Som dere kanskje husker så har jeg og bålmannen nettopp vært noen dager på øya i huset etter mora mi, og fredag var det et kjempeflott vær så vi bestemte oss for å rusle en tur ned på bergan og prøve fiskelykka. Det blei ikke den heilt store fangsten da, men bålmannen klarte å hale i land denna flotte torsken.

Vi hadde bare ei fiskestang, og siden vi begge to liker å fiske måtte stanga gå på rundgang. Da det ble min tur sa bålmannen “Få no en sei”.. noe jeg faktisk også gjorde. Problemet var bare at han sa ikke få no en STOR sei, haha. Så denna stakkar´n ble sluppet fri igjen – mens torsketrynet ble kokt og frosset så vi kan bruke den til kattemat.

I tillegg til å fiske, hadde vi oss en koselig bål-pølse-lunsj, og det var rett og slett fantastisk å kunne sitte der nede på bergene å puste inn den friske lufta og ta innover seg den freden og roa som råder der. Rett og slett godt for både kropp og sjel.

Litt seinere på dagen fant vi ut at vi skulle traske oss en liten rundtur i nærområdet. Ruta vi valgte denna gangen starta med å gå opp fra huset etter mora mi og forbi et av de gamle husene som står der.

Deretter tråkka vi oss gjennom en skog av bringebærkjærr før vi kom til det stakkars, gamle huset her. Jeg kan ikke fri meg fra tanken om at det måtte ha vært helt fantastisk å kunne bygge opp det huset og bodd der nå – selv om den isen dere ser oppi fjellsida ser litt skummel ut altså. Det har gått enormt mange ras rett bortenfor der i løpet av de siste årene, med store steinblokker som har løsna og kommet ned – men likevel ser det ikke ut til at huset står på en så veldig utsatt plass tross alt.

Etter at jeg var ferdig med å knipse litt i øst og vest, traska vi oss videre og kursa oss etter hvert ned mot hovedveien igjen. Der måtte jeg forevige Fakstinden og Løksetinden igjen – som jeg så vidt nevnte i innlegget Utvida pysjmodus.

Når vi kom oss ned på veien kursa vi oss tilbake mot huset igjen. Det var jo ikke den lengste rundturen da, men jeg for min del var strålende fornøyd med dagen. Både fiskelykke og rundtur i nærområdet – kunne jo ikke blitt bedre.