I går var det enkelte steder her, det som på godt nordnorsk kan kalles et hællsikkes vær..i alle fall i følge mange. Og joda, på disse enkelte, utsatte stedene var det i støytene sånn vind og snykov, at man knapt kunne se meteren foran seg.

Men nå har det seg sånn at jeg ELSKER vind..og gjerne i kombinasjon med bølger..så jeg sala gampen og dro ut på litt vær-jakt. Og det fant jeg da, hehe

Selvfølgelig kunne jeg unnvært de harde, innpåslitne snykornene som av og til pisket med i fjeset – men duuuuh så hærlig det var likevel ❤️

Mens jeg sto der å glante mot en tidvis utvisket horisont, kom det ei vakker ørn seilende forbi. Fugler er jo ikke akkurat det jeg er flinkest til å fotografere – og særlig ikke mens de er i fart..men fikk knipsa noen likevel, før den forsvant mot ukjente mål.

Dette bildet under her, ligger på Instagram også..

Småfrossen, småblaut og småsulten – men oh så happy, måtte jeg til slutt trekke inn i bilen igjen..der skifta jeg først på beina, og deretter ble det litt medbrakt lunsj, i form av julebrød (som jeg fikk hos snille brorsan i går) med masse meierismør og selvfølgelig kaffe..

Og god & mett og med varmen i kroppen, ble de blaute sokkene lagt til tørk..

..og jeg satte kursen hjemover, klar til å møte resten av dagen med fornyet energi ❤️

I går fikk jeg ENDELIG knødd den eminente bakenden min ikke bare ut av døra her hjemme – men faktisk ut av bildøra og i naturen mer enn en 10 minutters tid med “tøy & bøy og suping av frisk luft” under en lufte-hauet-kjøretur.

Det er ei dårlig unnskyldning, men dagene har bare forsvunnet de siste ukene etter at jeg flytta opp..tar tydeligvis tid å få slengt ifra seg ei håndfull med eiendeler – på 36 kvadrat..hehe..

Men i går fikk jeg det da for meg at det var på tide med litt ekstra adventskos for denna tøtta, og bestemte meg for at jeg skulle ta meg en fjæra-tur og spise lunsjen min ute. Så jeg hyra på meg vinterhabitten, pakka sekken og fyra i gang doningen – og satte nesta ut av byen mot en av favorittplassene mine, som ikke ligger så veldig langt unna.

Det har vært kaldt her i det siste – og på grunn av det, fikk jeg meg faktisk en liten nedtur da jeg stoppa og skulle ta ut turutstyr fra bilen – for jeg fikk ikke opp den sabla bakluka nå heller.. Låsen er ikke noe problem – men det virker som om luka er totalt frosset fast mellom pakningene – så der måtte jeg bare gi meg.
Som nevnt, var det en liten nedtur – men bare en liten en, fordi jeg hadde en liten mistanke siden den var umulig å få opp forrige gang jeg prøvde – og det har ikke vært mildvær siden da.. Så heldigvis hadde jeg hatt nok vett til å ta med meg en termos med kokende vann og pulverkaffen. Og siden den tørre veden lå innelåst bak i bilen, var det bare å begynne å sanke sammen det jeg fant av tørre kvister og greiner, så jeg fikk meg et lite kosebål – akkurat stort nok til at jeg fikk varma smultringen og brødskiva mi med brunost.

Det var et nydelig vær – klart og kaldt – som hyllet naturen inn i fantastiske farger..

Dessverre var det ganske mye vind, som gjorde at jeg ble temmelig småfrossen mens jeg satt der..faktisk var det såpass kaldt, at den varme smultringen min stivna og ble små-isete før jeg var ferdig med å få den stappa i truten.

Men jeg satt nå der og kosa meg ei god stund..helt til det ble så mørkt at jeg kunne ta bilder av den første stjerna som dukket opp i synsfeltet mitt..

..men likevel var det lyst nok til at jeg slapp å tenne lykta for å finne sporene mine tilbake til bilen..men siden vi nå er inne i mørketida, forsvant det lille lyset temmelig kjapt – og det ble ganske så mørkt før jeg kom meg på returen – selv om klokka knapt var bikka over middagstid..

