Lykken..tja..hva er egentlig det? Det er det jo like mange svar på som det finnes mennesker.. men en ting er i alle fall sikkert at vi alle ønsker jo å ha det bra og oppleve lykke.
Men lykken kan være dritskummel!!
I det forrige innlegget mitt som du ser HER skreiv jeg en del om hvordan jeg gikk fra å føle meg totalt på topp mentalt til å rase ned i bunnen igjen over natta. Jeg gikk fra å ha det veldig bra..følte meg lykkelig over det jeg hadde vært en del av, og ikke minst over hva jeg sjøl hadde klart å prestere, til å føle depresjon og panikkangst. Hvorfor?? Tja, si det..
Jeg har fått mange reaksjoner på innlegget både på bloggen og privat, men den kommentaren som kom fra medblogger Frodith gikk rett i hjertet på meg. Om at noen ganger kommer panikkfølelsen nettopp FORDI man har det bra. Fordi man er uvant med følelsen av å ha det bra – og at man aldri vet hvor lenge det varer.
Jeg tror garantert hun er inne på noe, for er det noe jeg kjenner mye og ofte på så er det akkurat det..at ting ikke vil vare. Fordi sånn har det bestandig vært. Skjer det noe positivt så er de liksom et varsko om en nærstående “katastrofe”. Og mitt “problem” er at når jeg blir glad over noe, så blir jeg så innmari høytflyvende – jeg blir jo så jublende glad at jeg får behov for å synge det ut for hele verden.
Takka faen da for at jeg ramler like knallhardt hver gang den negative følgesvennen dukker opp!
Som sagt trur jeg Frodith er inne på noe vesentlig, og nå tenker jeg at det er jo mitt ansvar å gjøre noe med meg sjøl i denna sammenhengen, som med alt anna som går på meg og min oppførsel og mine reaksjonsmønster. For å sitere samme dama enda en gang, fra et annet innlegg: “Kan jeg ikke endre situasjonen eller andre, må jeg endre meg sjøl.”
Så jeg skal virkelig prøve å forandre fokus. Å tørre å kjenne på gleden over det positive uten å “ta helt av”, sånn at når det negative dukker opp blir ikke fallet så stort. For etter sol kommer regn, sånn er det bare. Og som ei som elsker å danse barfot i det vanlige regnet, skal jeg PRØVE å lære meg å finne glede i det mentale regnet også.
Det høres kanskje litt galt ut å skulle endre den man egentlig er, men om jeg kan ha det bedre ved å prøve å holde meg på et jevnt glede-nivå hele tiden trur jeg det gagner meg mer i lengden enn disse konstante opp- og nedturene.
Ha en riktig flottersfin dag nå da, alle sammen ❤️ Jeg skal bort til venninna i dag også og fortsette der vi slapp i går. Kanskje jeg kommer innom en tur i ettermiddagskvelden og forteller litt om de to siste dagne.
Det siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER.
jeg har lest begge innleggene dine ,jeg hadde ikke tid til å komentere det første ,men jeg tenkte littt på det du skrev ,jeg skjønner meget godtt att det er slitsomt å aldri komme frampå når det gjelder økonomien og kipt å måtte ta et nytt lån ,samtidig tenker jeg att det beste du har er skikkelige vinterdekk ,du elsker jo å kjøre ut på turer ,og uten dem hadde vinteren blitt lang for deg ,så jeg tror dette blir bra for deg uansett :=) godt å lese att du var litt lettere i kveld :=) klem
Ja det er utrulig kjipt å aldri klare å komme seg ovenpå økonomisk mer enn ei kort stund om gangen, men er jo helt enig i at vinterdekk er et must om jeg skal bruke bilen når det er glatt på veiene 😊
Takk for det, det er veldig godt å kjenne at jeg begynner å komme meg ovenpå igjen 🤗
Klemz tilbake
Frodith har så rett. Hurra for fortsettelsen. Vi lærer alle gjennom livet, litt etter litt! Merkelig det der at vi liksom ikke unner oss selv å kjenne på lykken, for vi er redd for det som kommer siden. I stedet for å leve i nuet, så bekymrer vi oss og nesten ødelegger et godt øyeblikk med den bekymringen. Håper du finner ut av det. Klem.
Ja av og til er vi vår egen, værste fiende 🙈
Tusen takk for det 🥰