Okey, nå er det ikke påske riktig enda – men vi er i alle fall inni påskeuka. Og siden trygda kom i dag, vel da tenker jeg det er lov med litt ekstra påskekos. Så etter frokost i dag bar det straka vegen til byen, for litt påskehandel og påfølgende påskekos på Blomsø bakeri & konditori.
Starta med en nydelig lunsj som jeg ikke husker navnet på, men det var ikke alle fall surdeigsbrød fylt med bl.a røkt skinke.
Og så var det kaketid. De hadde utrulig mye godt der, men endte opp med ei fantastisk god (men veldig søt) sjokoladekake.
Det gjorde veldig godt å bare sitte der å slappe litt av og kose seg, og på toppen av det hele løp jeg rett på eine venninna mi på tur inn for å kjøpe lunsj, så jeg fikk bittelitt skravvel med henne før hun susa videre tilbake til jobb.
Som dere kanskje husker så hadde fra august i fjor en 7 måneders pause fra bloggen. Jeg har delt litt bilder tidligere, og tenker at nå kommer det en bitteliten bildekavalkade fra siste delen av 2024.
Nydelige høstturer i skogen og på fjellet, melisdekte fjelltopper og brusende elver. Ja det dukka til og med opp et kult høsthjerte.
Et lite uhell før vinterdekken kom på. Det var blindholke og jeg gikk rett av veien, noe som resulterte i at eine dekket vrengte seg av og stigbrettet på eine sida blei slått inn. Men det gikk bare bra med meg da.
Så kom plutselig vinteren med sitt Winter Wonderland, som bragte mye kos, fra middagsdate med guttungen og bålkos til nordlys og jakt på det perfekte juletreet for å ha både ute og inne.
Og skulle dere sett sånn, da var det plutselig jul, med kvalitetstid med guttungen (som for ørtende gang fant mandelen i grøten), litt seriøst romjuls-sløving i ensom majestet og ei koselig avslutning av året sammen med bålmannen min og noen av hans familie.
Var kanskje ikke det heilt store da, men det dekker i alle fall de siste 3 månedene av 2024.
Så daaa er jeg klar til å konsentrere meg heilt om året i år.
I går når jeg la meg var det mildt og fint ute, og det var ikke et levende vesen å se utenfor huset. Og i dag når jeg sto opp var det skikkelig surt og kaldt og jeg har sittet i snykov å drukket mårrakaffe og sett på de flotte dyrene som har kommet på besøk hit i løpet av natta.
Og jammen ta fikk jeg ikke sett hekken på en lastebåt som tøffa seg avsted i snykovet. Man skulle ikke tro at jeg ville bli SÅ imponert over å se en båt da, men med tanke på at detta er en fjord som ender ikke så alt for langt innover her, syns jeg det er like imponerende hver gang. Akkurat denna har nok vært å levert sand, grus eller lignende til bygginga av Hålogalandsveien, det store veiprosjektet som de driver med for tida.
Heisann og hoppsann godtfolk – da kommer det et bittelite innlegg fra meg i kveldinga. Jeg har holdt meg litt unna bloggen og hatt et par sløvedager, rett og slett for å samle opp energi til “å stå han av”.
I alle fall fant jeg ut at jeg måtte skynde meg å delta på medblogger Utifriluft sin helgeutfordring, som denna gangen hadde temaet PÅSKE.
Det var ikke så mye påskebilder å hente i arkivet, men fant i alle fall detta som var tatt i fjor da jeg poserte i den fine påskepysjen min..
Tenke seg til, nå er påska rett rundt hjørnet. Året har bare susa avsted, og vi har faktisk tilbakelagt over 1/4 av 2025 alt. Veit nå ikke heilt hva jeg syns om det da, men er ufattelig glad for at vinteren er på hell og det er vår. Og med våren kommer da påsken. Jeg har et litt variert syn på påsken. I tidligere år når guttungen var liten, både baka og pynta jeg, men nå? Nå liker jeg å pynte litt – om jeg er hjemme. Og bake noe? Njaaa..det skjer. I år har jeg ei litt sånn: påske meg her og påske meg der – holdning, fordi jeg ANER ikke hvor jeg skal være i høytida. Litt tidligere i år kjøpte jeg de tre finingene her.
