Gudd maurning og god fredag folkens. Det er absolutt null nytt om bilen min, så i dag legger jeg heller ut litt bilder fra et par dager siden. Søstersen var ikke heeeeilt i form, men vi tok oss en liten kose-svipptur over grensa til Torsby kommune, nærmere bestemt Röjden  – som på norskesida heter Røgden.

Som dere ser er Röjden på svensk side bare en liten del av Røgden, som er en stor og flott innsjø..

..og det er utrulig mange flotte steder å dra for å kose seg langs stranda på norsk side.. men vi valgte oss da et populært sted på svenskesida.

Yeppz, måtte få et par selfie- varianter oxo..

Er et par – tre år siden sist jeg var akkurat her, og i tillegg til at det faktisk er utedo der har de nå satt opp to avlukker (eller no’sånt) ett til damer og ett til herrer, hvor folk kan skifte når de skal bade.

Utrulig bra opplegg, spør du meg.

Da får dere ha en flottersfin fredag, og så sees vi etter hvert..og da har jeg forhåpentligvis gode nyheter om bilen 🤞

Har allerede fått ut en ny TikTok, og den finner du HER

Hei & hoppsann og god lørdag. I går heiv jeg meg da på toget med retning tvers over landet fra vest til øst til søstersen, for å slippe å sitte og glo i veggen inne på verkstedområdet til bilen blir fiksa.

Det blei en sabla fin tur, men liiitt kaotisk før jeg kom meg av sted. For.. jeg skulle egentlig ta en buss til Voss stasjon som gikk noe over 10, men så fikk jeg tilbud om å sitte på med en sjåfør som ikke hadde rute nedover og som skulle kjøre tett på 10. Glad og lykkelig begynte jeg å stappe ting i sekken og pakke ned bilen.. men feilberegna på tida.. Og plutselig – ca 9.50 dundra det på døra og sjefen for verkstedet kauka at “nå går bussen din!”

Wow!!!! Gjett om Yours Truly fikk fart i bakenden, hehe. Så jeg rasa rundt som en gærning og stappa både det ene og det andre, både her og der..og fløy halvveis på skeiva ut døra med sekken i eine neven og kaffekoppen i den andre. Et under at jeg huska på å slenge inn trappa mi og låse døra.. I etterkant oppdaga jeg at jeg glemte både toalettsaker, jakka mi, veska med medisiner og diverse andre ting..OG jeg glemte å låse døra til matskapet..så det blir vel seende deilig ut der inne, når de må flytte på bilen.. Men skitt au – jeg har det viktigste, nemlig telefonen, ladeledning, pengebok, pass – og den beste kaffekoppen i verden..så da klarer jeg meg lenge.

Det jeg mangler ellers av klær mm, låner jeg hos søstersen.

Og så var det turen, da..som ble buss til Voss, tog til Geilo, buss til Gol, ny buss til Sandvika og tog til Kongsvinger der søstersen var å henta meg. En nydelig tur på nærmere 10 timer, som dere nå får et lite glimt av – gjennom skitne tog og bussruter.

Voss – Geilo

Geilo – Gol

Gol – Sandvika

Sandvika – Kongsvinger

Juppziyeppz & dett var dett 😊 og takk for at du tok deg tid til å henge med på ferden.

Link til nyeste TikTok’n finner du HER

 

 

Yeppz, når jeg faktisk har kapitulert og tatt opp blogginga igjen, slenger jeg inn et “øyeblikksinnlegg”..og akkurat for øyeblikket er jeg på Geilo.

Det tar enda flere uker før jeg får hjemmet mitt tilbake, så jeg fant billigste billett og heiv meg på toget – retning søstersen..og er nå på tur for å ta buss videre..og så en ny buss enda videre..før jeg til slutt får tog til Kongsvinger, og så henter søstersen meg der.

Prøver å ta litt bilder under veis, og så kommer det i et eget innlegg enten seint i kveld eller i mårra.

