Hvis du fikk med deg det første innlegget mitt i dag, veit du at jeg for en gangs skyld faktisk fikk sove leeenge i dag. Og når den verste “komatilstanden” av å ha sovet kanskje litt for mye, ga seg.. ble jeg totalt hyper og vill i knickersen (eller no´sånt) og kjente at jeg bare MÅTTE ut å surre litt.
Men så var jeg litt selskapssyk også, da.. kjedelig å skravle med bare seg sjøl hele tida.. æ meine – æ skal jo kverulere på det meste til tider, og sånn gidd æ ikkje diskutere med i dag, hehe.
Så hva gjorde jeg da? JO – kontakta han derre turkompisen min.. einaste mennesket jeg veit som kan være oppe og klar nesten på sekundet når galskapen tar meg… Og akkurat NÅ er vi i Kabelvåg i Lofoten..
Liiiitt mye tåka og en del regn hele veien…så gudane veit hvor veien går videre..men oppdatering kommer 
Veien går vel videre dit den fører deg
Hihi…det er sant
DEN kirka har jeg vandra rundt ja….. godt at “galskapen” har ført deg ut på tur!
Ja det regna jeg nesten med du har ja, når du først var i distriktet
Og yeppz.. helt fantastisk at jeg kom meg ut