 

Tenk – nå er vi allerede kommet flere dager inn i november – og vi har IKKE et tonn med snø..wuhuuu =) Selvfølgelig ligger det en del i høyden, men her nede ved havet er det ikke mange sporene etter det hvite, til dels plagsomme som kommer dalende fra oven. Det er heller ikke noe særlig i et par hundre meters høyde heller – og det passa meg utmerket, for da kunne jeg tenne meg et bål og lage meg lunsj i går, uten å måtte dra frem spaden.

Skal innrømme at jeg gikk litt i ring her om mårran, men fant ut etter hvert at jeg hadde lyst på lunsj ute i det fri..og kjørte en liten halvtimes tid ut av byen, og parkerte kjerra ved på ei parkering som ligger like ved det som heter Heimvatnet oppe på Storjorda.

Er vel ikke så mye å si om det, ellers.. 😉

Hadde med andre ord en utrulig trivelig lunsj – helt for meg selv – og satt vel der oppe og kosa meg i nærmere et par timer.

Om ettermiddagen – eller tidlig kveld – sendte ei venninne meg melding om hva jeg styra med, og spurte om vi kunne kjøre oss en luftetur. Yeppz, null problem for denna tøtta, som likevel bare satt i pysjen, i den vante kveldsposituren og glodde på Netflix. Så etter en kjapp skifterunde inne på badet, dro jeg å henta henne – og så hadde vi oss en supertrivelig venninne-skravle-tur til “bænsen” i Kongsvik, som ligger ca. 45 minutters kjøring unna Harstad.

Verdens beste landgang – i følge venninna.. vel, i går var første gang jeg smakte den – og ja, den var sabla god 😊

Og så bare måtte jeg stoppe litt på tur tilbake og prøve å forevige Tjeldsundbrua i mørtna..

 

I går da jeg våkna hadde jeg ei ekstreeeem uro i kroppen – ei sånn derre som jeg kun kan få bukt med, ved å sette meg bak rattet og kjøre – helst langt og lenger enn langt…det er – som de fleste kanskje har fått med seg – min terapi i stedet for medikamenter..

Men – en ting er nå jeg måtte krangle litt med meg sjøl om hvor vidt jeg faktisk hadde såpass mye på kontoen at det lot seg gjøre å dra uttafor bygrensa – men en annen ting er at jeg ante jo absolutt ikke hvor jeg ville, siden det ville bli en tur med begrensninger.

Så hva gjorde jeg da? Jo..jeg la ut et spørsmål på fjæsboka, og spurte folk om å gi med to tall-alternativer.. nr.1 eller nr.2 OG nr.3 eller nr.4..(der hvert tall skulle representer et veivalg i ei rundkjøring, men deeet fortalte jeg jo ikke på FB 😉)
Nå tok det litt tid før noen ga respons, så første valget måtte jeg pent ta sjøl..og det ble nr.2..som da i denne sammenheng representerte “rett frem” i rundkjøringa ved Tjeldsundbrua – m.a.o mot Lødingen…eller rettere sagt Lofastkrysset, som ble neste rundkjøring jeg hadde sett meg ut. For ja, jeg hadde i forkant bestemt meg for hvilken vei hvert av tallene skulle representerte..

Så – endelig – da jeg var nesten fremme ved Kåringenkrysset, (en liten bit før Lødingen) kom eine tantepia mi og foreslo 2 og 3..og DET passa jo bra, sida jeg allerede hadde valgt 2..og nummer 3 ble da LOFOTEN..(nr.4 hadde blitt Andøya-tur..og teoretisk sett er det jo én arm til i den rundkjøringa – men den fikk ikke lov til å være med som kandidat ) Og for de som lurer..hadde valget vært 1 til å begynne med, hadde neste rundkjøring vært i Bjerkvik…og nr.3 hadde da vært opp mot Setermoen..mens nr.4 hadde blitt gammelveien mot Narvik..og evt. Ballangen..

