UT AV DRØMMEVERDEN

I dag er jeg trøtt i trynet, altså.. er enda ikke kommet ut av drømmeverden, jeg..
Som jeg trodde, så sovna jeg som en stein i går kveld – selv om det ble litt seinere enn jeg hadde trudd før jeg la meg.. og har sovet som en stein i natt.
Våkna faktisk ikke før rundt 7.30 når det begynte å bli mye aktivitet på parkeringa utfor her.
Så sovet godt har jeg..men jeg har drømt.. og når jeg har sånne drømmer som i natt, der jeg veit at symbolikken prøver å fortelle meg noe viktig – så bruker jeg faktisk en del energi, og “blir” i drømmeverden lenge etter at jeg er stått opp. Og da er jeg også veldig dradd i trynet om mårran..eller rettere sagt i øya. Mye mulig at mange av dere vil riste på hodet nå, men det er akkurat som om jeg bruker energien og øynene på å se “innover” for å klare å få med meg det som er viktig.
Så nå kjenner jeg at jeg må bruke litt tid på å gå igjennom ting og tolke de – for det skal sies, jeg har ikke til dags dato tatt feil FOR MEG SELV når jeg har tolket mine egne drømmer. Tvert imot, så har det mang en gang hjulpet meg til å se ting klarere og å ta rett avgjørelse når jeg har vært ved en skillevei i livet.. Så når Universet hjelper underbevisstheta mi til å sende signaler – da lytter jeg..

(bildet er lånt på nettet – men fant ikke opphavet)

Men nok søvn og drømmeprat nå..
Jeg sitter som vanlig med kaffekoppen min jeg, og glor ut av vinduet.. og i dag ser jeg faktisk antydning til lyse flekker på den ellers så mørke morgenhimmelen. Ikke har det snødd noe i natt heller… Herlig!

Ha en nydeligvakker torsdag da, folkens

GREIE ORD Å TA MED SEG..ELLER??

God kveld, godtfolk..ikke mye futt på denna tøtta nå i kveldinga.. noe som faktisk er helt greit. Tenker jeg har hatt nok action tidligere i dag, hehe..
Ble sittende å bla litt i ei mappe med gamle dikt – og tenkte å dele et par stykker..som hver på sin måte, omhandler litt av samme tema..
Ikke mine mest imponerende, poetiske utskeielser akkurat – men kanskje greie ord å ta med seg likevel..

~*~ ~*~ ~*~ ~*~ ~*~ ~*~ ~*~ ~*~ ~*~

1.

Ett skritt om gangen

skal føre meg dit jeg vil.

Ett skritt i riktig retning,

jeg vet jeg kan få det til.

Ett skritt for å nå mitt mål,

jeg kjenner mine drømmer og savn.

Ett skritt om gangen,

skal få min fremtid i havn.

Helene Harrysdatter 

Foto: Genevieve Dallaire on Unsplash

~*~ ~*~ ~*~ ~*~ ~*~ ~*~ ~*~ ~*~ ~*~

2.

Svever i et tomrom

– i et ingenmannsland.

Så mange veier fører herfra

– hvordan velge rett?

Er redd..

Frykten holder meg fast

med sin iskalde klo 

Den vil liksom ikke helt

slippe tak.

Her er ensomt, men trygt..

Skal jeg bli

– eller satse for fullt

Og bevege meg viderer

mot ukjente mål?

Helene Harrysdatter 

Da er det snart kveld og mørkt her.. har hatt en så himla fantastisk dag i dag – så jeg blir garantert å sovne som en stein, med et smil om munnen.

Og gikk du glipp av noen av innleggene mine i dag?
Vel – da kan du klikke deg inn her:
Den store planen
100% lykke
Yezz..da var jeg i gang igjen

YEZZ.. DA VAR JEG I GANG IGJEN..

