I går ettermiddag da jeg var en liten tur hos brorsan for at vi skulle ferdigstille taket i camper´n, ble det plutselig liv oppi trærne.. Hmmm… Var det Nøtteliten som var kommet på besøk?
Hihi..neida,det var gubben og sønnen til go´venninna mi som kom bortover for å hjelpe brorsan med å få felt noen enorme grantrær som bare var til bryderi. De var nok temmelig morkne inni, for stormen tok det eine her tidligere..og nå skulle de andre også til pers.
Det var da gubben til venninna mi som skulle stå for klatring, beregning og saging, mens sønnen skulle ta seg av å dra i tau for å hjelpe treet til å falle i riktig retning. Og jeg kunne ikke dy meg i fra å knipse et par bilder av kar´n når han rasa opp etter trestammene.. æ meine..man kunne jo faktisk tru at det var han Nøtteliten som var i farta der, hehe
Men trærne kom trygt ned de – og brorsan var kjempehappy 
dette var litt av et tre ja ,godt å få det ned og enda bedre å få hjelp :=) dere er så flinke til å hjelpe hverandre :=) så varmer nok dette til vinteren
Ja god størrelse det der. Og joda, vi prøver å hjelpe hverandre der vi kan…godt å være del av en sånn gjeng
Det var jammen litt av en størrelse på treet, og godt å hjelpe hverandre
Ønsker deg en kjempefin mandag, og ei kjempefin og god uke
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Hihi, ser dem for meg….! Så bra å få hjelp til sånne digre trær!
Ja det var et morsomt syn, særlig når man har fantasien i orden, hihi
Og ja, gjett om brorsan var takknemlig
NøtteSTOR, kanskje :). Så fint å hjelpe, få hjelp å kunne hjelpe. Skjønner godt det var greit å få ned et slikt stor tre, det kommer helt sikkert nye stormer.
Hihi.. Ja det passer nok bedre
og ja, det er utrulig kjekt å både få hjelp og få lov til å gi hjelp 
Ja jeg trur det var veldig greit å få det ned, for uvær er det støtt og stadig der