Heisann-hoppsann og falleralleraaa, det sner – det sner, hurra-hurraaaa.. eeeh jah, jeg virker kanskje litt overivrig her på mårran, men jeg fikk det bare for meg at jeg skulle dele det nyeste maleriet mitt med dere.

Jeg har i utgangspunktet malt det til meg sjøl for å spe på med litt ekstra julestemning, og tenker at en passe tittel på det kunne være nettopp Hurra, det sner, for jeg har i allefall ikke noe imot at det sner når det er vinter og man befinner seg i ei koselig hytte langt uti huttiheita, hehe.

Ha en riktig flottersfin dag videre da alle sammen. Jeg har knødd meg hjem til meg sjøl denna uka, og er strax på tur til fredagsdate-venninna mi for å hjelpe ho å drefse rundt litt julestæsj..eller nåkka sånt.

Som dere kanskje har skjønt så går det veldig opp og ned med hvor ofte jeg er innom denna bloggen for tida. Men  hvordan det nå er eller ikke er, så er det én ting som er et lite “must” for meg å få med meg når jeg er aktiv her, og det er medblogger Utifriluft sin helgeutfordring. Denna gangen har hun valgt temaet “noe mykt“, og her er noen få bilder av min tolkning av temaet.

Det første som slo meg var ei myk hand å holde i. Meg og pappaen min, ikke så alt for lenge før han døde.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Eller..hva er vel mykere enn et pelskledd kjæledyr man kan klemme på? Fine Balder, dvergvedderen jeg hadde for akk så lenge siden at det virker som et annet liv.

Og til slutt – en myk og god softis.. her med kiwi-smak.. namnmm!

I går gjorde jeg noe superkoselig altså. Detta er den andre vinteren jeg holder hus borti fjorden, og i fjor starta vi en ny, koselig tradisjon. Jeg har nok nevnt det før, men greia er at bålmannen min har et eget julerom i fjøsen..altså et helt, lite rom fylt med gammelt og nytt julestæsj i forskjellige varianter som står oppe hele året, og i fjor pynta vi et lite juletre der og kosa oss med rømmegrøt og spekemat.

For at noe faktisk skal bli en tradisjon må det jo gjentas, derfor heiv vi i går på oss trugene og traska i vei opp i skogen for å finne årets juletre.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Når så treet var på plass og lysene var kommet på, var det bare å hive seg i grøtkokinga og deretter koooose seg med rømmegrøt og spekemat.

Yeppz, absolutt en koselig tradisjon vi har starta.

Tenke seg til, da har et par uker jaggu rasa forbi uten at jeg har fått knødd meg innom her og vi skriver faktisk 3.desember. Og som den forvokste ungen jeg er, kjenner jeg at jeg gleder jeg meg syyykt over den perioden vi nå er inne i. For ja, jeg har virkelig funnet tilbake til julegleden i hjertet mitt og syns at førjulstida og alt som skjer rundt meg nå er ispedd positive vibrasjoner og en dæsj magi. Æ glede mæ SÅÅÅ til jul, wohoooo!

Men okey..nok mentalt kliss fra tøtta no. Hva har jeg egentlig drevet med siden sist da? Jo, jeg har starta førjulstida for lenge sia jeg, og har kosa meg med alt mulig rart fra pizzadate med guttungen og vedhogst sammen med bålmannen min til adventspynting og julekakebaking.

I tillegg har jeg faktisk vært litt sosial av meg. Vi ble nemlig invitert på Thanksgivingfeiring hos dattera hans og kjæresten, og jeg fikk faktisk knødd meg til å pynte meg litt ekstra..og DET er ikke hverdagskost for Yours Truly akkurat.

Det var ei utrulig koselig feiring, og det som gjorde det eksta trivelig (syns nå jeg da) var at detta var sammen med noen mennesker som faktisk har tatt med seg tradisjonen fra de bodde i USA – altså ikke bare noen random folk som har bestemt seg for å adoptere en tradisjon som de ikke har noe forhold til. Så ja, det var rett og slett dritkoselig, og seee de nydelige bordkortene som var en del av bordpynten.

Hva mer da? Jo, jeg (eller vi da) har hatt turer til et julepynta Sortland..

..og SELVFØLGELIG har vi vært ute og fått  masse-masse med frisk luft og båla oss ut av november og inn i desember.

Og noe av det beste med alt er at jeg har ikke stressa i det hele tatt.. jeg har nemlig klart å skynde meg sakte som jeg skreiv om i det innlegget HER.

Det var litt kjapt fortalt om de siste par ukene mine. Men nå lurer dere kanskje på hva jeg meiner med desember-grøss som det står i tittelen på innlegget? Vel altså.. greia er at i går kveld fant vi ut at vi skulle se en julefilm, og da jeg tidligere hadde vært og snoka litt på nettet og funnet en film der Eldar Vågan fra Vazelina Bilopphøggers har en liten rolle, falt valget på den. “There’s something in the barn”

Nå sto det jo alltids i omtalen at det var en grøsserkomedie – og herrefredogfaaaader da, haha… en del scener var jo absolutt både morsomme og til tider latterlige. Men utover det? Den ga meg null julestemning, men joda – absolutt god nok til litt desember-grøss.