Jadda, da var jeg i gang igjen..back in business..med treninga!! Wohoooo!!!!
Jeg er jo stor fan av å trene vektløfting – eller såkalt powerlifting, der det er hovedfokus på knebøy/squat..markløft/deadlift..og benkpress/bench. Men etter at jeg i begynnelsen av oktober rasa sidelengs i skauen, som en dritfull sjøulk på land, ble ankelen på høyrefoten totalt herpa. Jeg var jo brennsikker på at jeg hadde knekt den – men da det værste sjokket hadde gitt seg, fikk til å trø på den – og fullførte den halve kilometeren jeg hadde igjen før jeg var ved turmålet..deretter vél 3 kilometer tilbake til bilen – og så ei lita times kjøring før jeg var hjemme. Og hadde jeg nå enda gitt meg der..men neida..satt med is på ankelen ei stund, og hvilte den høyt dagen etterpå – men sååå skjønner du – dagen etter der igjen, hadde jeg lovd å lose noen tøtter på en vennetur til Elgen..som er sånn godt og vél 530 høydemeter..
For å si det sånn – til svartens med meg at jeg måtte gi opp treninga i 3,5 måneder, før jeg nå endelig har fått ankelen til å spille på lag igjen, hehe.

På grunn av skaden – og i tillegg en rævva økonomi, valgte jeg å si opp medlemskapet – men etter som tida har gått, har jeg diskutert temmelig høylytt med meg sjøl og hvor vidt jeg har råd til nytt medlemskap – og JEG vant, haha.. jeg TAR meg råd – så får jeg heller være enda flinkere til å kutte ut ting jeg egentlig ikke trenger..

I alle fall, i dag – før den turen som var med på å gjøre meg 100% lykkelig, var jeg da på trening for andre gang etter at jeg meldte meg inn igjen i slutten av forrige uke.

Skal innrømme at det var litt tøft å starte på’n igjen.. men dærsken dørske kor godt..

Det ble en god time med prøving og feiling – for å teste ut nøyaktig hvor mye i bakleksa jeg har rukket å komme på disse måneden. Blir å vente noen runder til før jeg prøver å teste ut hvor mye vekter jeg tåler nå, i forhold til før skaden..men foten – eller rettere sagt ankelen virker helt ok nå, så da er det bare å gradvis prøve å komme meg tilbake til der jeg var.

Er vel egentlig ikke så mye mer å si om selve treninga akkurat nå, da.. men noe sier meg at ikke absolutt alle veit hva disse øvelsene jeg prata om, faktisk er – derfor legger jeg ved en liten videosnutt fra YouTube som de som vil, kan titte på..

100% LYKKE

I dag har jeg hatt en så fantastisk dag, at jeg nesten ikke trur at det er sant.
Den starta litt traurig, for jeg innså at jeg MÅTTE ut å få spadd frem bilen – for nå lå snøen nesten oppe på dørnivå igjen. Heldigvis var det opphold akkurat da, så jeg fikk sopa av den halvmeteren som dekte hele bilen – men gadd faktisk ikke måke meg frem til veien.. har man terrengbil, så har man 😉

Da jeg dro ut, hadde jeg tenkt meg på trening – og mens jeg sysla med det, begynte det så smått å snø igjen..derfor var jeg temmelig overrasket da jeg kom ut etter en god time der – og oppdaga at det hadde kun kommet noen få snøkorn – og himmelen var halvveis blå. Så gjett hvem som var snar om å kjøre på jakt etter sola, hihi..

Og den fant jeg..for første gang i år…trur dåkker ho gamla var happy?

Seeee så vakkert vinterlandskap, da..

Etter at jeg hadde traska litt rundt og studert den i alle mulige vinkler, surra jeg meg en tur ut av byen og fant meg en grei plass å stille meg med bilen, så jeg fikk både fin utsikt..

..og endelig kokt meg en runde med primus-kaffe…oh lykke, si bærre æ.

