hos brorsan litt før 7.30 i mårres, (okeeey, ikkje flir alt for mykkje no) starta jeg dagen med å ta mårrakaffen ute i frisk luft. Det var SÅ fantastisk deilig å sitte ute i dag, varmt og godt og opphold. Helt perfekt.
Deretter blei det en runde med å sjekke SoMe og hva som har skjedd der mens jeg sov. Jeg har telefonen på lydløs om natta så jeg slipper å bli vekt, men har likevel lagt inn telefonnumrene til mine nærmeste sånn at de kan nå meg sjøl om resten av verden er blokkert ute. Så altså – som en vane jeg har så er jeg innom og sjekker alt fra Snap til TikTok, og svarer på kommentarer fra følgerne mine. Deretter er det en runde innom spillet HayDay for å ta vare på gården min der, før jeg stikker innom bloggen og leser meg litt opp og svarer på kommentarer – og noen ganger faktisk legger igjen en kommentar eller to sjøl.
Når så de mårrarutinene er over, står de neste for tur. Nemlig frokost – som veldig ofte varer så lenge at den går over i lunsj. Unntaket der er når jeg/vi finner ut at vi skal ta bål-lunsj. Da førsta kommer jeg meg ut av pysjen og inn i turbuksa før jeg tusler meg ut av døra. Normalen er IKKE å dra noen steder for å båle, men å tenne opp i ei bålpanne på utsida av huset/vogna. Men de dagene det er innelunsj tar jeg den også i pysjen – og da spiser jeg noe helt annet enn det daglige knekkebrødet mitt med egg og kaviar. Nå skal det sies at jeg har bytta ut kaviaren med økologisk smør og ekstra salt for å prøve å redusere inntaket av ultraprosessert mat, men like fullt – knekkebrød med egg er fremdeles frokosten min – etter i allefall 10 år.. Dagens lunsj ble inne – og besto av knekkebrød med litt smør og noen skiver roastbiff. Og enda en kopp kaffe.
Og detta er dagen min så langt. Klokka begynner å nærme seg 10.30, og med tanke på at jeg har vært oppe i snart 3 timer alt så er det ikke akkurat SÅ mye som har skjedd.. og sånn som jeg ser det – frem til nå er ikke detta noen rutiner jeg har lyst til å skrive om til dere hver eineste dag.
Så var det dagen videre, da. Vi er jo her hos meg begge to nå, og i utgangspunktet var det meininga at vi skulle dra tilbake til fjorden i går – men det ble nå bare til at vi blei her ei natt til. Men i dag skal vi tilbake til han, og da er den overordna planen vår å dra innom en butikk før vi drar dit, sånn at vi slipper å kjøre ut kun for å ta helgehandelen i mårra.
Hvordan detta fyker av seg – vel, kom innom seinere så finner du ut av det. Hvem veit – kanskje det skjer noe uforutsett..
Som dere veit fyker jeg mye att og frem mellom meg og fjorden, og i går blei det en ny liten tur heimom etter at jeg og bålmannen min hadde kjørt søstersen til flyplassen. Det var reint trist at hun måtte dra for det har vært sååå kjekt å ha henne her, men etter planen blir det forhåpentligvis ikke SÅ lenge til hun kommer nordover igjen.
I alle fall så er jeg nå hjemme hos meg sjøl en liten tur, og i dag stakk brorsan innom her for litt skravvel og en kopp kaffe..og etterpå heiv han seg rundt og blei med meg og bålmannen til den flotte gapahuken på Nupen for å steike pølse på bålet. Veeeldig koselig.
Ellers er det ikke så innmari mye som skjer i livet mitt for tida, altså. Er mildt og fint ute om dagene, med litt vind og regn som har tatt med seg store deler av den snøen som var kommet her. Var skikkelig trivelig å sitte på utsida her og båle i går kveld.
