Den flotteste bursdagsgaven

En fordel med at jeg har nettopp har vært borte fra bloggen en lang periode, er at nå har jeg mye rart å skrive om. Som bursdagen min som var i midten av juli. Dagen blei i år som i fjor feira ute i det fri, med familie, venner, bål og masse kos. Og visst fikk jeg mange, flotte gaver også. Men den absolutt flotteste bursdagsgave fikk jeg hos sønnen min.

Hva det var? Jo.. nemlig 2 høner og en hane.

Yeppz, du leste rett…jeg fikk høns i gave fordi det var det jeg ønska meg. Snille guttungen 💙

Det var jo høns her på gården da jeg begynte å ræke rundt her, men dessverre hadde vi innbrudd i hønsehuset av et rovdyr og mista alle sammen. Derfor var det sååå utrulig koselig å få nytt, kaklende liv på gården – og ikke minst syns jeg det er dritkult at de er mine.

Og her er “gullungene”.

Katla (etter vulkanen). Hun er eldst, legger egg, er en smule skeptisk og kan virkelig eksplodere som en vulkanen når hun blir forbanna.

Rokocco er uten tvil favoritt-høna mi. Ho er totalt uberegnelig og spike, hakke gær’n når hun raser rundt og har definitivt et snev av AdHd, hehe. Og så elsker hun å posere foran kamera. Rett og slett diva med stor D.

Og til slutt kjekkasen sjøl, hanen Gåvekkåvær. (kremt.) Tro meg, når han virkelig begynner å gale som en gal tidlig på mårran vil han virkelig bære navnet sitt med rette. Han er like gammel som Rokocco og var litt tafatt til å begynne med, men nå er han blitt en skikkelig barsking og tar ansvaret for å passe på den lille flokken sin veldig seriøst.

Jeg er skikkelig fascinert av disse skapningene jeg har fått, og har jobba veldig bevisst for å få de så tamme som overhodet mulig.  Deriblant har jeg mer enn en gang krøpet på alle fire sammen med de for å lære de opp til bl.a når det er på tide å gå inn for kvelden.

Joda..kanskje mye styr og ståk, men til gjengjeld har vi nå her 3 utrulig trygge fjærkre, som går fritt der de vil – og både Rokocco og Gåvekkåvær spiser fra ei skje om de blir tilbudt mat.

Yeppz..om ikkje det var den flotteste bursdagsgave ever (for mæ) så veit ikke æ.

 

Rolig mårra med mange tanker

Riktig god mårra alle dåkker flotte folkan der ute.

Da er det jammen onsdag og vi begynner å nærme oss midten av enda ei uke. Jeg er ferdig med frokosten og sitter ute og koser meg med resten av mårrakaffen. Dagen ser ut til å bli varm og god, og jeg kjenner på ei godro. Men samtidig har jeg sykt mange tanker som svirrer rundt i hauet mitt. Både nye og gamle tanker.

Jeg har hatt ei litt urolig natt og skal ikke stikke under en stol at utfallet av årets Stortingsvalg er en av de tingene som dessverre ligger å kverner i bakhauet. Det er ikke meininga å starte en diskusjon her nå, men jeg skulle ønske at folkan som sitter med makta – og alle de som følger dem blindt, kunne forstå hva det innebærer å være meg og mine likesinnede. Men det skjønner de ikke, uansett hva man sier og gjør, derfor gidder jeg ikke engang svare på kommentar som forhærliger enda en 4-årsperiode med de samme folka som har gjort sitt ytterste for å trø de dårligst stilte i samfunnet enda lenger ned. Men at jeg tenker mye på framtida akkurat nå? Åh ja! For når jeg ser hva de forrige 4 årene har ført med seg av galskap, tenker jeg at her er det bare å ta på seg styrthjelm, spenne fast sikkerhetsbelte og forberede seg på ei kræsjlanding og håpe på å overleve.