Så ja – dagen så langt har vært perfekt..helt 100% lykke ❤️

Nå skal jeg fixe meg litt å spise – og sååå blir det å kose seg litt bloggen.. CU 😊

 

DEN STORE PLANEN

Yepp..ny dag – ny runde med mårrakaffe og koping ut gjennom vinduet..trøtt i trynet, men i hodet er det full action alt..

Og lurer du på om jeg har for vane å ha hette på? Yeppz! 53 år, og pulsvanter & hette er mitt “varemerke” i hverdagen 😉

Noen av dere husker kanskje nå at jeg i forrige uke nevnte en plan jeg hadde for å prøve å holde meg på matta fra å kjøre i ring som en gærning de neste månedene..?
Vel..det har IKKE gått som planlagt!!
Planen var så enkel – jeg skulle begynne å gå i det flotte turområdet vi har her, som heter Folkeparken.. Jeg hater, hater – HATER å gå i tettbebygde og asfalterte områder – men på gode dager tar det meg 10-15 minutter å gå opp til turområdet jeg snakker om – og bare noen fååå minutter om jeg bruker bilen og parkerer på den store, gratis parkeringa der.
Men med det været som nå har vært i flere uker, er det særdeles utrivelig å gå der. Ikke går jeg på ski – og jeg ser for meg at de har problemer med å holde løypene preparerte uansett..og å smågrynne i kilometer på kilometer der i snykov – takk, men nei takk..

Disse bildene fra Folkeparken er fra ett eller to år tilbake – med sol og uten snykov..sukk..

Så for øyeblikket er den planen også lagt på is..på ubestemt tid.. Skal man tro på YR, så loves det jo bittelitt bedring snart…men å tru på den appen, har man jaggu brent seg på før.. Hmmm..sku jaggu tru det var regjeringa våres som satt å tasta inn verdian 🤪

Så hva skal man styre med i dag, da? Tjaaa..vi får se-vi får se.. Blir nok å ræmje ut om innfallene mine i løpet av dagen, vettu..

Ha en flottersfin onsdag, nå da.

 

STARTEN PÅ GALSKAPEN?

Ok folkens – nå må jeg be om unnskyldning på forhånd..men nå akter jeg å dele noe gammelt som jeg fant igjen på den første bloggen min. Ble litt inspirert av Natheless som hadde delt det første innlegget hun hadde blogget om, på den bloggen hun hadde for 15 år siden. Og da kom jeg til å huske på bloggen jeg hadde før denne – Trolltufsabloggen min..som jeg starta i 2012.. Den ble aldri flytta over hit, men ligger nå der å svever for seg selv oppi…ja..hvor det nå enn er alt sånt her svever, hehe..

I alle fall..jeg satt å leita blant de første innleggene..og innså at et par-tre av de innlegga er lagt til her under kategorien GAMMELT NYTT.. og da tenkte jeg som så – jeg deler dette også..for jeg husker faktisk hvor steike oppgira jeg var når jeg hadde fullført den turen..og som virkelig ga bensin på bålet for “galskapen” jeg dreiv meg selv til i flere år etterpå..

JOGG-BLOGG!!