Så før jeg satte kursen bortover til bålmannen min i går, satte jeg ut litt pynt – bare sånn i tilfelle jeg drar hjemmom i løpet av påskeuka. Den grønne fikk flytte til fjorden, men de to andre fikk hver sin plass i stua mi.
I dag, like etter frokost bestemte jeg meg for å ta meg en liten bytur og gå på cafe. Kun jeg, heilt aleine. Jeg trenger det nemlig av og til for å øve meg i å være sosial aleine, så jeg ikke ende opp med å bli totalt folkesky (igjen).
Så da Alti Harstad åpna klokka 10, var jeg på plass og kursa meg inn på Espresso House hvor jeg skjemte meg sjøl bort med helt vanlig kaffe og en nyyyydelig pekan-sak som de varma til meg. Og lykke!!
I dag vil jeg faktisk klappe meg sjøl litt på skuldra og si at jeg har vært ganske flink på mårran. Jeg har hatt ei bedrita natt med veldig lite søvn, og var ute av senga allerede rundt 6. Etter å ha fått i meg en sårt tiltrengt kopp med mårrakaffe og kjent litt på den der “stakkars meg som har sovet så lite”-følelsen, bestemte jeg meg for at ikke pokker om den der følelsen skulle sette standarden for dagen min.
Så jeg hyra på meg varme uteklær og klokka var så vidt bikka 7 da jeg traska meg ut i verden – som atter en gang var kledd i hvitt.
Jeg hadde ikke utgangspunktet ingen mål og mening med turen, anna enn å lufte hauet. Men etter hvert som jeg traska avgårde, fant jeg ut at jeg skulle kurse meg rundt Straumsbotn. Det er en flott rundtur på ei lita mil, der halve løypa er langs asfalt og andre halvparten er en traktorvei.
Så da var det bare å vandre vidare med freidig mot. Veien vises ikke på bildet, men den går helt innover langs fjorden der og rundt på andre sida.
Busstopp i det fjerne – yeppz, er fremdeles på den sida av fjorden med asfaltvei.
Etter hvert kom jeg dit fjorden slutter, og kunne endelig komme meg inn på en mykere vei enn asfalten..og som viste seg å være totalt uberørt av både biler og folk etter det siste snøfallet. Faktisk var det ikke et eneste spor etter mennesker på hele den siste delen av turen.
Vakker utsikt mot dit jeg skal tilbake igjen.
Dette er et godt brukt turområde, samt en fin plass for å fiske, og det er lagt til rette for parkering et par steder.
Yeppz, her krysser jeg elva på enden av fjorden og er klar for den andre halvdelen av turen.
Knipsa selvfølgelig en god del bilder på denna sida av fjorden også – men nå fikk jeg en iskald nordavind rett i fleisen, så jeg skal innrømme at det ble ikke så mange bilder som jeg hadde tenkt fordi jeg holdt på å fryse fingrene av meg. Men joda – det er jo bilder her i massevis likevel.
Blei til og med en selfie mens nordavinden faktisk holdt pusten et lite øyeblikk.
Etter hvert begynte jeg så smått å nærme meg slutten – eller rettere sagt begynnelsen av fjorden igjen.
Men først måtte jeg passere den flotte gapahuken på Gammelsætran.
Der ble det selvfølgelig en liten pustepause, før jeg happy som bare det tilbakela resten av strekninga som gikk over ei lita elv..
..og forbi disse to flotte hertingene.
Og derrrrr har jeg starten av fjorden i sikte igjen.
Da gjensto det bare å komme seg opp på hovedveien igjen, og over brua med utsikt helt innover mot slutten av fjorden.