Akk ja.. det var litt tankespinn over mårrakaffen.  Veit ikke med deg, men maktsyk regjering eller ikke – jeg akter virkelig å ta springfart ut i dagen og gjøre mitt ytterste for at den skal bli kanonbra. For tankene, meiningene, følelsene og overlevelsesinstinktet mitt – vel DET klarer de ikke å ta fra meg.

Ha en riktig flottersfin dag da alle sammen ❤️ CU L8R

Nyter du øyeblikket?

Vi veit jo alle at ingen dager er like, og at noen dager kan være ikke bare ille, men beint ut for jævlige og stresser oss opp og sliter oss ut som bare fy. Da er det godt å ha evnen til å nyte de små øyeblikkene til tross for stress og mas.

Nå har ikke jeg hatt en ille dag i dag altså, tvert imot..men likevel kan det være deilig å bare senke skuldrene litt eksta og bare – tja,  kose seg i passasjersetet.

Og ekstra stas blir det når man er så heldig og får seg en nydelig softis. Gjett om jeg nyter, altså.

Hvordan er det med deg da? Er du flink til å nyte øyeblikket?

Litt mer gjenbruk

Som jeg nevnte i et tidligere innlegg, er jeg veldig glad i gjenbruk..og her er et lite eksempel på ei gammel, rusten lyslykt jeg pussa opp for noen uker siden.

Da jeg begynte å fixe på den, var den som sagt ekstremt rusten, glassene var knust og det meste av metallstenger på sidene var knekt av.

Men det stoppa ikke meg, nei. Jeg pussa den helt ned og lakka den i forskjellige farger, og så saga jeg til pleksiglass som jeg malte som himmel med måker. Til slutt limte jeg på noen greier som er funnet i fjæra – skjell, tang, tørre kvister..og vips, hadde vi ei “ny” lyslykt på trappa.

 

Et døgn i det fri

Som jeg har nevnt ved et par anledninger nå, så skulle lørdagskvelden og natta tilbringes ute i det fri. Det var den årlige begivenheta Natt i naturen, og vi bestemte oss for å pakke sekkene, ta med oss telt og soveposer og styke til fjells. Vi satte nesa mot et nydelig, lite fjellvann som ligger godt og vél 300 høydemeter oppe, og traska med godt mot avsted i et nydelig vær.

Sjøl om vi ikke brukte så veldig lang tid opp, var det likevel ganske seint før vi var fremme. Og siden høstmørket nå har begynt å gjøre seg gjeldende i nord, var det bare å hive seg rundt å sette opp campen og leite ved – og deretter fyre i gang bålet så vi fikk oss sein middag. Bakt potet med bacon, kryddersmør, mais og rømme smakte himmelsk ute i det fri altså.

Deretter var det bare å nyte resten av kvelden, med klarvær, en fantastisk fullmåne og nordlys. Tenker at livet kan vel ikke bli bedre.

Søndagen starta like fantastisk som lørdagen slutta, og vi fikk oss en lang og god frokost rundt mårrabålet.

Deretter bestemte vi oss for å skille lag ei stund, sånn at vi begge kunne gjøre det vi aller helst hadde lyst til. Så da tok jeg med meg litt mat og vann og strauk videre oppi fjellheimen..

..mens han kosa seg nede ved vannet og testa ut fiskestanga. Og yeppz, fisk fikk han jaggu også.

Etter at jeg kom ned fra fjellet igjen, ble det bare kos og sløving frem til middag. Blei stekt fisk på han, mens jeg gikk for totalt kremert tjukkpølse – som er bortimot den beste bålmaten jeg kan få.

Og til ettermiddags(bål)kaffen ble det siste rest av ei eplekake jeg slengte i hop dagen før og tok med i tursekken.

Deretter var det bare å begynne så smått og tenke på returen. Så vi pakka ned campen, rydda opp etter oss og traska ned igjen til sivilisasjonen. Vi var tilbake hos han nesten nøyaktig et døgn etter at vi starta turen – og jeg kan love dere at det var et fantastisk døgn ute i det fri.