Iiiii-haahhhhhhh!!! Hvis ikke dette har vært dagen min over alle dager når det gjelder kondisen min – så vet ikke jeg, altså… etter å ha vaska rundt hos moren min i 2 dager til ende, følte jeg behovet for å komme meg ut å trekke litt frisk luft og røre på bakenden litt..
Så jeg heiv på meg trenings-klær og traska ut.. og yepp.. ble jo ikke forfær over hva som ventet der..for hva er vel mer naturlig enn at etter 2 dager med hue i vaskebøtta – så måtte regnet formelig øste ned da jeg kom ut..akk-ja.. regn har nå aldri skadet noen som jeg vet om, så jeg satte Endomondo på telefonen på “walk” med det for øyet å gå meg et par-tre kilometer…..kom meg ca.10 meter av gårde, så tenkte jeg “hmmmm..hva om man får litt fart på rævva og prøver å løpe litt..” Som sagt – ehh – tenkt, så gjort.. så jeg starta å småløpe.. og fortsatte å småløpe litt mer… hmm-di-damm-diii-daaa..detta gikk jo bra.. så jeg fortsatte å småløpe mens jeg pusta og peste – og tenk – tro det eller ei – plutselig kunne Endomondo-dama på telefonen forkynne “1 km”… Er dere sjokka nå? Hahahaaa…neppe så sjokka som det jeg var sjøl.. så jeg roa litt ned og gikk ca. 300 meter mens jeg sakte snudde nesa hjemover mot mamsen igjen – og lurte seriøst på om det virkelig var meg som hadde jogga en kilometer – eller var det et forsinka anfall av feberfantasier.. ?…det måtte jeg jo finne ut av – så gjett hva?? YEPP!! Jeg fant ut at dette måtte jeg finne ut av, så hadde jeg klart den ene veien – skulle jeg jaggu prøve meg andre veien også – og begynte å løpe igjen.. utrolig rush å oppleve å klare det der..og jeg tror at har noen sett – eller rettere sagt hørt meg på turen tilbake, har  de nok tilkalt noen snille menn i hvite frakker til å ta meg med på lukket avdeling ei stund, for jeg lo & hoia og pusta & pæsa om hverandre bortover veien..og tenke seg til – JEG LØP HELE KILOMETEREN TILBAKE OGSÅ!!!!
Er utrolig stolt over meg selv at jeg klarte å jogge så langt – så dere skal nok se at det blir en yoghurt av meg også, en vakker dag… jordbær-youghurt…naaammmm!
Yepp..det var den gang, det. Skal ikke skryte på meg å være den store joggeren i dag..men jeg dør absolutt ikke av å jogge noen kilometer.. selv om formen min når det kommer til løping, nok var på sitt beste i 2013, da jeg deltok i Tour DeAndørja..
Og veit dere hva??? Jeg trur jaggu jeg skal flytte det innlegget også over hit til denne bloggen..så vil du vite hvordan den trippel-challenge-opplevelsen min var? Følg med, følg med..
Dette er tatt for noen år siden, da jeg dreiv å jogga som en gærning ved Frysjøberget, første gangen jeg bodde i Grue kommune på Østlandet..
Her kan du forresten finne de andre innleggene mine fra i dag:

DEN STORE JÅRREDAGEN

Seriøst..i dag har vært den store jårredagen over alle jårredager. Har liksom ikke fått gjort noe fornuftig.. æ meine..ka er DET for nåkka?

Joda, det var koselig å sitte å mimre over alle tanteungene mine.. og så har jeg snakka med søstersen i over en time..men utover det.. Absolutt null & nix. Har ikke engang gjort så mye som å gidde å ta frem bunningen. Kun sløving på sofa, lesing, vandring til og fra kjøkkenet for å finne noe å stappe i truten…and repeat!!

Blir definitivt ikke å gidde noen seriøs middag heller i dag…er jeg en skikkelig racer seinere, blir det kanskje et ostesmørbrød..men ellers.. Riskaker & melk lenge leve 🤪

 

 

 

TANTEUNGENE MINE

Når man nå har disse forbaska dagene med et vær som ikke klarer å bestemme seg for om det skal drukne oss i snø eller regn – er det greit å prøve å finne på koselige ting inne. Og noe som jeg syns er veldig koselig, er mimring..
Og da kom jeg til å tenke på tanteungene mine – alle 7.. Vel, nå er det vel snakk om 5 + 1 + 1, for den ene er ikke født inn i slekta, men er dattera til han som søstersen har vær sammen med i en halv mannsalder – så jeg er liksom tanta hennes også, da) Og den siste “plussen” er jo minien – altså eldste barnebarnet til søstersen..for ho “gammeltante” er blitt mer “tante” og det syns jeg er heilt ok

Så i dag har jeg sittet å mimra litt om dem, da..og alle de gode minnene man har fått opp gjennom årene..fra den yngste som er 4 – til den eldste på rett rundt 40. (farsken kor gammel man begynne å bli, hehe)

Det er jo veldig vanskelig å formidle alt av minner – men tenkte at ved å ta kamera til hjelp, vil jeg vise dere noen fysiske minner som jeg har fra hver og én av dem – og som er gull verdt for meg.

