Ok folkens, jeg har fått så utrulig mange tilbakemeldinger, spørsmål og gode forslag etter innlegget mitt om huset jeg og søsknene mine har arva etter morsan, at nå føler jeg at jeg må skrive litt mer utdypende om hele situasjonen der.

Dette er da som jeg nevnte i det innlegget HER et hus fra slutten av 1960-tallet, og mora mi bodde der til hun ble for dårlig og havna på sykehjem for sånn ca.7 år siden. Frem til da var huset fullstendig beboelig, om enn ikke nytt og fancy. Morsan var veldig flink med både hus og hage, men de siste årene tok dessverre alderen henne og først svant kropp og til dels bevegelse hen, deretter hodet. Hun døde for 5 år siden, og det er etter det at huset har falt mer eller mindre i staver hist og her, fordi det aldri ble gjort noen større reparasjoner der i hennes tid..og vi søsken har ikke hatt mulighet til å ta tak i problemene. Men huset er nedbetalt og det er da arven hennes til oss.

Jeg har faktisk forsøkt å bo der før..for rundt 6 år siden, og da holdt jeg i ca. 7 måneder før jeg måtte gi opp. Da gikk det rimelig greit fordi jeg hadde en jobb på Ibestad sykehjem. Nå veit dere jo litt om hvorfor jeg ikke kommer til å ta noen ny jobb..jeg makter ikke det evige regnestykket til NAV – så la oss bare la det ligge..ok?

Pr i dag er huset som sagt beboelig om man ikke er kravstor. Lekkasjen i kjøkkenet er fullt mulig å fikse, bare man har økonomi til å kjøpe det som trengs. Dessverre er det muggsopp der også – i kjelleren. Og det er et resultat av at det har vært fukt og lite varme over mange år. Det er store råteskader i spesielt gulvene nede i kjelleren, og hvor langt tilbake disse tingene har startet, et umulig å si, men sjansen er veldig stor for at det startet allerede da mamsen bodde der. Som jeg svarte på en kommentar som kom etter første innlegget, så lei mora mi inga nød. Hun hadde det trygdt og godt, varmt og koselig, og hadde tingene sine på stell. Hva som foregår bak vegger og under gulv kan man jo ikke vite uten å være synsk, og vi oppdaga ikke disse tingene sjøl før for ca 2,5 år siden.

I tillegg er det mye som skulle vært gjort der borte, både inne og ute. Taket er ok, og doen er nå en ting, men ellers er alt av dører og vinduer i temmelig elendig forfatning og burde vært bytta ut for mange, mange år siden. Likeså takrennene. Samt at trappa opp til inngangsdøra oppe er både skeiv og skakk og på tur til å råtne opp. Og nede i kjelleren der soppen har begynt å yppe, burde gulvene og kanskje veggene også bli revet opp og lagt nytt..
Men – med det sagt, så har brorsan skaffa et par brukte vinduer vi kan bytte ut det store stuevinduet med, samt en annen do vi kan bruke. Men så var det å få tak i det som trengs for å montere alle disse tingene da. Jeg er nok handy som fy sjøl, så doen bør jeg klare å få til å sette på plass. Men å bytte det store vinduet? Eller rive og legge nytt gulv?? Nææh!! og Nope!! I alle fall når det gjelder vinduer. Der må nok brorsan til pers, og da det tar temmelig lang tid for han å reise bortover til øya, må det planlegges godt – samt at det bør mest sannsynlig være en form for stilas på utsiden fordi det er sabla høyt opp til vinduet..eller? Og DET koster..
Så nei, helt håpløst er det ikke, og det er som sagt fullt mulig å bo der pr i dag uten do og kjøkkenvask.

Som jeg starta med å si her i dag, er at jeg har fått mange gode forslag..
Et av de går på dette med å selge. Det kan vi ikke!! Eller vi KAN, men det vil ikke gagne noen av oss..så å selge er ikke aktuelt, fordi sjøl om det er ei rønne pr i dag, så er det likevel vår rønne og det eneste vi har etter mora vår.

Flere forslag går ut på at jeg flytter dit – og det er absolutt inga problem for noen av oss søsken om en av oss velger å bosette seg der. Det har vi som sagt prøvd før. Og da velger vi å løse det sånn at den som bor der, betaler strøm og kommunale avgifter og fritar de andre for de økonomiske utgiftene. Sånn vil VI ha det. Vi var jo tvunget til å stenge strømmen der i over et år, men nå når den er satt på igjen, deles alt på 3 – frem til en av oss eventuelt velger å flytte dit.

Så hvorfor ikke flytte hjem, da?
Vel – jeg har ikke sagt at jeg IKKE blir å havne der. Men det sitter langt inne. For – og dette er et ekstremt vanskelig tema å ta opp – jeg sliter dessverre veldig i perioder med flashback fra livet mitt på øya. Og det er ikke BARE relatert til huset etter mora mi. Det huset var det tredje og siste stedet vi bodde på øya, og hele kommunen gir meg dessverre en følelse av sorg.. Som jeg nevnte tidligere har jeg da prøvd å bo der før, så jeg veit at det er fullt mulig. Det er ca 1 km til nærmeste nabo, men siden jeg er temmelig introvert plager ikke tanken på aleneheta meg. Det som plager meg er når jeg begynner å føle meg ensom og alle de negative minnene dukker opp. For det gjør de. Sist hadde jeg jo en jobb til å okkupere tankene mine med. Og katter. Men til slutt, fordi huset er så og si fritt for isolasjon og vinduene er AS Gjennomtrekk, endte det opp med at den siste måneden jeg bodde der (desember/januar) måtte bo og leve kun i stua mens jeg sprengfyrte i ovnen. Hadde null sjanse til å holde huset oppvarma på strøm uten å betale halve trygda for det.

Så atter en gang, hvorfor ikke flytte hjem? Veit ikke.. det er faktisk mulig at det er dit jeg er på vei nå…eller kanskje ikke. Jeg må bare gå noen runder med meg sjøl om hvor vidt jeg takler ensomheta og sorgen når den dukker opp, uten å ha noe å ta meg til. Ei foreslo å jage de negative tingene vekk med litt oppussing. Men igjen, det var jo den økonomien da. For sjøl om jeg bor der, har jeg enda gjelda jeg vil prioriter å bli kvitt. Og til slutt må jeg ikke minst finne ut om jeg takler det når psyken min begynner å kødde og jeg trenger å ligge og daffe langs landeveien, og at jeg faktisk kan fortsette å bruke kjøringa til medisin..med tanke på at det vi ta meg nesten en time bare å komme meg vekk fra øya – med ferge enda lenger.

Så – summa summarium – muligheta for å flytte hjem er der. Og om du nå har flere gode tanka og råd, må jeg som i et tidligere innlegg  be deg om å tenke over om rådene du gir er basert på hva som vil være best for deg og den mennesketypen du er om du var i denne situasjonen – eller om du gir meg råd ut i fra hvem jeg er og hva jeg trenger 😉