Mårn igjen, folkens – da sitter jeg atter en gang med en kopp med mårrakaffe foran meg.. Det er plutselig blitt lørdag og et helt døgn siden forrige innlegg. DET er jo ikke akkurat normalen her, da.. prøver jo å få ut i allefall et par for dag.. Men en (nesten) bloggfri dag hjalp, for i går sa det bare stopp alle veier.
Jeg var sliten og lei i både kropp & sjel… lei meg sjøl, lei folk, lei bråk, lei bloggen, lei økonomien, lei været.. ja dere ser tegninga.. og da det heller ikke ble noe bygging på camperen i går, bare rett og slett røska jeg med meg en pakke knekkebrød, litt pålegg og saftflaska mi og satte på dør.. Inn bak rattet med meg, og så bare kjørt jeg – uten mål og meining.
DET er nemlig det eineste som hjelper når alt anna føles som om det spinner ut av kontroll.

Se for deg..eller prøv å kjenn på den følelsen at du er på et lyntog..sittende på en kontorstol som bare snurrer rundt og rundt mens toget farer fremover.. ikke mye du rekker å se eller få med deg da..og du blir sabla forvirra.. Sånn kjentes hauet mitt ut i går. At alt bare fortsatte å rase fremover – som livet da gjerne gjør – uten at jeg klarte å henge med, fordi jeg bare fikk et lite glimt av hver idé mens jeg surra rundt..

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Så jeg kjørte!! og kjørte..
Nå var jeg så sabla heldig at ei gammel venninne av meg helt ut av det blå vipsa meg noen ører med beskjed om å kose meg.. Hun hadde nok helst sett for seg at jeg hadde kommet meg på den fredags-café-daten jeg gikk glipp av.. men for det første var det allerede litt i seineste laget for å rekke den når pengene kom..for hun jeg har daten med, har sine faste rutinger på fredag, siden gubben slenger henne av før han sjøl drar å drikker kaffe med kompisene – og så plukker han henne opp etterpå.. og dette skjer da til faste tidspunkt..
Men tru mæ – søte “gammelvenninna” mi.. æ kosa mæ utrulig mykkje likevel 🥰
På grunn av de pengene, tok jeg en stopp på butikken og shoppa med meg en pakke kjeks, en sjokolade og 2 iskaffe – og så gikk resten av kronene til drivstoff.

Og det var akkurat det jeg trengte.. for jeg fikk meg en sabla fin tur, og befant meg plutselig ved Lofast-forbindelsen. Først kursa jeg meg mot Sortland/Andøya.. men det var et eller anna med magefølelsen som sa “Nope”, så jeg snudde ikke så lenge etterpå og kjørte tilbake.. og ned mot sjølve Lofoten.

DA skjønte jeg også hvorfor jeg hadde fått “beskjed” om å snu.. For det første var det et nydelig vær som møtte meg ned over der..

..og så fikk jeg plutselig innskytelsen om å ta Midnattsolveien i stedet for den vanlige E10.
Brorsan og sønnen hans har vært den ruta noen ganger, og skrytt av den.. så da var planen klar. Den veien går en langs kysten av en del av Austvågøya, og kommer man fra Lofastsida, er nedkjøringa ved skiltet til Fiskebøl.
Kommer man fra andre sida, må man kjøre ned ved skiltinga til Laukvik.
Da var det begynt å skye litt mer over igjen, men det gjorde ingen ting.

Det var en absolutt nydelig tur, og jeg fikk virkelig hodet mitt på plass igjen for denne gang. Ting virker SÅ mye klarere i dag, og jeg veit hva jeg må gjøre.. 😉

Og ps.. Jeg hadde mange mange “tusle rundt og nyte fred & ro” stopp underveis, og det blir å komme litt bilder fra denna turen etter hvert – når jeg gidder å sortere dem..

Ha en riktig flottersfin lørdag alle sammen 😊