Av og til liker jeg å gjøre ting som absolutt ikke er forventet..som å kjøre halve Norge for å prøve å overraske noen – med sjanse for å kjøre delvis bomtur. (joda, nån vil vel bærre riste på hauet og ikkje bli forfær i det hele tatt 😉) For, skjønner dere..tirsdag starta søstersen å kjøre nordover, sammen med eldste dattera og barnebarnet (yeppz, minien for de av dere som har lest bloggen min før) Og da kjente jeg på det at det hadde vært veeeeldig koselig å kjørt i møte med dem – som en overraskelse.
Så tirsdag formiddag gikk jeg ørten runder med meg selv og telte på krona det litje jeg var kar..eeeeeh..kjærring om, og bestemte meg for at det fikk briste eller bære. Jeg hadde fått inn litt ekstra i form av bursdagsgaver, og hadde jo ikke vært på noen skikkelig langtur på evigheter  (jeg prøver virkelig å være forsiktig med de ørene jeg har) ..men dette var noe jeg virkelig ønska – og svusj – 2,5 time seinere var jeg klappa og klar og satt godt parkert på14.30 ferga fra Lødingen til Bognes.

Fascinerende å se vannet som virvla rundt når ferga begynte å bakke.

Må jo innrømme at jeg stoppa stort sett ikke for annet enn å fylle drivstoff før jeg parkerte for natta ved et vann på Korgfjellet..både fordi jeg ville komme lengst mulig ned før jeg prøvde å oppspore søstersen – men også fordi det var regn og grått stort sett hele tiden.

Men et par bilder blei det nå fra der jeg bikka skrotten..knappe 4 times kjøring fra der søstersen tydeligvis hadde slått camp.

Vakkert sjøl om tåka kom sigende 😍

Onsdag var jeg rimelig tidlig på veien igjen – fordi jeg ante jo ikke hvor tidlig søstersen & co ville starte dagen fra der de var – eller hvor de egentlig hadde tenkt å legge ruta. Jeg visste at de var i nærheten av Steinkjer, så jeg kjørte ned til jeg var en liten time unna – og så heiv jeg meg på telefonen. Jeg virka vel som et vandrende mareritt, som melda og ringa dem i tid og utide – med unnskyldning om at jeg kjeda meg såååå mye og var seriøst skravlesjuk. Til slutt fikk jeg beskjed av tantepia mi, at de var like ved Snåsa – og at hun skulle be mora ringe meg opp når hun stoppa neste gang.. Meeen..sida jeg også var bare max 5 minutter unna samme stedet, fant jeg ut at jeg måtte avsløre meg selv for at vi ikke skulle endte opp med å kjøre forbi hverandre..så da bærre braut æ ut av mæ: “skit i det..stopp på storparkeringa ved innkjøringa til Snåsa, så møte æ dåkker der…og fikk med meg et forbausa: “eeeeeh..okey..?” før jeg heiv på røret.
Jeg nådde frem før dem – og når søstersen svinga det grønne lynet sitt inn på parkeringa, viste ho meg finger’n gjennom vinduet, mens ho brølte: “ditt syke menneske!!”…som på vårres søster-språk betyr: “fy faen kor glad æ blei nu” 😉

Og gjett om gjensynsgleden var stor, og det ble delt ut masse klemmer mellom liten og stor.. Trur jaggu at til og med samegutten og Lynet var glade for å møtes igjen, hehe 😁

Etter litt kaffe og en god porsjon skravling, surra vi oss på rekke og rad nordover.. Søstersen & co først, og jeg hakk i hæl. Hadde små stopp både hist og her på grunn av minien, samt ei overnatting på turen – og legger ved noen bilder fra et par – tre av de stoppene vi hadde.

Som her..vi fant oss et nydelig sted rett før Nordlandsporten, hvor vi tok oss et lengre stopp. Vi måtte kjøre en god bit innover en avgiftsbelagt vei, og kom til en fantastisk rasteplass ved et vann..som (ved å google) jeg oppdaga er enormt og strekker seg langt inn i Nordland.

Vi dekka på langbord og hadde reine, skjære festen i (for øyeblikket) godværet.

Og en koselig tusletur med minien måtte til før man dro videre 😊

Og vipps – så var vi hjemme i nord igjen..

Det regna en del – feil..det høljeregna faktisk veeeeldig mye på tur oppover, men vi valgte Villmarksveien likevel..og ble belønna med perioder med et nydelig lys som skapte ei magisk stemning – til stor glede i alle fall for denna førkja..

Sånn ca en liten halvtime før vi var oppe ved Korgen, var det blitt så seint at det var på tide å slå leir. Søstersen & co lå i telt…

..mens jeg valgte senga i den koselige bo-i-bilen min 😉

Ganske grei utsikt til mårrakaffen, tross alt.

Etter ei god natts søvn, var det bare å gjyve laus på resten av veien…og etter en god del ministopp, var vi om bord på ferga mellom Bognes og Skarberget

..og etter en del tima med surring på andre sida av fjorden, med lunsj- og middagsstopp, påfyll av drivstoff og shopping av nødvendig næring til oss tobeinte, hadde vi seint i går kveld endelig brua over til øya vår i sikte.

Tok den siste, lille puste, lufte hauet og tissepause der, før vi tilbakela resten av de få milan før vi var fremme ved huset etter morsan.