Riktig god mårra godtfolk. I dag er vi tidlig på’n, og var ute av døra og på veien rundt hal8 i mårres. Jeg er mest med for å komme meg ut litt, men har et par ærend som jeg skal få unnagjort (som å kjøpe relé til Anti), men bålmannen hadde et ærend først – og mens jeg satt i bilen og venta på at han skulle bli ferdig, tenkte jeg å lese noen blogger. Og hva ser jeg? Joda nesten samtlige av de hadde flere bilder jeg ikke fikk sett. Æ meine..ka er greia med det? Jeg veit at jeg sjøl ikke får sett mine egne bilder lenger når jeg blogger på telefonen, og derfor må holde tunga veldig rett i munnen når jeg har lasta de opp og skal sette de inn i bloggen.. og det går også som regel lang tid før jeg får se bildene i mine egne innlegg når de er posta. Men jeg har ikke tidligere hatt problemer med å se andre sine bilder i deres innlegg – før nå. Og nå lurer jeg veldig på om det er bare meg som er “bildeløs” og ikke ser bildene sine med det samme de er lasta opp? ..eller ikke ser alt av bilder på innleggene som er publisert? Jeg har jo absolutt ikke fått med meg alt som er blitt posta her, og lurer derfor på om det er noen av dere som har tatt opp detta tidligere og eventuelt veit hva greia er?
I alle fall.. nå er det vrooom videre, og legger ved et lite øyeblikksbilde..som jeg håper dere ser.
Heisann igjen kveldinga folkens. Da er jeg kommet meg tilbake til fjorden igjen, og det er faktisk på tide å si natti-natt herfra. Og det tenke jeg å gjøre med en nydelig melodi på YouTube av Mari Boine… Go buolašidja savkala (Whispers of Frost) som kom ut i desember i fjor.
Nyt musikken og ha ei riktig god natt alle sammen.
Gooood mårra alle sammen. Bare innom en liten tur for å fortelle at nå har vi hatt den første frokosten i mitt nye hjem.. som for meg selvfølgelig starta med å ta den første koppen med mårrakaffe på utsida i frisk luft..til en fantastisk utsikt.
I denna runden er det ikke så mye å vise frem. Vi dro bortover hit i går ettermiddag med det for øyet å få rydda på plass såpass at det var greit å sove over, og deretter blei det pølser og snitzler på bålet under et fantastisk nordlys.
Juppsiyeppz, det var alt jeg ville for denna gangen. Nå skal vi surre litt mer her før vi fyker tilbake til fjorden igjen et par dager før vi fyker videre til… ja si det du, hihi.
Riktig goood mårra folkens. Litt tverr i trynet her, men gurimalla for en koselig mårra jeg har hatt.
Bruker du å ha late mårraer? Vel, i dag har jeg hatt det. Ikke sånn der lat at alt bare er treigt og går i sirup fordi man har sovet alt for lite. Nei tvert imot, jeg var ekstremt sliten i går kveld og har sovet som en stein frem til klokka 6.30 i mårres. Det var deilig, det. Og trur dere jeg gadd å stå opp da? Ne-hei..jeg bare stakk en tur på do og så krøyp jeg oppi senga igjen og korra meg godt inn under dyna mot ryggen til bålmannen. Og sovna jaggu av litt igjen. Et par timer seinere begynte vi å våkne til liv begge to, og bålmannen var den første til å rulle seg ut av senga. Jeg brukte goood tid under den varme dyna før jeg tusla meg ned til frokost og nytrakta kaffe.
Etter ei god og rolig mårrastund sammen med kar’n ved frokostbordet der 9-timen surra på radioen i bakgrunnen, blei det etter hvert på tide å rusle bort til hønsene – fremdeles i pysjen – og skravle litt med de. Vanligvis er jeg den første ute av senga og bruker å være innom de for å gi de frokost mens jeg drikker en halv kopp mårrakaffe, deretter tar jeg ofte resten av den koppen ute i frisk luft før jeg går inn og dekker frokostbordet. Men hey – i dag gikk jeg jo bokstavelig talt rett fra senga og til dekka bord.. hvem prioriterer hønsehuset da? Ikke jeg i alle fall, for de hønsene har absolutt alt de trenger uansett og vél så det, bortskjemte som de er, hehe.
De blei i alle fall veldig glade for å få selskap OG frokost som i dag besto av potetmos med grønnsaker i og en neve dvaske potetgullspøkelser som har vært avglemt etter Halloween.
Deretter subba jeg meg ut og satte meg for å få litt frisk luft i både fjeset og lungene, og jeg kan love deg at det var sabla godt. Så nå er jeg klar til å komme meg ut av pysjen og gjyve laus på ikke bare en ny dag men ei heilt ny og ubrukt uka.
Yeppz, det er søndag ettermiddag og i utgangspunktet skulle jeg ha valsa rundt med kjole i heile dag. Men veit dere, det prosjektet gikk til svartens denna gangen. Eller, jeg tok på kjole da jeg sto opp og hadde den på ei god stund. Jeg til og med hyra på meg varme sko og jakke for å få tatt noen bilder på utsida. Og det var da det skar seg, for jeg er midt inni en periode der jeg føler meg ekstremt stygg og uatraktiv, og når jeg da så på bildene som ble tatt av meg – vel, ikke svarte om jeg ville poste det der altså. Så da bar det straka vegen inn for å vrenge av seg kjolen og hoppe i varmekjeldressen i stedet.
Så altså.. siden det gikk til svartens med kjolesøndag-konseptet i dag, blir det litt matprat her i stedet,hehe. I går hadde vi nemlig sesongens siste lutefisk-middag, noe som var sykt godt.
Utpå kveldinga var vi ute og båla og kosa oss sammen med dattera til bålmannen, samt typen hennes – og når vi gikk hver til vårt, ble det nattmat på meg og kar’n i form av stekt fenalår, pølse, potetbiter og egg.
Og i dag valgte vi å lage middag ute i friskluft. Stekt hvalbiff og pølser, servert med potetmos med kokte grønnsaker i, samt tyttebærsyltetøy. Nydelige godt sier bare jeg altså.
Det er helg.. og det er på tide å prøve seg på ei løsning av medblogger Utifriluft sin nyeste helgeutfordring, som denna gangen er Dette er også vinter.
For meg er den normale vinteren mye snø og for ikke å snakke om en god porsjon kulde, som på bildet her. Is i håret er altså heilt normalt.
Men for å løse oppgaven sånn som jeg tolka den måtte jeg selvfølgelig gå på jakt etter bilder fra snøfattige og milde vintre. Jeg hadde ikke trudd at jeg skulle slite med å finne bidrag til detta temaet altså, fordi jeg knipser nå bilder heile tida – og vi har jaggu hatt mange vintre som har vært både snøfrie og regnfulle.. men gjett om jeg måtte leite lenge og vel for å finne noe fornuftig. Og her er da resultatet..dette er nemlig også vinter.
I dag vil jeg dele ei litt pussig historie med dere. For ei tid tilbake – sånn rundt i midten av oktober i fjor, la jeg ut et innlegg En lang dag og en enda lengre kort-tur. der jeg bl.a viste et bilde av at jeg hadde skrevet på akvariet her i fjorden med tusj om Blipp, verdens staeste neontetra.
Du kan så vidt skimte han på bildet over her, men veit du ikke hva en neontetra er ser de ut sånn som detta.
Jeg vei egentlig ikke HVOR gammel han var når jeg kom hit til fjorden for over 1,5 år siden, men han har nå svømt og svømt rundt i akvariet “sitt” og overlevd absolutt alle som har prøvd seg på samboerskap med han. Og ja, jeg veit at det er samme fisken fordi jeg klarte faktisk å se forskjell på han og de andre neontetraene som svømte omhverandre der.
Etter hvert ga vi opp å skaffe nye fisker siden de bare daua etter hvert, og som sagt, Blipp var sta som bare faen han altså, og det så virkelig ut til at han trivdes godt der i ensom majestet. Så han blei liksom ei lita kjæledegge som jeg for min del skravla og bubla bare værre med – og jeg kan sverge på at han kjente meg igjen, for han dukka til stadighet opp og sto og stanga mot glasset når jeg sto der og bubla mainnskjit med han.
Men i alle fall, da jeg kom tilbake til fjorden 2.juledag måtte jeg selvfølgelig hilse på kar’n…og det var vel stort sett det siste vi så til han. Blipp blei rett og slett borte. Vi prøvde gjentatte ganger å finne han der nede i dypet av akvariet, men nei. Han var og ble borte. Derfor konkluderte vi med at han nok hadde vandret heden, ganmel og sliten som han nok var. Derfor slutta vi med mating, og etter hvert kobla vi naturlig nok bort pumpa..men av en eller annen grunn blei det nå ikke til at vi fikk knødd oss til å tømme akvariet og sette det bort før et par dager utpå nyåret. Da tenkte bålmannen min at NÅ var det jaggu på tide å få tømt det akvariet og sette det bort så Yours Truly kunne få litt ekstra benkeplass å boltre seg på når jeg skulle imponere med mine kulinariske kunnskaper, hehe..
Meeen..tenke seg til, da han begynte å styre og bale med det ble det selvfølgelig mye bevegelse i vannet, svosj.. der kom jaggu Blipp svømmende opp fra bunnen. Han så ikke HELT frisk ut altså, bleik som fy..men at det var liv i han fremdeles var det ikke tvil om. Så vi skynda oss selvfølgelig å sette igang pumpa igjen og gi han litt mat. Han veksla på å svømme litt rundt og legge seg til ro på bunnen ei stund, men så – ut av det blå var han sporløst forsvunnet igjen.
Så gikk det enda godt over et døgn der han var sporløst forsvunnet, og jeg personlig tenkte at nå er han nok definitivt svømt til fiskehimmelen. Og jeg likte å tenke tanken på at han brukte sine siste krefter på å vise seg for oss og ta et skikkelig farvel. Meeen – atter en gang lurte han oss, for utpå dagen da skulle jeg en liten tur ut på kjøkkenet – og hva ser jeg? Joda, den godeste Blipp kom atter en gang opp fra dypet for å hilse på, men nå så stakkar’n skikkelig sliten ut altså og klarte ikke mange bevegelsene før han måtte ned på bunnen og samle krefter igjen. Men ga seg? Nehei, ikke Blipp nei.
Og tenke seg til..plutselig forsvant han ned i “dypet” igjen, og ikke svarte at vi fant han igjen før vi måtte dra til meg for å pakke ned leiligheta.
Da vi kom tilbake til fjorden forrige fredag (den 9/1) hadde jeg mine bange anelser, og joda.. der lå flotte Blipp helt stille nede på bunnen av akvariet, og denna gangen var det ikke tvil om at kar’n hadde gitt opp kampen. Jeg var nedi og rota litt med hånda der han lå, men null reaksjon. Så da kobla vi fra både lys og luft og begynte prosessen med å tømme akvariet. Vi tok Blipp opp med det for øyet å gi han et skikkelig farvel…og gjett om vi skvatt som faen begge to da han plutselig slo med sporen. Djiiiisezzz!!! si bærre æ.
Joda, det var ei grei forklaring på greia fordi det var ei sånn siste “krampetrekning” når kroppen kom ut av det kalde vatnet og i varmen. Men fy flate han klarte virkelig å sette et støkk i oss,hehe. Så nå vil jeg bare si bye-bye flotteste Blipp, du var definitivt verdens staeste neontetra spør du meg 💙
Riktig god ettermiddag alle sammen der ute. Jeg regner med at de fleste av dere har fått med dere det forrige innlegget mitt og veit at jeg nå er ferdig med å flytte, så da snakker vi ikke meir om det. Derimot har jeg nå lyst til å vise dere et lite glimt av kreativkroken.. mitt eget lille hobbyrom jeg har fått til rådighet i fjøsen her i fjorden.
Hele greia starta faktisk i høst, da jeg hadde en ganske kreativ periode uten å ha en fornuftig plass å utfolde meg med alt mulig rart fra malepensler og limpisol til hammer og sag. Da sa bålmannen min at om jeg så det likt, skulle jeg bare ta det eine rommet i fjøsen og gjøre med det akkurat hva jeg måtte ønske. Og det gjorde jeg, hehe.
Det første som ble gjort var å tømme rommet totalt og ta av eine døra som leda inn mot et anna rom. Den gikk nemlig “feil vei” og tok dermed opp alt for mye plass i rommet mitt.
Deretter heiv bålmannen seg rundt og satte inn et mye større vindu, så jeg skulle få inn masse lys.
Vi er begge veldig for gjenbruk og å bruke av det man har, så når vinduet (som er gjenbruk) var på plass, leita jeg rundt i gamle malingsbøtter han hadde stående og fant nok maling til å få ny farge på alle veggene.
En utrulig koselig detalj med det rommet er at jeg har vindu rett inn mot hønsehuset mitt også.
Deretter var det bare å få på plass arbeidsbenk, bord, stol.. ja alt mulig rart jeg følte jeg vil trenge.. og så hive seg til i kreativitetens navn i den flotte kreativ-kroken min.
Jadda boys’ n girls – da er jeg endelig ferdig flytta, og tenker at nå er det på tide med ei lita forklaring.. hvor & hvorfor har jeg atter en gang skifta bo?
