NØDVENDIG ONDE – MED BELØNNING

Mange her har nok fått med seg at jeg hadde en gastric bypass for ca. 10 år siden..og en av de tingene som fulgte i kjølvannet av det, er at jeg må ta B12-sprøyter hver 3 mnd resten av livet.

Det vil si, de første 3 årene trengte jeg det ikke, da lagrene mine var helt fine. Men etter det har jeg da måttet sette de sprøytene. Jeg trur jeg var én eller to ganger hos legen og fikk det gjort – men innså kjapt at det der pæset gidder jeg ikke – så jeg fikk ei venninne som jobba i helsevesenet til å lære meg å sette de sjøl.. og det har jeg da gjort siden..

Det plager meg ikke i det hele tatt – men det er jo ikke akkurat sånn at jeg roper: “JIPPI” hver gang jeg skal stikke meg sjøl – så som en liten motivasjon, lovde jeg meg selv hjemmelaga pizza-baguetter som belønning når jobben var gjort..

Nammi…pizza, melk og boka mi…yezz..her skal det koses i sofakroken 😉

16 kommentarer
    1. Du er tøff, altså, som stikker deg selv! Men praktisk å slippe å dra til legen hver gang, så skjønner “efforten” 😀 Veldig bra at du belønner deg selv 🤗

      1. Takker – men som sagt, jeg syns liksom ikke det er så ille.. Og ja, utrulig kjekt å slippe å involvere legekontoret de 4 gangene i året..særlig når det vanker belønning, hihi 😜😊

    2. Bedre å sette sprøyta selv enn å dra til legekontoret og få det satt. Godt med belønning etterpå.

    3. Du er flink du – lager ikke kroppen nok av dette etter denne operasjon?
      Hørt andre må til legen og sette sprøyter.
      Godt med litt snacks som dette! 🙂 klemz..

      1. Takker 😊 Nei dessverre så gjør ikke kroppen det.. Når jeg fikk min operasjon, fikk jeg beskjed om at absolutt alle som tok den, måtte ha B12-sprøyter minimum hver 3 måned resten av livet, samt dobbel dose av multivitaminer hver dag..også det resten av livet.
        Ja det er godt å kunne kose seg litt med sånt av og til 😊 Klemz

    4. Måtte sette blodfortynnende i endal dager etter en opperasjon, men sykepleierene de lærte meg å klemme på magen så det ble som en bolle mellom fingrene mine og stikke inni der jeg klemte. Første gangen så var det nesten så jeg ikke tørte å stikke, men så bare lot jeg det stå til og stakk. Da fant jeg ut at “dette hadde jeg aldri gjort så det klarer jeg” etter Pippi-metoden. Bra at du har en “gulrot” i enden av tauget som lokkemiddel. Stå på.

      1. Pippi-metoden er genial, så da syns jeg du var skikkelig tøff som heiv deg på den mentaliteten 😊
        De der sprøytene med blodfortynnende har jeg måtta tatt etter alle de andre operasjonene, og da fikk jeg også opplæring på sykehuset. Men denne gangen slapp jeg – heldigvis – for av en eller annen grunn syns jeg de er verre enn B12, fordi jeg etter spesielt den største operasjonene måtte sette de hver dag i nesten 2 uker – og det ble både ømt, og rett og slett et ork til slutt, hehe.
        Ja “gulrot” er kjekt å ha 😊
        Takker.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg