Onsdag og midt i uka igjen, gitt. Er helt utrulig hvor fort tida flyr når man har noe å henge fingrene i. Og godt er det, for jeg begynner å bli seriøst lei av vinteren. Det er jo klin umulig å ha dårlig tid om morgenen. Man vet jo aldri om man våkner opp til snøstorm, slapseføre, speilholke – eller et par meter snø og gnallfrost, så man må bruke en ekstra halvtime for å få bilen kjørbar. Snakk om at vær-gudene er stabilt ustabile!!
Nå skal det selvfølgelig sies at det er jo ikke så ofte jeg MÅ ut tidlig for å rekke avtaler, da..og i dag hadde jeg ganske så god tid på meg, etter at jeg hadde fått sønnen min på jobb. Møtte ei venninne for kombinert kaffe-besøk med någo attåt, og litt arbeids-planlegging.
Hun har et hus som skal selges, og da er det mye som skal falle på plass i prosessen for å få best mulig pris. Men etter en del diskusjoner att og frem, med mye latter inni mellom, kom vi da opp med en plan.
Etter en trivelig dag med venninna, var det på tide å få slengt i hop litt middag. Kjæresten til guttungen kom for å spise sammen med oss, og det er bestandig trivelig.
God kombo – pannekaker & ertersuppe.
Og nå sitter jeg her og vagler – god og mett og lurer litt på hva jeg skal finne på frem til kveldens webinar starter. Valget står mellom å ta meg en kjapp tur ut i snykov fra til tider knallblå himmel – eller hive meg over bøkene mine. Og med tanke på at dette er siste uka med kurs, sier fornuften at det bør bli studiene som vinner..så da er det bare frem med blyant & papir, brette opp ermene og gjyve laus over en solid kopp kaffe..og kanskje en liten bit sjokolade..eller tre 😉
Ojda..i dag har jeg ikke fått vært utenfor døra annet enn i “jobb”-øyemed. Er (dessverre?) uføretrygdet, men prøver å spe på økonomien litt når jeg kan. I alle fall, siden jeg bare har konsentrert meg om å få unna avtalte prosjekter, ble jeg sittende som en tom-sekk i sofa etter middag, og bare gape for meg selv. Så tenkte jeg da – at siden dette tross alt er primært en turblogg, er det vel på tide å få litt turer postet ut til dere. Og jeg mener – selv om jeg ikke kommer meg ut på tur hver dag nå for tiden – så har jeg jo haugevis av turer fra før, som tross alt er ny for dere..
Ergo..jeg dykket ned i “arkivet” mitt, og kom over noen bilder fra da jeg var å surra att og frem oppe i Finnmark, sensommeren i fjor. En av de dagene fant jeg ut at jeg skulle kjøre til Grense Jakobselv. Har bestandig vært nysgjerrig på det stedet…jeg mener HALLOOOO…Russland er jo der i høgget..æ meine…eeeeh..jah…uansett, som tenkt, så gjort. Jeg hadde ikke kongen på veien da, men Prins Puffenuff av Glopknork. Okey..her kunne jeg selvfølgelig brukt resten av blogginnlegget kun til å forklare navnet – men for nå, får dere bare slå dere til tåls med at mitt hode når det gjelder å døpe biler..(og eller også, har jeg fått poengtert, hehe) fungerer ikke bestandig optimalt i forhold til “normalen”..
Så der dundra jeg da i vei på smale, humpete grusveier, med en 2L Ford Mondeo fra 2002. Han var så sid-rævva som fysj, og jeg skal innrømme at jeg nok av og til overvurderte prinsen min, med tanke på hvor han egentlig kunne klare å komme seg frem uten å knuse understellet..
Men – lykken står den ivrige bi, eller no sånt – og frem kom vi. Det var jo en fantastisk flott plass, da. Først kjørte jeg helt til veis ende, for å inspisere litt. Det var så tjukt av turister som hadde klynget seg sammen med bobilene sine der, at jeg nesten ikke fikk plass, men – som nevnt tidligere – jeg hadde stor tru på Prins Puffenuff. Så jeg braut han ned i ei grøft og halvveis opp på andre siden av den grøfta, parkerte og traska meg en liten runde for å se på omgivelsene.