Tenker jeg starter med HVORFOR, jeg. Greia er at det har lenge-lenge ligget i kortene at husverten min skal selge huset fordi helsa dessverre skranter veldig, og selv om ting har tatt tid har jeg heile tida hatt det hengende over meg at en oppsigelse kunne komme når som helst. Så – nå i desember fikk jeg en ikke direkte oppsigelse men en anmodning om at det var lurt å begynne å se seg etter noe annet.. og etter et par dager i tenkeboksen bestemte jeg meg for å ta kontroll over mitt eget liv. Derfor – i stedet for å gå og vente på en endelig oppsigelse, sa jeg opp. Leieforholdet gikk fra den 20 til den 20 hver måned, og med én måneds oppsigelsestid vil det si at jeg måtte være ute av leiligheta før nå 20 januar.
Så nå har jeg og bålmannen min farta att og frem med ferga mellom han og meg, med både henger og bil stappfulle av ting og fått tømt leiligheta. Deretter har vi vaska & plaska, pussa & gnidd for å prøve å forlate den i best mulig stand. Det har vært temmelig rart å tenke på at nå er en epoke over, og reint vemodig da jeg forleden dag drakk min siste kopp med mårrakaffe ute i kozekroken jeg hadde der.
Så var det HVOR da.. hehe.. her truuuur jeg nok at en og annen vil få seg en liten overraskelse. Saken er nemlig at alle tingene mine er rett og slett blitt kjørt på lagring.. for yeppz, mitt nye hjem er…TADAAAAAAAA!!! Campingvogna mi, og der er det ikke akkurat plass til så mye, hehe.
Og nå lurer nok noen på hvorfor jeg ikke har funnet meg ei ny leilighet? Eller hvorfor jeg ikke flytter bortover til fjorden? Vel, det siste er bare rett og slett ikke aktuelt.. og ei anna leilighet? Vel, jeg var innom og titta på noen annonser til å begynne med men innså veldig kjapt to ting: For det første vil jeg aldri i verden ha mulighet til å matche de leieprisene som de fleste opererer med.. og for det andre- den dagen jeg finner ei leilighet som jeg klarer å forsvare økonomisk skal jeg også være 110% sikker på at beliggenheta er et sted der jeg kan være så usynlig for naboer som jeg trenger for å føle meg vél. Jeg orker bare rett og slett ikke å flytte inn og ut av fleire steder nå, så derfor blei campingvogna et greit alternativ. Jeg har ikke vann, greit nok.. men jeg har strøm, og fasiliteter som do og dusj får jeg låne hos brorsan som tross alt sjøl bor på eiendommen der jeg får stå med vogna.
Så yeppz, da veit dere både hvor & hvorfor.. og etter hvert når jeg er kommet skikkelig i orden skal dere også få se hvordan jeg har det i mitt nye minihjem.
Riktig god mårra folkens.. her sitter jeg og nyter min siste frokost i leiligheta som har vært mitt hjem i over 2 år, og tenkte at nå skal jeg vise dere ei flott bok jeg fikk i julegave. Jeg nevnte så vidt denna boka i innlegget SMÅ GLEDER der jeg fortalte om bl.a et flott bokmerke jeg hadde fått og alt tatt i bruk.
Men altså – boka er ei sånn hjelp til sjølhjelp, og har som prinsipp at alt som skal til for å gjøre varige, mentale endringer er 7 minutter per dag.
Personlig syns jeg boka er veldig interessant, og den bruker mange av de samme verktøyene som jeg har brukt tidligere for å komme videre på MIN vei i livet. Som bl.a å hver dag notere ned noen få ting man er takknemlig for. Det er til tider vanskelig å finne 3 nye takknemlige tanker hver dag, men det er nettopp da man må jobbe litt ekstra med seg sjøl. Så i dag er jeg takknemlig for dette:
I tillegg til sånne teknikker er det også diverse ukesoppgaver – og akkurat denna uka er det en oppgave som jeg trur de fleste av oss trenger å kjenne på.
Yeppz, det var kjapt om noe jeg syns er en fantastisk flott gave som jeg ikke nøler med å anbefale. Om 7 minutter hver dag er nok til å gjøre varige endringer gjenstår å se… men jeg trur at skal man virkelig KLARE å få det til, nytter det ikke å hoppe over en dag eller ei uka. Som jeg ser det er det vel når det skikkelig butter imot og man ikke klarer å tenke klart og positivt at man virkelig TRENGER å bruke disse verktøyene, for å tvinge hjernen til å se alt det fine som man faktisk har i livet sitt.
Hva tenker du?
Ha en riktig flottersfin dag da alle sammen ❤️ Nå skal jeg hive meg til med å vaske ned resten av leiligheta før vi setter avgårde med siste hengerlasset med ting & tang.. og jeg LOVER at jeg skal vise dere bilde av mitt nye hjem i det neste innlegg mitt. Så igjen..dere som veit ting helt sikkert – ikke sladre nå da 😉