Men – nå ble det da alternativ nr 2 og 3 i går..så med planen klar, surra jeg meg lykkelig videre – i et – utrulig nok nydelig vær. Var litt småsludd og ekkelt til å begynne med, men jo nærmere jeg kom Lofoten, jo finere ble det.. og jeg hadde en fantastisk dag med kjøring, i både solgløtt og bare – og til dels tørre veier. Siden jeg ikke hadde noen eksakt plan om hvor langt nedover Lofoten jeg skulle, bestemte jeg meg for å kjøre til jeg møtte på nedbør..noe jeg også gjorde etter hvert.
Men da hadde jeg rukket å kommet litt forbi Ramberg, ca 3 mil før Å..da begynte det å sludde..og da var det liksom greit å snu gampen igjen, og ri hjemover 😊

Siden det primært var en kjøretur jeg trengte, det ble ikke så veldig mange stopp..men noen hadde jeg da, og da tok jeg selvfølgelig litt bilder..

Rasteplassen på Skreda – en bit etter Leknes, når man kjører nedover Lofoten..

..med en kul dekor på (fjell) veggen

Dessverre begynte det jo å bli skjømt/mørkt allerede litt over klokka 5..men her i alle fall utsikt fra Torvdalshalsen rasteplass..og akkurat her skimter man Borg i det fjerne.

Og så gjorde jeg et tappert forsøk på å knipse et bilde av månen som hang så trolsk bak skyene..meeen.. det var begynt å blåse en del, og det – i kombinasjon med mørket som stadig ble..eeeh..mørkere, ble det ikke noe bra resultat..Men dåkker skjønne tegninga, sant ja??

Brukte nærmere 12 timer fra jeg starta til jeg var hjemme igjen – inkludert småstoppene for energipåfyll både til meg og samegutten..og gjett om det var ei som stupte lykkelig til sengs i går kveld.

I dag våkna jeg dessverre med en svært øm høyrefot..så hvordan den bestemmer seg for å oppføre seg etter hvert, skal bli interessant å se..

C U L8R 😉

 

Yeppz, da var det jammen fredag og helg igjen..snakk om at denne uka har flydd avgårde – i alle fall for mitt vedkommende..
Og hva har så jeg surra med siden sist? Vel, i går kom jeg tilbake til Troms, og parkerte for natta på Jøkulfjordeidet i Kvænangen (fant jeg ut etter å ha googla litt). Det var utrulig stilt, rolig og vakkert der..

..og når jeg våkna i mårres, var det fremdeles like vakkert..men føttikatta så kaldt, hehe 😂

Jeg har vært over den fjellovergangen før – men visste ikke hva det het da heller – og tok turen bortom det som (jeg fant ut nå) heter Saltnes, et av de stedene man kan se rett over til Øksfjordjøkelen. Tok den turen nå også…men det svartens været var ikke noe bedre denne gangen, så bildene ble ikke særlig bra..

Deretter tok jeg turen helt til veis ende langs Jøkelfjorden – og der har jeg IKKE vært før – så det var gøy 😉😊

Et par bilder derifra må vel også få være med.

Men ellers var det bare å begynne å tusle seg hjemover. Jeg har innsett nå, at jeg MÅ!!! investere i litt nye klær…det ull-undertøyet jeg har, er så gammelt og velbrukt, at det gir absolutt ingen varme når gradestokken begynner å komme godt ned på minussida. Brrrrr!!!
Dessverre betyr det at jeg ikke kan bruke så veldig mye mer til langt-bortivekk-tur-drivstoff, og må pelle meg hjem og finne ut hva jeg har igjen av økonomi nå – og etter neste utbetaling når de faste utgiftene er betalt.
Men kooos underveis må til..og seeee den flotte rasteplassen jeg fant for å lage meg lunsj..like før Skardalstunnelen når man kommer fra Birtavarre mot Skibotn 🤩

Bålkaffe..

..og ostesmørbrød ❤️

Oh lykke, si bærre æ ❤️

Så juppziyeppz, nå er det nok ubønnhørlig slutt på roadtrip’en for denne gang – og neste innlegg kommer garantert hjemmefra.. So CU 😊

Joda…nå innhenta jaggu vinteren meg også.. Da jeg våkna i mårres, var det et tykt lag med is på rutene – både utvendig OG innvendig..men gjennom iskrystallene bar verden løfter om en nydelig dag – bare æ gadd å åpne luka..

