MANDAGSDIKT – 2

Yepp..da var det ei ny uka og en splitter ny mandag – så her kommer et lite mandagsdikt fra meg.

Akkurat detta ble til for en liten måned sida, mens jeg prøvde å vri hauet mitt for hva jeg skulle ta meg til fremover..

SÅ LITA TID

Så mange kampa å kjæmpe

Så mange kampa å tape…

Så lita tid!

Skal – skal ikkje..

Kor – når – koffer det?

Kæm er du – og ka du vil?

Slutt å dra mæ ned – æ veit jo at æ kan

Vil bærre brøle – skrike ut all smerta og frustrasjon

..men ikkje ett ord når frem.

Tomrom i sjæla – hult – gir en merkelig gjenklang.

Skræmmanes – men likevel velkjent og trygt.

Trur det var et ukjent kaninhåll æ ramla ned i

for mitt bakvendtland har ikkje nåkka logikk..

Er det virkelig som DETTA det skal være?

Er det virkelig som detta Æ skal være?

Nei! det kan ikkje være rett

..at livet er bæst når det er som værst

..at detta er alt æ får..

Kvær einaste tanke er ei ufullendt sannheit

men litt etter litt vaske tåran ut all tvil.

For enda bor trua djupt inni mæ

æ må bærre bane vei og lokke den fram

Så mange kampa – og så lita tid.

Helene Harrysdatter

 

 

14 kommentarer

Siste innlegg