Fint..ingen tvil om det..
…privat eiendom..hmmmm…ufint!..neivel, da…bare militær-mainnan som får lov til å dra oppover der, hehe..
Deretter fikk jeg (med nød og neppe) prinsen opp fra grøfte-skråningen og snudd, og kjørte så tilbake til kirka. Var lenge inne å surra på en utrulig søt, liten kirkegård som hører til der. Vet ikke, men jeg er en sånn person som trives på kirkegårder, og jeg prøver bestandig å finne noen på turene mine. Elsker å kunne ta med meg en kopp kaffe og sette meg på en mur, benk eller lignende, og bare nyte stillheta.
Når jeg var ferdig med å inspisere kirkegården, gikk turen til selve kirken..eller kapellet.. Kong Oscar II kapell, bygd i 1869..visstnok som et grensevern mot Russland.. veldig flott, både utvendig og innvendig,
..se…der ute er Russland..hehe.. =D
Surra rundt i evigheter – men før jeg dro, klatret jeg opp på bergene bak kapellet og filmet litt..
Yepp…så var tiden kommet til å sette nesa tilbake igjen. Og mens jeg nå i et veeeldig rolig og bedagelig tempo trillet langs grusveien, vekk fra bebyggelsen, begynte jeg å studere elva jeg fulgte..og alle skiltene som poppet opp her og der. Det er altså absolutt – på ingen måte – no way i hellsikke lov for folk å krysse grensa – som da følger elva..Men Oh..tenk…rett over der – bare et steinkast unna, enkelte steder – lå det store, skumle Russland..hmmm…rare idéer hoppet og spratt inni hodet mitt som vanlig, da jeg sakte men sikkert økte farta og la Grense Jakobselv bak meg. For jeg lurer – hva om jeg bare hadde parkert bilen..flerret opp døra – rast ned skåningen, plasket meg over elva så vannspruten sto – løpt som bare pokker opp på andre sida – kastet meg rundt et tre og jodla et par ganger, for så å sprinte tilbake i vill panikk..hive meg inn i bilen og kjøre som jeg var galen..hadde russeran kommet og tatt mæ da, tru…??
Her starta dagen i et rolig og greit tempo – var oppe litt over 6 og fikk gjort unna en del små-pjusk, før jeg vekte sønnen min så han kom seg på jobb. Deretter dro jeg bortover til bestevennen min, for å kjøre han til flyplassen. Normalt tar dette en god halvtime, max 40 minutt – så vi regna ut å ha god tid til halv elleve-flyet, når vi starta litt før 9. JOOOODA!! Det vi ikke visste, var at det var gått ras i løpet av natta, så vi endte opp med å bli stående rundt 1 time i kø, ca. midt mellom byen og flyplassen. Greit nok at vi ville jo ikke kommet rasker frem om vi hadde startet tidligere – men det var søttens frustrerende å stå der, og ikke få svar på om de ble å få alt av biler igjennom skredområdet – eller om de kun ble å prioritere flybussene som sto flere steder i den laaaange køa..
Men – til slutt kom man nå igjennom – og det var et lite rotteræs i håp om å nå frem i tide, da vi hadde fått opplyst at flyet hans var satt opp til å gå etter skjema..hehe..2 minutter før avgang var vi der – men de har nok vært greie og holdt igjen flyet, nettopp fordi alle visste jo om raset. Så joda, han rakk det – og kom seg avgårde.
Jeg hadde egentlig tenkt å ta litt bilder på den turen, for jeg har et veldig bra kamera på mobilen…men..og det er nesten så jeg skjemmes og rødmer bare verre her..jeg hadde klart å kjørt fra telefonen min i leiligheta til kompisen. Så der dura jeg rundt uten både sertifikat og bankkort også – siden alt lå i mobilveska. Snakker om surrehue!! Tenkte med gru på hvis det hadde vært kontroll…eller det hadde skjedd ett eller annet under veis..men det gikk nå heldigvis bra, da..og håpet er at jeg har lært til en annen gang. (egentlig svært lite sannsynlig!!)