Dessverre har jeg ikke noe fra hun bonus-tantepia mi..men resten av gjengen har jeg minner som bestandig er med meg, uansett hvor jeg har bodd henne.. La oss starte med den yngste og jobbe oss bakover.

Matheo – tante sin lille mini

Bjørn – den yngste til søstersen

Sara – den midterste til søstersen

Yvonne – den eldste til søstersen

Tereze – den yngste til brorsan

Jan – den eldste til brorsan

Og faktisk kommer tanteungene kronologisk på dette viset, da broren vår er 14 år eldre enn lillesøstera vår – og dermed hadde fått sine, før både hun og jeg fikk vårt..

Koooooselige minner på en ufyselig, snøfylt dag ❤️

HVOR BLE VERDEN AV?

Det var litt av et syn som møtte meg gjennom kjøkkenvinduet når jeg sto opp i dag.. eller rettere sagt mangel på syn..for det ha snødd og fokket så mye i løpet av natta, at jeg så absolutt ingen ting..

Hjelpes…har verden stikki av fra meg i løpet av natta? ..okey..akkurat det plaga meg ikke så alt for mye – men hva med bilen min.. Hadde samegutten også dratt sin kos.?..  Pjuuh!! ..ved å gløtte ut av åpningen som bestandig er på det vinduet, så jeg at i alle fall han var til svars – så da får nu bare resten av verden være der den vil akkurat nå, hehe

Så hva skal ho gamla sysle med i dag, da? Har absolutt ingen idé!!
Akkurat nå har det føket opp igjen – så jeg ser nesten ikke blokka på andre sida av veien..så det frister ikke å kjøre tur..eller hadde jeg hatt drivstoffet til det, så hadde jeg glatt kjørt til jeg fant et sted der det ikke snødde – om jeg så måtta kjørt til vestlandet..men det er jo uaktuelt akkurat nå. Og det frister slettes ikke å GÅ tur i dette været. Særlig for ei som hater å gå tur i tettbebygde og asfalterte strøk i utgangspunktet.. hmmm.. vi får se..

Ha nå en flottersfin dag da, alle sammen ❤️

SÅ FORBANNA UNØDVENDIG

Når jeg har muligheten til det, og det klaffer sånn at jeg får ting jeg vanligvis ikke fråtser i, oppi 40% disken, bruker jeg å kjøpe opp noen stykker så jeg har for å kose meg med når behovet for “trøstespising” dukker opp..som bygglunsj.

Spesielt god syns jeg den her er – med jordbær & lime, selv om jeg aldri klarer å spise alt syltetøyet – jeg bare dupper enden av skjeen nedi, så det blir litt smak.

Det er jo et nydelig, lite måltid..så hva er det som er så forbanna unødvendig, da? Jo..den derre teskje-wannabe´en..

Æ meine, ei tre-skje? BLARGH!! Jaddajaddaja.. det er garantert noen som ikke reagerer i det hele tatt over å bruke den..og bra for dere.. Men miljø meg både her og der i dette tilfellet – for jeg finner det direkte motbydelig å spise disse ellers så gode lunsjene med den..tresmak i kjeften gir en veldig bitter ettersmak!
Så ja – jeg personlig finner den skjea totalt og forbanna unødvendig..spesielt når jeg først skal ta meg råd til å kose meg med noe jeg syns er veldig godt.. Greit nok så var ikke de plastskjeene som de hadde før, det mest optimale det heller..men de var definitivt mulig å spise med. Så nå har jeg bestandig med meg min egen skje både i veska og i bilen..og så går den disgusting’e treskjeia rett i søpla..

Hva syns du om disse tre-skjeene?