Som jeg har nevnt tidligere var det jo meininga at jeg skulle tilbake til nord for å kvitte meg med camper’n fordi den er temmelig gjennomtrukket av fukt og det er jo ikke det beste miljøet å bo i. Men sånn gikk det da altså ikke. For da jeg kom meg oppover ba brorsan så pent for livet til bygget – enda en gang. Og enda en gang lot jeg meg “lure” til å prøve å berge den for ei stund til. Problemet mitt er bare at jeg er så innmari sliten av alt som har skjedd med bygget disse månedene, all fiksing og reparering heile tida. Så snille brorsan kjøpte inn litt ting & tang og så heiv han seg rundt og tetta hele sovealkovn innvendig for meg.

Og da klarte faktisk Yours Truly å spa opp ny energi og har nå malt alt innvendig på nytt..,(hvitt, men lyset har farga bildene i rosa og lilla)

..og på gulvet under sengebunnen har jeg lagt et lag med aluminiumfilt som jeg hadde.

Så nå er det i alle fall tett innvendig der sånn at alt vann som måtte snike seg inn blir værende i veggene. Og når det blir litt opphold ute, skal brorsan ta noen nødreparasjoner der også.

Hvor lenge detta vil vare, er umulig å si. Kanskje det fungerer bare ei uka – men kanskje det fungerer bra og varer frem til sommeren/høsten. Uansett er både jeg og brorsan enige om at dette er definitivt siste runde med å forsøke å berge detta hjemmet mitt.

Fingers crossed!