TTFN ❤️

Link til nyeste TikTok’n finner du HER

Heysann folkens…da kommer det et lite livstegn fra meg igjen. For i dag har det vært en helt fantastisk dag. Joda, jeg har hatt mange flotte dager sia forrige innlegg, og har nå stått på en super plass i Rondane siden fredag. Avsidesliggende nok til at jeg fikk kjenne på stillheta..

..men likevel nært nok til “sivilisasjonen” så jeg kunne være usosialt sosial 😉 Hadde til og med naboer eine natta.

Har ikke vært det helt store med bevegelse på meg disse siste dagene, da det for det første har regna en del og jeg har ikke mulighet til å kjøpe regnklær nå, og for det andre har det faktisk vært helt nydelig å bare være hjemme og slappe av og senke skuldrene.

Men så i dag, fant jeg ut at jeg skulle ta meg en tur på Muen, en veldig fin og lett gjenkjennelig topp i Rondane, som rager 1424 meter over havet.

For å komme dit man starter å gå, måtte jeg kjøre ei lita mil tilbake mot Folldalsida fra der jeg sto, så jeg pakka ned bilen og dura avsted. Vel fremme på parkeringa var jeg skitheldig og var faktisk første bil – og DET liker jeg, for jeg får bokstavelig talt angst mellom øran når jeg må parkere og starte turer med søttogførtitusen andre biler og folk.

Men altså, lykkelig som bare det over å være så heldig, heiv jeg meg rundt og fikk skifta klær og stappe litt vått og tørt i sekken. Meeen… Hvor lenge var EGENTLIG Adam i Paradis? For jada, selvfølgelig kom det flere biler…bobiler for å være eksakt, mens jeg gjorde meg klar. Blaaaargh!! tenkte jeg mens jeg gjorde meg ferdig i ei fadelig fart, fikk knytt på meg skoa og slengt sekken på ryggen.. Og stort lenger kom jeg ikke, før det sa “ding-ding-ding” i hue, og jeg bråstoppa. For tenk – i den ene bobilen var jammen Connie aka fruensvilje.

Herrefredogfader, da…snakk om en fantastisk overraskelse. Såååå morsomt 🤩 Gjett om det ble fotografert, ja…hihi.

Jeg har ikke truffet henne før, men man er jo blitt litt kjent via bloggen, og Connie var akkurat en sånn nydelig person som jeg har fått inntrykk av, varm, åpen og hjertegod. Og så var jeg så heldig å få hilse på både mannen hennes og søstera, som begge to virka veldig trivelige.

Etter å ha skravla litt og vist dem the vagabond wagon “live”, starta jeg på turen opp på Muen. De hadde tenkt seg oppover dit de også, så da ble det nesten et sånn “sees seinere” når jeg vinka hadet og traska avsted.

Det var en nydelig dag, og en utrulig godt opptråkka vei store deler av turen.

Men sååå var det ikke mye til sti å følge, akkurat. Det vil si, det gikk nå en form for vei markert med små varder opp..straka vegen opp, faktisk..som Yours Truly selvfølgelig klarte å overse (heeeilt normalt), så jeg havna langt borti hutiheita i stedet, og måtte dermed gå i en bue for å komme rett på toppen.

Men opp kom jeg…først til én varde…

…deretter til en hel haug av dem.

Jeg glemte selvfølgelig å ta bilde av den største varden med postkassa på…men.. Æ tok en selfie, hehe 😁

Og så foreviga jeg litt av utsikta.

Deretter tok jeg for meg av det medbrakte i sekken…og så bygde jeg en minivarde.

Akkurat da jeg var på tur ned igjen, kom Connie og mannen opp..og da ble det mer koselig skravling – og så fortsatte hun å bygge på varden jeg hadde starta på – og seee så flinke vi har vært.