Og vakkert var det sannelig.

Etter en god frokost og småfrosne fingertupper etter å ha skrapa is av bilen..

..satte jeg kursen videre mot Alta – over Sennalandet. Og duuuuh så vakkert det var over der i dag. Måtte stoppe ca halvveis over, hyre på meg litt varme klær og trø meg en tur i godværet.

Fantastisk landskap 🤩

Jeg hadde egentlig håpa på å komme med opp på en liten topp som hildra i det fjerne, men dessverre var det alt for mye myr rundt om kring der, til at jeg gadd å labbe over sånn på lykke og fromme..

Jeg traska vel rundt i en liten time, og klarte jaggu å trø meg våt.. og det enda jeg unngikk de derre myrområdene, såeh..

Men pyttsan til den der toppen..jeg fant både en vakker, liten bekk..

..og et like vakkert, lite tjern 🤩

Var som sagt blitt blaut på beina – og en innpåsliten snømasse gjorde det ikke bedre, akkurat..

..så gjett om det var 10 stykk tær som ble glad da jeg kom meg tilbake til bilen og fikk skifta sokker, hehe 😂

Da jeg hadde fått igjen varmen i både over- og underkropp, surra jeg meg videre..og tok faktisk et lite stopp på den koselige rasteplassen som ligger like før Alta (når man kommer nordana fra..)

Måtte ta meg en liten luftetur til…ned mot havet..

Der var det også satt opp benk..

…og ei dessa…som æ IKKJE prøvde..den så litt vél svak ut for å kunne bære mæ 😉

Og avslutta med å surre litt i fjærsteinan..

..før jeg kjørte innom Alta for å fylle drivstoff..og klarte akkurat å drefse opp kamera og knipse – med sikkel i munnviken – da denna kar’n stoppa i 2 sekund rett bortenfor der jeg sto.. Seeee…snutelastebil 😍

Og hvor er jeg så nå???? Har ikkje peiling 🙈😂 Så da sees vi vel i mårra også 😉

 

I natt som var, hadde jeg nok det værste været jeg har opplevd på lang tid, hylende rundt ørene. Jøss bevares, jeg ELSKER vind – men alt har sine grenser – og jeg ble vekket i alle fall 2 ganger av at bilen nærmest hoppet på stedet hvil, mens regnet pisket mot både tak og vegger. Wohoooo, gjett om det drønna rundt “hushjørnan”..
Men det var likevel superdeilig å ligge der å høre naturlydene så nært innpå ❤️
Og selv om vinden (og regnet) har gjort seg gjeldende i stort sett hele dag også, var det litt av et syn som møtte meg når jeg slo opp bakluka i mårres.. Æ meine – det var så gullgult at det nesten svei i auan 😍

Snakk om gyldne tider 😉
Jeg frokost-somla en masse, men etter hvert kom jeg meg da i siget ned fra Nordkapp..og etter en del mil, oppdaga jeg et skilt som lokket med en fin spasertur.

Det blåste fremdeles noe så grønnjævlig, og regnet yppa ustoppelig til bråk – men skitt au – bare å la det stå til..så jeg hyra bl.a på meg ei sånn derre blå regnkappe – og så nok ut som ei forvokst blåbær som fresa bortover lia, mens jeg sikksakka for å unngå de værste gjørmeområdene.

Ikke for det – jeg fulgte en brei, fin grus/jordvei hele veien innover- men til og med de kan bli for gjørmete og våt.

I alle fall, jeg traska og trødde i et forrykende vær, som ikke klarte å bestemme seg for om det skulle angripe sidelengs eller forfra..men etter en innbitt kamp mot værgudan, kom jeg endelig frem til målet for turen.

Seeee…blåbæra har vært på perletur 😁

Det var sååå fint der – og jeg slår ikke av på at jeg nok tok nærmere 200 bilder…men det oppdaga jeg fort nå da jeg skulle blogge, at det ble umulig å få sortert alle i full fart – så jeg legger ved noen av de jeg fant best nå, så får dere i alle fall en idé om hvor fint det var..

Det var til og med et lite steinbord med stoler..

