Jeg veit egentlig ikke hvor mye jeg har blogga om mitt forhold til blomster opp gjennom årene, men sannheta er at jeg elsker alt som vokser og gror, både ute og inne. I mitt “tidligere liv” hadde jeg faktisk en veldig fin hage med utrulig mange forskjellige blomster, busker og trær, og jeg satt faktisk en liten periode i styret i Harstad Hagelag. Ja jeg dyrka faktisk frem litt sjøl også, både blomster og grønnsaker. Men etter at jeg skilte meg og starta et nytt liv, har den sida av meg blitt lagt på is, og jeg har bare hatt en og annen inneplante. Å farte rundt sånn som jeg har gjort er jo ikke optimalt for planter akkurat, så derfor har jeg for det meste gått for kunstige planter.
Men altså, en og anna blomst har jeg jo hatt – og her for et par uker siden fikk jeg det for meg at jeg skulle investere i ei lita fredslilje. Jeg veit jo at de er tøffe som bare faen når det kommer til å overleve – men nøyaktig hvor tøff fikk jeg erfare i dag. For når jeg kom hjem i går etter x antall dager borte i fjorden, så den stakkars planta mi ut sånn som detta.
Uffda! Jeg ila jo til å ga den vann – og når den hadde fått trukket til seg litt av det etterfylte jeg med litt næring og kryssa fingre og tær. Og tenke seg til – da jeg sto opp i mårres møtte detta synet meg.
Æ meine – er ikkje detta den tøffeste i verden, så veit ikkje æ. (jada, selvfølgelig finnes det bestandig noen som er tøffere, men likevel..)
Men no skal blomster få være blomster, for jeg skal kvinne meg opp å få gjort noe fornuftig til gangs. Hva da? Deeet får komme i et seinere innlegg. Så en riktig flottersfin dag no da 
CU L8R
Ganske utrolig hva som skal til for at den viser livsgnist igjen. Skulle tro den var dødd nesten, men den gang ei. Bare litt vann og så strekke litt på seg igjen
Ja det er rett og slett utrulig hvor kampdyktig og takknemlig den fredslilja er altså