Men derfor – dessverre ingen bilder fra Harstad-Evenes-Harstad-turen….
Resten av dagen har gått med til vanlige, kjedelige sysler som vaksing & plasking, vaske klær, lage middag..ja sånne ting, ja.
Straks mer moro blir det litt senere i kveld. Er startet på siste uka mi med fotokurs på nettet. Selve kurset er engelsk og går via webinar – men jeg sitter i ledige stunder å “tyv-trener”, og studerer de norske bøkene mine i tillegg.
Joda..da er det bare å få middags-strekken unnastyrt, hive på kaffen og gjøre seg klar til kursing, med liv og lyst =)
God søndags kveld, folkens. Her i heimen har det vært en veldig rolig og bedagelig dag. Joda, jeg har fått gjort unna en del kurs-arbeid som jeg IKKE fikk gjort i går likevel, men ellers – sløving på høgt plan.
Lå strak ut på sofa tidligere i dag, og hørte på koselyder i stillheta. Vinden som ulte på utsiden og pisket snø mot vinduene. Vaskemaskinen som brummet svakt i det fjerne. Jevn tikking fra varmovnen når den slo seg ut og inn. Jepp..jeg ELSKER sånne lyder.
Etter middag bestemte jeg meg for å ta meg en tur ut i ruskeværet. Har bestandig vært fascinert av naturkreftene, og kommer jeg over skikkelig uvær, så det hyler rundt ørene, er jeg lykkelig. Og er det lyn & torden inne i bildet..ooooh – DA er livet mitt perfekt, da. Nå var jeg ikke fullt SÅ heldig i dag, men det var fantastisk godt å være ute i skikkelig frisk bris, uansett. Så nå er jeg opp-ladet og good to go for å møte mårradagen og ei ny uke =)
Her er utsikt mot Hålogalandsbrua ca.midt i bildet. Det er ei bru som er under bygging og skal gå over Rombaken, og forkorte avstanden mellom Bjerkvik og Narvik.
…oj-oj-ojda..snakk om å være sin egen verste fiende. Men sånt skjer, og nå sitter jeg her – klokka er langt på ettermiddagen, og alt jeg klarer å sette til livs er kaffe og paracet..hehe
Hadde et vennepar av meg, samt en felles kompis av oss, her på vors i går kveld. Dritkoselig! for å si det på godt nord-norsk. Da de kom, fikk jeg litt “LØEV av venninna mi..nwaaaah..hun er nå bare sååååå søt.
Hadde egentlig tenkt å ta på meg noe helt annet i går, men så hadde tøtta vært å skaffet seg samme smykke som jeg har – og da MÅTTE jeg jo bare skifte, da – så vi kunne være litt like, og vise oss frem.
Kule slips, ja? Og kul venninne, ikke minst, kul venninne
Man kan trygt si at jeg storkosa meg på byen i går. Drakk ikke så innmari mye – sånn egentlig – men klarte jaggu å bli happy nok så det holdt. Og endte opp med å dra på whiskey-nach når vennene mine dro hjem, sende teite meldinger til bestevennen min – og kom meg søtten ta ikke hjem før i halv9-9 tida i mårrest. Så oooooh…staaaakkars hodet mitt. Har vært ute av døra en snartur, for å kjøre hjem bilen som venneparet mitt parkerte her når de kom i går. Men ellers akter denne tøtta å krampholde seg fast i sofa resten av dagen – og prøve å få gjort ferdig siste ukes-leksjonen til et fotokurs jeg tar..
Vet ikke, jeg – men jeg finner gamle utedoer veldig sjarmerende…akkurat denne står et sted på Frysjøberget utenfor Kirkenær, på gården der jeg bodde sammen med søsteren min og gubben hennes, da jeg dro fra nord-Norge i 2014..
