Hvis du fikk med deg det første innlegget mitt i dag, veit du at jeg for en gangs skyld faktisk fikk sove leeenge i dag. Og når den verste “komatilstanden” av å ha sovet kanskje litt for mye, ga seg.. ble jeg totalt hyper og vill i knickersen (eller no´sånt) og kjente at jeg bare MÅTTE ut å surre litt.
Men så var jeg litt selskapssyk også, da.. kjedelig å skravle med bare seg sjøl hele tida.. æ meine – æ skal jo kverulere på det meste til tider, og sånn gidd æ ikkje diskutere med i dag, hehe.
Så hva gjorde jeg da? JO – kontakta han derre turkompisen min.. einaste mennesket jeg veit som kan være oppe og klar nesten på sekundet når galskapen tar meg… Og akkurat NÅ er vi i Kabelvåg i Lofoten..
Liiiitt mye tåka og en del regn hele veien…så gudane veit hvor veien går videre..men oppdatering kommer 😉
Veien går vel videre dit den fører deg 😊
Hihi…det er sant 😉
DEN kirka har jeg vandra rundt ja….. godt at “galskapen” har ført deg ut på tur! 🙂
Ja det regna jeg nesten med du har ja, når du først var i distriktet 😉
Og yeppz.. helt fantastisk at jeg kom meg ut 🤩