Som jeg nevnte i et innlegg i går, var jeg atter en gang på tur ned over Lofoten. Denne gangen var jeg ikke særlig langt, for jeg passerte faktisk ikke Svolvær. Jeg er kanskje litt snodig når det kommer til akkurat det(også), for sjøl om man teoretisk sett befinner seg i Lofoten fra man passerer nedkjøringa til Digermulen – er det for meg kun ei “forkultivering” man opplever på den biten frem til man da har passert Svolvær..
Men hey – jeg har akkurat samme, rare idéen når det gjelder å kjøre nordover.. jeg føler ikke at jeg er i Finnmark før jeg har passert Alta og deretter Sennalandet, hehe..
Men uansett hva jeg måtte meine, så var jeg da i Lofoten en liten tur her om dagen..
..og et av stedene jeg stoppa og tok meg goooood tid, var på stranda ved Holdøya..yepp..der nede til venstre.
Det er utrulig vakkert der, og på denne tida av året får man ha de fleste stedene i fred og ro for andre folk. Så gjett om jeg kosa meg med å tusle rundt og bare ta inn over meg den vakre naturen som omga meg.
Flere som ser det røde på den tangbiten uti vannet? Og hva ER det for noe? Har de blomster/bær??
Herlig å trø på “uberørt” mark..
Og en ting som slo meg mens jeg tusla der på den uberørte marka i helt egne tanker, var at sjøl om jeg føler meg ekstremt ensom fordi jeg til nå enda ikke har funnet et eneste menneske som er på mitt “nivå” når det kommer til det stadige behovet for å være i bevegelse, og måten jeg UNDERprioriterer materielle goder på – så er jeg likevel en del av noe vanvittig stort.. Før meg har tusenvis på tusenvis av mennesker gått nettopp her.. sett den samme naturen i forskjellige stadier og årstider.. har vandra rundt der og tenkt sine egne tanker på godt og vondt.. For sjøl om tida har vaska vekk alle fysiske spor etter de, så henger energiene igjen.. og det gjorde at jeg følte meg plutselig ikke fullt så ensom. Og jeg tenker at når alle de sporene jeg satte etter meg akkurat da er viska vekk – så henger de positive vibrasjonene fra det jeg opplevde igjen.. til å kunne tas i bruk av andre som kommer dit for å få påfyll av gode energier.
Yeppz..frisk luft i lungene og en stille verden kan gjøre underverker for ei sliten sjel.
Ha en nydeligvakker søndag, alle dåkker flotte folkan der ute ❤️
Forstår tankene dine der de vandrer i stillheten og den vakre naturen 💚 påfyll av gode energier 💚
😊🥰
vakkert sted og rusle slik er så deilig om en er alene eller to :=) godt uansett
Ja flott der… og det er jammen sant 😊
Ingenting er bedre enn påfyll av positive vibrasjoner, flott og nyt dagen❤
Helt enig 😊 Takk det samme du 🥰
Nydelig natur, det er nok lett å føle seg ensom ja….jeg er vel nesten mer alene enn deg..Men jeg føler meg aldri ensom..
Jeg har huset og hage som en venn på en måte <3 ja – jeg liker materielle goder!
Ja det er vakkert 😊 Og det er rart det der med forskjeller på alenehet og ensomhet. Jeg liker faktisk å være alene, og ensomheta går vel mest på at jeg føler at ingen er som meg..eller fullt ut forstår hvem jeg er.. for det er nok av folk som “møter meg på halvveien” med tanke på både å være i bevegelse og ute i naturen, men som syns at livet mitt er for ekstremt til at de klarer å henge med på lasset, hehe.
Godt at du føler det sånn da, og har mulighet til å ha den hagen og det huset som gjør deg godt 🥰
Nydelig plass:-)
Ja absolutt 😊
Bare herlig. Ønsker å vandre der en dag:) Takk for gratis tur!
Takk..Håper du får det, da 😊 Takk for at du tok turen.
Så koselig med nydelig natur
Ja det er kjekt å ha sånt nesten rett utenfor stuedøra 😊
Så flott! 😀❤️
Ja det er vakkert der 🥰
Fine bilder, Helene! Jeg kjenner igjen egne tanker i det du skriver! Materielle goder kan være kjekt – og en byrde, men jeg har det livet jeg alltid har ønska meg nå – og jeg håper så inderlig at du finner det også! God klem <3