Nr 3333, litt skryt & en haug med makk.

Tenk..detta er mitt innlegg nummer 3333. Regner med at det er vel få av dere som finner akkurat det særlig interessant – så da skal jeg ikke skryte mer om det. Derimot har jeg lyst til å skryte litt av meg sjøl (og joda, av bålmannen min også, for han har virkelig vært medvirkende på detta han også.)

Greia er nemlig den at jeg har lekt potetbonde i år, og har min helt egen liten potetåker oppi bakkan her borte.

Og i går før vi dro på natt i naturen fant vi ut at vi skulle teste avlinga.

Må bare si at jeg er strålende fornøyd og temmelig stolt, for potetene var både store og fine. Tok opp 4 ris i min åker og noen i hans – og nå har vi en haug med nypoteter å kose oss med fremover.

Så var det makken da. Sikkert ikke så interessant det heller, men da vi begynte å ta opp poteter i bålmannen sin åker viste det seg at det var ei skikkelig makkhålla..og makk trengte vi siden fiskestanga skulle være med på natt i naturen..som dere skal få vite mer om i mårra.

 

Lørdagskveld i det fri

Bare innom en liten tur for å ønske dåkker alle en riktig flottersfin dag videre. Her er det planer om å ta lørdagskvelden ute i det fri, og feire natt i naturen. Så kos dåkker max alle sammen, så ses vi i mårra en gang.

Oppdagelsesferd

I går på ettermiddagskvelden fant jeg ut at jeg skulle trø meg en liten luftetur i nærområdet mens bålmannen styra med sitt. Så jeg traska meg oppover bakken til jeg fikk en bitteliten utsikt – og så gikk jeg på oppdagelsesferd for å finne høsttegn.

Og joda, ingen tvil om at (etter mi meining) den fineste årstida er på full fart til å ta over.

Se så vakre farger det er rundt det lille tjernet i skogen. Men.. e det ho Nessie som har snika sæ med på bildet? Hmmm…

Ha en riktig flottersfin lørdag folkens ❤️ CU L8R

Gjenbruk er tingen

Jeg er veldig glad i gjenbruk, og har mye rart jeg både har arva og kjøpt brukt som både brukes som det er – men også har blitt fixa litt på så det er blitt noe helt anna enn det var i utgangspunktet. Kan hende  det kommer flere innlegg etter hvert om litt av det jeg har, men i dag tenker jeg å vise dere en kul blomsterpotte/krukke. Medblogger Utifriluft har nemlig en helgeutfordring som dreier seg om nettopp det: Gjenbruks-blomsterkrukke.

Jeg farter jo att og frem mellom meg og bålmannen, og har bl.a tatt med meg lyngplanta jeg hadde hjemme i kosekroken min. Planta er blitt plassert i noe jeg fant hos han..nemlig en gammel sykkelkurv, som så er blitt hengt opp sammen med en kunstig plante på et tre-juletre laget av gamle hesjestaur.

Yeppz, gjenbruk er tingen vettu.

Snakk om flaks altså

Noen ganger har man altså bare maks flaks altså. Som i går kveld.
Det var et skikkelig godt vær med fantastiske temperaturer her – faktisk nærmere 16℃ klokka 22 – så jeg bestemte meg for å sette meg ute i kosekroken min litt og nyte en kopp med varm kakao (og et par kjeks) før jeg fant køya.

Og tenke seg til – plutselig dukka ho Aurora opp og svinga litt med skjørtekantene. Jeg så ikke heile Aurora før jeg oppdaga at hun hadde snika seg med på bildet, hehe. Ser dere ho i bakgrunnen?

Så da prøvde jeg meg på ett bilde til – som ble sånn passelig, før hun plutselig forsvant like fort som hun kom. Snakk om flaks, altså.