I dag vil jeg dele ei litt pussig historie med dere. For ei tid tilbake – sånn rundt i midten av oktober i fjor, la jeg ut et innlegg En lang dag og en enda lengre kort-tur. der jeg bl.a viste et bilde av at jeg hadde skrevet på akvariet her i fjorden med tusj om Blipp, verdens staeste neontetra.
Du kan så vidt skimte han på bildet over her, men veit du ikke hva en neontetra er ser de ut sånn som detta.

Jeg vei egentlig ikke HVOR gammel han var når jeg kom hit til fjorden for over 1,5 år siden, men han har nå svømt og svømt rundt i akvariet “sitt” og overlevd absolutt alle som har prøvd seg på samboerskap med han. Og ja, jeg veit at det er samme fisken fordi jeg klarte faktisk å se forskjell på han og de andre neontetraene som svømte omhverandre der.
Etter hvert ga vi opp å skaffe nye fisker siden de bare daua etter hvert, og som sagt, Blipp var sta som bare faen han altså, og det så virkelig ut til at han trivdes godt der i ensom majestet. Så han blei liksom ei lita kjæledegge som jeg for min del skravla og bubla bare værre med – og jeg kan sverge på at han kjente meg igjen, for han dukka til stadighet opp og sto og stanga mot glasset når jeg sto der og bubla mainnskjit med han.
Men i alle fall, da jeg kom tilbake til fjorden 2.juledag måtte jeg selvfølgelig hilse på kar’n…og det var vel stort sett det siste vi så til han. Blipp blei rett og slett borte. Vi prøvde gjentatte ganger å finne han der nede i dypet av akvariet, men nei. Han var og ble borte. Derfor konkluderte vi med at han nok hadde vandret heden, ganmel og sliten som han nok var. Derfor slutta vi med mating, og etter hvert kobla vi naturlig nok bort pumpa..men av en eller annen grunn blei det nå ikke til at vi fikk knødd oss til å tømme akvariet og sette det bort før et par dager utpå nyåret. Da tenkte bålmannen min at NÅ var det jaggu på tide å få tømt det akvariet og sette det bort så Yours Truly kunne få litt ekstra benkeplass å boltre seg på når jeg skulle imponere med mine kulinariske kunnskaper, hehe..
Meeen..tenke seg til, da han begynte å styre og bale med det ble det selvfølgelig mye bevegelse i vannet, svosj.. der kom jaggu Blipp svømmende opp fra bunnen. Han så ikke HELT frisk ut altså, bleik som fy..men at det var liv i han fremdeles var det ikke tvil om. Så vi skynda oss selvfølgelig å sette igang pumpa igjen og gi han litt mat. Han veksla på å svømme litt rundt og legge seg til ro på bunnen ei stund, men så – ut av det blå var han sporløst forsvunnet igjen.
Så gikk det enda godt over et døgn der han var sporløst forsvunnet, og jeg personlig tenkte at nå er han nok definitivt svømt til fiskehimmelen. Og jeg likte å tenke tanken på at han brukte sine siste krefter på å vise seg for oss og ta et skikkelig farvel. Meeen – atter en gang lurte han oss, for utpå dagen da skulle jeg en liten tur ut på kjøkkenet – og hva ser jeg? Joda, den godeste Blipp kom atter en gang opp fra dypet for å hilse på, men nå så stakkar’n skikkelig sliten ut altså og klarte ikke mange bevegelsene før han måtte ned på bunnen og samle krefter igjen. Men ga seg? Nehei, ikke Blipp nei.
Og tenke seg til..plutselig forsvant han ned i “dypet” igjen, og ikke svarte at vi fant han igjen før vi måtte dra til meg for å pakke ned leiligheta.
Da vi kom tilbake til fjorden forrige fredag (den 9/1) hadde jeg mine bange anelser, og joda.. der lå flotte Blipp helt stille nede på bunnen av akvariet, og denna gangen var det ikke tvil om at kar’n hadde gitt opp kampen. Jeg var nedi og rota litt med hånda der han lå, men null reaksjon. Så da kobla vi fra både lys og luft og begynte prosessen med å tømme akvariet. Vi tok Blipp opp med det for øyet å gi han et skikkelig farvel…og gjett om vi skvatt som faen begge to da han plutselig slo med sporen. Djiiiisezzz!!! si bærre æ.
Joda, det var ei grei forklaring på greia fordi det var ei sånn siste “krampetrekning” når kroppen kom ut av det kalde vatnet og i varmen. Men fy flate han klarte virkelig å sette et støkk i oss,hehe. Så nå vil jeg bare si bye-bye flotteste Blipp, du var definitivt verdens staeste neontetra spør du meg 💙




Så det er virkelig en robust fisk. Også, som en katt med ni liv. Den sier aldri aldri. Måten du beskrev situasjonen på var veldig fin. Ha en fin dag.
Ja denna fisken var i alle fall robust så det holdt 😊 Takk for det. En fin dag til deg også.
Hellige kaninmåne for en tortur.. oh my.. min fisk heter Einar, han blir sint på meg om jeg ikke gir han mat fort nok 🐰
Ja huff, det var ikke mye gøy akkurat.
Jøsses, Einar har skikkelig næringsvett må jeg si 😁😊