HUH?? Julemarsipan???…eeeeeh…den lå der fra før….æ looooove 😁🙈

Når jeg hadde surra meg ferdig nede i fjærsteinan, og fjerna alle spor etter førjulskalas, tok jeg meg en liten tur opp på berget som ruvet over meg..og nå var det endelig litt opphold og blå himmel – så da var det å få litt luft i dårelokkan…ehem..næh, var for mykkje vind for å ta en brukbar selfie, hehe 😂

Det har tydeligvis vært forbudt/farlig å gå der tidligere..

..og jeg lurte selvfølgelig på hvorfor..for i mitt hodet så i alle fall ut til å være temmelig ufarlig å gå der..
Men etter hvert forsto jeg mer – for jøsses, det var jo en haug med gamle, ødelagte bunkere der..krigsminner, med andre ord..
Og selvfølgelig ble det litt bilder av de også 😉

Da jeg var ferdig med å snoke rundt blant fortidsminner, starta jeg så smått på returen. Det var begynt å regne igjen, og jeg kjente at den iskalde vinden hadde ikke tørka klærne mine akkurat, så jeg begynte å bli en smule kald..og før jeg kom meg frem til bilen og fikk skifta, var jeg jaggu blitt dobbelt så blaut 😂 Men som plaster på såret fikk jeg foreviga enda et vakkert skue før jeg og samegutten min forlot åstedet…

Og nå har vi passert Skaidi og står parkert for natta et eller annet sted på begynnelsen av Sennalandet..metta av inntrykk fra en nydeligvakker dag ❤️

Jada, da var det på’n igjen..
Etter en særdeles god mårra, etterfulgt av et stort innhugg i sjokoladeplata, (det innlegget kan du se HER) begynte endelig hjernen å fungere litt Helene-normalt igjen. (konklusjon: æ har ete aaaaalt for lite sjokolade i det siste 😉)
I alle fall – etter å ha gått meg selv etter i sømmene (??) innså jeg at jeg har jo spora totalt av et eller annet sted..
Et nytt panneklask ble tildelt, mens jeg kjefta på meg sjøl: “SKJERPINGS HELENE!!!! er du mann eller er du mus” ..eeh.. nei det ble feil..
“HAR du..eeh..mann ell” ..nei farsken, det blei i ALLE FALL ikkje rett.. Siste forsøk: “Helene – fy farao du er blitt bra bæsat!!!
For hva har egentlig skjedd det siste året? Jeg som har vært “kjent” for å spise utfordringer til frokost (godt kamuflert i form av knekkebrød med kaviar & egg), jeg gir meg jo ende over til høylytt surking så fort jeg møter litt motstand 🤔
Nei fysjamæda…no e det nok! For lite aktivitet? Hut dæ å gå 30 småtura, da – i stedet for én lang… Våte klea?…æ ska vel for svarte få dæm tørr, om æ så ska tenne mæ et solid bensinbål å tørke dæm over 🙈
For ja – DET er mere min måte å tenke på – se løsninger i stedet for problemer…og ikke minst – no regrets, and never surrender 😉 så nå er jeg altså i farta igjen – og da jeg ikke gadd å snu kjerra (latmakken lenge leve, faktisk) endte det opp med å havne på Nordkapp i et fascinerende tåkehav, men med mange utrulig nydelige øyeblikk under veis ❤️

Bare se 🤩

Hurtigruta ved kai i Honningsvåg..

På tur opp i tåkeheimen – eller Nordkapp om du vil..

Og på parkeringa ved inngangen til selve platået, var det jo heeeilt for jækli..

…og høljeregn..men du kan så vidt skimte bua for å betale deg inn..yeppz, i speilet, som betyr at jeg snudde bakenden til og forlot heile plassen 😉

Jeg har vært på Nordkapp flere ganger før – men aldri overnatta..så deeeet ble dagens mål.. Men først lot jeg samegutten min få kravle seg litt oppover lia – bærre fordi vi kan 😁

Nope – vi var ikkje der oppe – sjøl om vi sikkert hadde kommet oss dit 😉

Og sååå fant vi oss en flott plass å parkere for natta.

