God mårra godtfolk. I dag er det skikkelig grått og regntungt ute, så nå er jeg dobbelt så glad for at jeg fikk meg den fantastiske rundturen i fjellheimen i går.
Jeg sitter jo mye ute i kozekroken min når jeg er hjemme, og her om dagen da jeg hadde plukka litt løvetann for å ha på bordet oppdaga jeg plutselig en liten humle-baby som satt musestille på bordplata. Nå var det ikke egentlig en liten baby da, men heller en liten arbeider. Men jeg valgte å kalle den baby fordi den var så liten og søt.
I allefall så var den ekstremt treig og sløv, men sjøl om jeg veit at humler ikke lever så innmari lenge – fra 2 til 6 uker, tenkte jeg at denna kanskje bare rett og slett var sliten og tappa for energi. Jeg har lært at når de er så slitne at de ikke klarer å fly videre kan man gi de en energi”boost” i form av sukkervann eller bananskall.. så jeg rasa inn og henta litt av det sistnevnte og hjalp stakkarn bort til skallet.
Det tok ikke lange stunda før den begynte å snoke seg frem på godsakene, så da lot jeg den være i fred. Det var den dagen jeg dro for å hjelpe go´venninna i hagen, og da jeg kom tilbake derifra var nå humla borte vekk.
Så jeg lurer – redda jeg den humla? Jeg velger å tro det i alle fall.
Ha en riktig nydeligvakker dag nå da, alle dåkker flotte folkan der ute ❤️ Og redd ei humle om du kan.
Godt jobba. Fortsett dine gode gjerninger med slitne innsekter. Husk på at de står for 1/3 av verdens matvareproduksjon med sin utrettelige hobb med polinering. 😉
Takk for det 😊 Ja jeg prøver å gjøre en innsats der jeg kan.
Banan er det sukker i – perfekt for lille arbeidshumle! Jeg tror du redda den – godt jobba tenker nå jeg! Gooood klem <3
Ja jeg håper virkelig det 😊 Tusen takk. Klemz🥰