Og etter å ha tilbakelagt de siste, få kilometrene var jeg jammen hjemme igjen, og kunne nyte en iskald boks med monster. Det syns jeg jaggu jeg hadde fortjent.
Legger ved en liten oversikt over løypa jeg gikk.
Og nå sitter jeg da her og er som sagt veldig fornøyd med meg sjøl. Humøret er på topp, og jeg har faktisk fått satt på en maskin med klær til vask. Og skulle jeg mot formodning bli sykt trøtt i løpet av dagen, tenker jeg at det er lov. Desverre er jeg av de som IKKE klarer å sove på dagtid, men skitt au, da får det heller bli ekstra tidlig kveld på meg.
Ha en riktig flottersfin dag da alle sammen ❤️ CU L8R
At absolutt alt blir bare dyrere og dyrere veit man jo, og i utgangspunktet lar jeg meg nesten ikke forfære lenger. Men det synet som møtte meg i går er bortimot det verste jeg har sett på lang, lang tid.
Når jeg skal til guttungen for å spise middag et par ganger i måneden er det min oppgave å surre innom butikken og shoppe den maten vi skal ha, så han slipper å stresse etter jobb. Og i går var intet unntak. Som en fast rutine når jeg er på matbutikker, stikker jeg selvfølgelig hodet ned i det jeg finnes av billigdisker. Det er nemlig rett som det er at det kan være noe fornuftig å finne der, altså. Men i går var det veldig lite – pluss at jeg vil ikke kalle det som befant seg der for billig akkurat. Og det som virkelig fikk meg til å sperre opp øynene og bokstavelig talt gi meg hakeslepp var et vanlig, lite plastbeger med nøtter til den nette sum av 159,50.. PÅ 50%!!
Hey & hoppsann godtfolk og riktig god tirsdag. I går ble det ikke noe innlegg fra meg, for jeg hadde ikke tid…eller nei, det blir feil å si..TID hadde jeg alltids, men det gikk liksom mer på energien. Men uansett grunn for uteblitt innlegg, så var det i alle fall en sånn dag der jeg gjorde litt av hvert. Var ganske tidlig oppe, så litt før 10 hadde jeg både løst dagens sudoku og strikka litt på påskevotten, samt hatt litt mårrabubbel på TikTok og spist frokost – så da var det bare å hyre på seg litt uteklær og traske seg en tur ut i frisk luft ogprøveogsankenoenWeCardsi tillegg.
Det var rett og slett en fantastisk tur, for det var både mildt og godt. I tillegg var det joggesko-føre, så gjett om jeg var fornøyd.
Det var jammen blitt så avbæra hist og her at jeg kunne gå opp på en liten haug og fange et flott motiv med kamera.
Vel hjemme igjen gikk nå dagen med til litt småtterier, som bl.a få laget ukens bildecollager til fjæsbokgruppa mi Asfaltcamping & friskluftsliv. Det tok jaggu sin tid det altså, for jeg ble søkkplaga med appen jeg bruker.
Så ut mot ettermiddagen kjørte jeg inn mot Harstad for å treffe guttungen når han var ferdig på jobb. Det gikk jo skjeis med middagsdaten vår forrige uke, men i dag ble det kebabwraps på Yours Truly, sammen med den aller beste.
Etter ei trivelig kvalitetsstund sammen var det tid for han å suse på trening, så da satte jeg nesa hjemover igjen. Tok meg god tid og skikkelig kosa meg bak rattet, og skal innrømme at jeg kjente litt på savnet etter å bare kunne rulle langs veien igjen.
Når jeg til slutt kom meg hjem igjen, var det å hive seg til med å finne frem bilder fra nettskyen og få posta et nytt tema på den før nevnte fjæsbokgruppa, før det ble tid for å benkre seg litt foran tv’n ei stund og glo på Monsen og nasjonalparkene frem til sengetid.
Så yeppz, i går var det virkelig litt-av-hvert-dagen.