Pizza & melk til middag ❤️

Og da gjenstår det bare å nyyyte kvelden & natta.. Det er temmelig mye vind her akkurat nå, så dette lover godt 🤩 WOHOOOO

 

Yezzzz…da var jeg godt i gang med turen min – og gjett om det føles godt.

Innser nå at det er ca. 6 måneder siden sist. Greit nok at jeg tok meg et par dager i sommer, da jeg kjørte i møte med søstersen – men utover det…Ingenting!!..e det å vente æ holdt på å gå på veggan..

De som har lest tidligere innlegg, husker kanskje at denne turen ble resultatet av at jeg la litt “skumle planer”.. Vel – jeg har jo hatt såååå innmari lyst til å se Finnmark igjen (det er jo over ett år sida sist..), så den opprinnelige planen gikk ut på å bare sette meg i bilen og kjøre nordover til det var slutt på pengene – og så ligge der opp og rulle på vidda og jakte…eeeh…rein? (med kamera, selvfølgelig 😁) til jeg får trygda mi rundt den 20.
MEN!!! så var jeg så innmari heldig at jeg endelig fikk de få ørene med skattepenger som jeg har venta på nå i ei halv evighet – og yeeey…da kan jeg trygt kjøre nordover, vél vitende om at dersom det blir for jævlig vær, kommer jeg meg hjem igjen også – uten å måtte leke polfarer først.

Så..lykkelig som ei nyførelska sjæl, og spent som en unge på julaften, har jeg allerede lagt noen mil bak meg. Første stopp der jeg passa på å ta et bilde, var for å fylle drivstoff i Nordkjosbotn

Deretter ble det et lite stopp for å strekke litt på beina i Manndalen

Og hvor er jeg nå? Aner ikkje 😂 Har parkert langs en skogsvei, en eller annen plass før man kommer til Kvænangsfjellet.

Har fått laga meg middag..

..og skal snart krype under dyna (yepp, æ prøve nåkka nytt) og momse sjokolade og lese Isfolket 😍 E det helg, så e det helg 😉

Og sånn til slutt..jeg blir å prøve på å få oppdatert bloggen min på kvelden, etter at jeg har slått meg til ro for natta…så da “sees” vi i mårra kveld ❤️

Med jevne mellomrom drar sønnen min til nabobyen Narvik etter jobb..og noen ganger passer jeg på å snik-haike med kar´n – sånn at jeg kan få litt kvalitetstid sammen med han – OG – en liten tur innom Rusta for å se om de har fått noe nytt og spennende som jeg absolutt IKKE trenger, hehe 😁

Og i går var en sånn dag. Da henta snille guttungen den rastløse mora si litt over 16 – og så suuuusa vi av sted. Jeg gjorde nå noen tapre forsøk på å knipse litt bilder – men innser at den type multitasking – å skravle, flire, peke og ta bilder i fart samtidig –  ikke helt ligger for meg. I tillegg øse-pøse-hølja det ned ute, nesten konstant, så ne-heeei..den helt store fotokolleksjonen ble det ikke ut av dette.

Hadde et lite “pit stop” i Bjerkvik, og da fikk jeg i alle fall foreviget litt av en mørk og vakker himmel som viste seg mellom elingene.

Vél fremme i Narvik måtte jeg vente ei stund før han var ferdig med det som var hans mål for turen (i bilen, nettopp på grunn av det vanvittige regnet), og etterpå tok vi oss da turen til målet for min tur..

For utenom at jeg var bittelitt småsjokka over at de allerede har begynt å tenne det jeg forbinder med julelys..

..var turen bare kos, herlighet og glede hele ettermiddagen og kvelden, og jeg fikk dermed ei sårt etterlengta kvalitetstid med guttungen. Jeg endte vel ikke opp med å kjøpe så veeeldig mye (u)fornuftig..

..men disse bare MÅTTE jeg teste ut 🙈

Og så kom denne snikende ned i handlekurven..

..noe den er tilgitt for, fordi den passer perfekt til å ta med på langtur ❤️ For yessssss…ho gamla har funnet den perfekte “skumle planen” som jeg skrev om for et par dager siden, og som du kan lese om HER – så roadtrip blir det – men jeg veit enda ikke om det blir i eller etter helga, så jeg venter med å skrive noe mer om det til jeg er i farta 😉