Som jeg nevnte i mårrainnlegget mitt i dag, fant jeg og go’venninna en nydelig blomst som ingen av oss hadde sett før.. og som vi innbiller oss er litt sjelden. Men kanskje den er mer vanlig enn vi tror? I alle fall var det ei hvit blåklokke. Den var så utrulig vakker der den sto, spinkel og skjør i den svake brisen fra havet – og bare for at dere skal se forskjellen skikkelig plukka jeg ei enkel blåklokke og plasserte sammen med den.
Jeg prøvde å google litt om den, og fant bittelitt info:
“Campanula rotundifolia tilhører klokkefamilien Campanulaceae, leser vi på NatureGate. Blomsten har fem koblede kronblad, og blomsten er til vanlig blå, men kan også være hvit.”
“Vanligvis himmelblå, en sjelden gang hvite. Begerbladene lange og smale og spriker utover. Blomstene er insektpollinert, spesielt av humler, som må krype helt inn i blomsten for å få tak i nektaren som sitter helt innerst”
Så joda – der ser faktisk ut som om vi fant en sjelden skatt der borte i Toppsundet i går.
Den var fin da 🙂
Ja jeg syns i allefall det 🤗
Nydelig skatt dere kom over. Klems
Jaaah virkelig altså 🤩 Klemmerz
wow – lissom en albino-blåklokke! Ikke sett den før…. innmari fin altså <3 klem
Ja den var sinnsykt spesiell og fin altså 🤩 Klemmerz🥰