Akkurat nå har jeg ikke så alt for mye å skrible om. Kjørte jo vekk fra Valdtesflya i mårres, og helt sånn plutselig bestemte jeg meg for å ta Jotunheimvegen i stedet for den vanlige over Flye.. Og angrer ikke, for tenk, jeg fikk hele 3 minutter i paradis.

Saken er nemlig den, at den vinden og det regnet jeg fortvilet forsøker å rømme fra, finner meg. Hadde ørten stopp langs den der Jotunheimveien, men rakk knapt nok å stoppe bilen før jeg ble innhenta.

Så fant jeg detta lille paradiset, da..

Har dere sett så flott? Jeg var ikke sein om å parkere og nyte øyeblikket, og så virkelig for meg både tur og båling og anna kos..

Haha..lettlurte mæ!! Veit ikke om det hadde gått 3 minutter fra jeg hoppa ut av bilen og var ferdig med å knipse de første bildene, før jeg begynte å kjenne det “røska” litt i håret.

Yeppz…det blikkstille vannet var ikke fullt så stille lenger.

Og hadde det nå enda stoppa der. Men neeeida!! Jeg rusla inn i heimen for å skifte til turklær, og da hørte jeg at det kom små kneppelyder av regn på taket. Farsken også!! Sjekka YR, og jada.. Visst f’en var det meldt regn.

Da ga jeg opp og kjørte likegodt videre. Jeg har ikke regnklær, og kun ett par tursko – og inga mulighet til å tørke klærne på en fornuftig måte. MEN!!! Jeg har fått skjemma bort meg sjøl litt på turen likevel..men det kommer i et eget innlegg seinere 😉

Nå har jeg fått gjort unna et par ærend på først Dovre, deretter Dombås, og har faktisk passert Dovrefjell. Hadde tenkt å stå der i alle fall i natt, men det høljeregna så takk, men nei takk! Veit ikke hva det heter her, men den gule, varme sola som frista da jeg stoppa, er forsvunnet til fordel for skyer og gråvær.. Krysser fingre og tær for at det i det minste blir opphold 😊