Ojda..i dag har jeg ikke fått vært utenfor døra annet enn i “jobb”-øyemed. Er (dessverre?) uføretrygdet, men prøver å spe på økonomien litt når jeg kan.
I alle fall, siden jeg bare har konsentrert meg om å få unna avtalte prosjekter, ble jeg sittende som en tom-sekk i sofa etter middag, og bare gape for meg selv. Så tenkte jeg da – at siden dette tross alt er primært en turblogg, er det vel på tide å få litt turer postet ut til dere. Og jeg mener – selv om jeg ikke kommer meg ut på tur hver dag nå for tiden – så har jeg jo haugevis av turer fra før, som tross alt er ny for dere..
Ergo..jeg dykket ned i “arkivet” mitt, og kom over noen bilder fra da jeg var å surra att og frem oppe i Finnmark, sensommeren i fjor.
En av de dagene fant jeg ut at jeg skulle kjøre til Grense Jakobselv. Har bestandig vært nysgjerrig på det stedet…jeg mener HALLOOOO…Russland er jo der i høgget..æ meine…eeeeh..jah…uansett, som tenkt, så gjort.
Jeg hadde ikke kongen på veien da, men Prins Puffenuff av Glopknork.
Okey..her kunne jeg selvfølgelig brukt resten av blogginnlegget kun til å forklare navnet – men for nå, får dere bare slå dere til tåls med at mitt hode når det gjelder å døpe biler..(og eller også, har jeg fått poengtert, hehe) fungerer ikke bestandig optimalt i forhold til “normalen”..
Så der dundra jeg da i vei på smale, humpete grusveier, med en 2L Ford Mondeo fra 2002. Han var så sid-rævva som fysj, og jeg skal innrømme at jeg nok av og til overvurderte prinsen min, med tanke på hvor han egentlig kunne klare å komme seg frem uten å knuse understellet..
Men – lykken står den ivrige bi, eller no sånt – og frem kom vi. Det var jo en fantastisk flott plass, da. Først kjørte jeg helt til veis ende, for å inspisere litt. Det var så tjukt av turister som hadde klynget seg sammen med bobilene sine der, at jeg nesten ikke fikk plass, men – som nevnt tidligere – jeg hadde stor tru på Prins Puffenuff. Så jeg braut han ned i ei grøft og halvveis opp på andre siden av den grøfta, parkerte og traska meg en liten runde for å se på omgivelsene.
Fint..ingen tvil om det..
…privat eiendom..hmmmm…ufint!..neivel, da…bare militær-mainnan som får lov til å dra oppover der, hehe..
Deretter fikk jeg (med nød og neppe) prinsen opp fra grøfte-skråningen og snudd, og kjørte så tilbake til kirka.
Var lenge inne å surra på en utrulig søt, liten kirkegård som hører til der. Vet ikke, men jeg er en sånn person som trives på kirkegårder, og jeg prøver bestandig å finne noen på turene mine. Elsker å kunne ta med meg en kopp kaffe og sette meg på en mur, benk eller lignende, og bare nyte stillheta.
Når jeg var ferdig med å inspisere kirkegården, gikk turen til selve kirken..eller kapellet..
Kong Oscar II kapell, bygd i 1869..visstnok som et grensevern mot Russland.. veldig flott, både utvendig og innvendig,
..se…der ute er Russland..hehe.. =D
Surra rundt i evigheter – men før jeg dro, klatret jeg opp på bergene bak kapellet og filmet litt..
Yepp…så var tiden kommet til å sette nesa tilbake igjen. Og mens jeg nå i et veeeldig rolig og bedagelig tempo trillet langs grusveien, vekk fra bebyggelsen, begynte jeg å studere elva jeg fulgte..og alle skiltene som poppet opp her og der. Det er altså absolutt – på ingen måte – no way i hellsikke lov for folk å krysse grensa – som da følger elva..Men Oh..tenk…rett over der – bare et steinkast unna, enkelte steder – lå det store, skumle Russland..hmmm…rare idéer hoppet og spratt inni hodet mitt som vanlig, da jeg sakte men sikkert økte farta og la Grense Jakobselv bak meg.
For jeg lurer – hva om jeg bare hadde parkert bilen..flerret opp døra – rast ned skåningen, plasket meg over elva så vannspruten sto – løpt som bare pokker opp på andre sida – kastet meg rundt et tre og jodla et par ganger, for så å sprinte tilbake i vill panikk..hive meg inn i bilen og kjøre som jeg var galen..hadde russeran kommet og tatt mæ da, tru…??
#ferie #sommer #sommerferie #natur #hav #fjell #utpåtur #opplevelser #turist #turisme #finnmark #nordnorge #grensejakobselv #russland #russegrensen #kirke #kapell #kirkegård #kongoscar2kapell #grensevern
