JEG FØLGER DEN HVITE KANINEN IGJEN

I dag vil jeg dele med dere ei fantastisk mulighet som har dukka opp i livet mitt. Jeg har en SÅ god følelse for detta, og går det som jeg håper vil det forandre livet mitt totalt. Jeg er litt som Alice in Wonderland, jeg følger den hvite kaninen – og ser jeg et kaninhull, hopper jeg og stoler på at universet tar vare på meg. At jeg er akkurat der jeg skal være. Og nå følger jeg den hvite kaninen igjen..

Bildet er lånt fra nettet

Som jeg nevnte i det innlegget HER så har jeg fått meg en ny bestevenn. En som for øyeblikket bor i en selv-innredet van, og tar dagen og livet akkurat som det kommer.

De fleste av dere som har fulgt meg ei stund veit vel nå at jeg er ekstremt impulsiv og hiver meg med brøstkassa først utpå om det dukker opp ting som i mitt hode virker genialt. Ikke bestandig helt vellykkede prosjekter da, men… Nå har det seg sånn at han nye vennen min har et gammelt småbruk i Vestfold, sånn lite koselig uten vann og med utedo, hvor han prøver å danne et “Community”. Et samfunn der flere bor sammen i hytter, hus, biler, campingvogner – you name it..og prøver å være mest mulig sjølhjelpen og sjølforsynt. Nå er han bare i planleggingsfasen med prosjektet da, og dermed vil jeg kunne være med på å bygge opp dette fra starten – dersom det går så bra som jeg håper og tror. Selvfølgelig kan alt skje, men man veit ikke før man har prøvd. De fleste av dere har vel også fått med seg at jeg har ei ekstremt ekstrovert side, og at jeg til tider ikke takler folk. Så å gå fra å ha vært så mye aleine som jeg tross alt har vært i årevis, skjønner jeg at det kan bli ei vanvittig omveltning å ha et menneske rundt seg hele tiden. Men det geniale her er at han er på akkurat samme viset, så det er ingen av oss som vil bli grinete på den andre om man plutselig har behov for alenetid i en dag eller ei uka.

For de av dere som lurer på om jeg er f**te, rape gal som bare fyker avsted med et vilt, fremmed menneske – så tja, kanskje jeg er det. Men i ærlighetas navn er han faktisk ikke heeelt fremmed. Han er en gammel venn av broren min, og jeg har hilst på han en gang for 5 år siden. Det viktigste for meg er at jeg følger magefølelsen min. Camper’n var et dødsdømt prosjektet fra dag en, og å bo bak i pickupkassen vil ikke fungere gjennom neste vinter. Så seriøs – hva har jeg å tape?

Så nå er vi begge på øya i huset etter mora mi, for å vaske litt klær og pakke om i bilene før vi kjører. Min bil skal brukes til lagring av ting & tang nedover, og så bor vi i bilen hans.

Kjenner at jeg gleder meg veldig til å starte på en helt ny epoke i livet mitt. Spennende og skummelt om hverandre, men uansett hvordan utfallet blir til syvende og sist er jeg ikke i tvil om at jeg kommer til å vokse på erfaringa og få mange positive opplevelser.

Ha en flottersfin dag da alle sammen ❤️ CU L8R

Siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER

 

11 kommentarer

Siste innlegg