Jeg er ikke SÅÅÅ glad i å gå i steinur aleina med den ankelen min (har tryna før – lite kos!!) så jeg tusla likegodt i hælene på dem ned. Og det ble selvfølgelig mer koselig skravling om alt mulig, før vi vél nede igjen sa farvel og gikk hver til vårt.

Juppziyeppz…fiiiiine dagen 🤩

Heisann og hoppsann folkens..da er jeg faktisk godt parkert hos brorsan igjen. Har fått tømt bilen så jeg kunne sette på varme for å tørke opp fukta, og fått vaska og tørka litt klær. Og så har jeg fått veksla noen ord med guttungen og fått meg et par klemmer før han susa videre.

Ellers er det ekstremt lite som er i gjære akkurat nå. Brukte litt tid ute på værandaen her for å roe ned litt. Sjøl om jeg er verdens største kaffekjærring, følte jeg faktisk behovet for te i dag, og sammen med litt kjeks og ei koselig bok jeg fant i bokhylla til brorsan (etter hans anbefaling), hadde jeg det supertrivelig der på baksida av huset. For her har det faktisk vært sol og utrulig fine temperaturer.

Men ellers, folkens…så tenker jeg faktisk på å ta meg en form for sabbat.. Ikke et år, og ikke en måned..men jeg blir å gjøre litt endringer med blogginga mi.

Som ei så fornuftig kommenterte på det forrige innlegget mitt, der jeg skreiv om skrivesperre: “Blir ikke bra om det må tvinges fram. Bedre å vente til det kommer av seg selv.”

Og det er jammen sant!!! Jeg merker sjøl at det er blitt dårligere kvalitet på innleggene mine. Den humoren jeg vanligvis har dratt med meg i fortellingene, er nå nesten totalt fraværende, og jeg føler at jeg ofte bare skrible ned ord uten følelse.. Og en sånn blogger vil jeg ikke være.. Jeg ER ikke en sånn blogger!! Så derfor – sabbattid.

Jeg skal ikke slutte å blogge, men jeg MÅ føle at skrivegleden og dermed humoren min er med. Så om det går en dag eller ei uke mellom hvert skikkelige innlegg, er umulig å si. Tror faktisk det første som må skje, er at jeg får hjemmet mitt i orden så jeg slipper å ha det hengende som en tordensky over meg. Men det jeg tenker ellers, er å omfavne idéen om å legge ut bilder uten særlig med ord. Skal prøve å få ut et sånt innlegg som ei oppsummering hver dag – “min verden i bilder”.

Så bær over med meg folkens – jeg har stor tro på at jeg kommer sterkere tilbake 🥰

Og for å starte et sted.. MIN VERDEN I BILDER – i går og i dag.

Hemnes bygdetun mellom Mosjøen og Mo i Rana.

Den flotte Urlandå bro, også mellom Mosjøen og Mo i Rana.

Ei trivelig stund da jeg kom ned av Saltfjellet.

I og rundt Sulitjelma.

Et nydelig vann jeg fant i mårres, mellom Innhavet og Bognes.

Og snaaaart tilbake ved utgangspunktet for over 3 uker siden.

Heisann i kveldinga..joda, da står jeg atter en gang parkert for natta. I går hadde jeg null snøring på nøyaktig hvor jeg var, men i dag tok jeg et bevisst valg av kjørerute..nemlig over Korgfjellet.

Det høljeregnet som var i natt, fortsatte i dag, og det har pessregna så og si helt siden jeg starta å kjøre i formiddag.

Nå skal det sies at jeg har ikke tilbakelagt SÅ mange mil (til meg å være), og har vært her i flere timer alt. Det er jo ikke all verden å bli sittende inne og glo time etter time heller, da…så jeg trossa vær & vind og fikk meg en forfriskende tur i tåke og regn.. Og gjett om ei som var søkke blaut etterpå, hihi.

Nå har jeg jo ikke noe mulighet til å få tørka disse klærne på en fornuftig måte, da..men for å slippe at all fukta gjør mer skade inni camper’n, har jeg dandert alt det våte rundt om kring inni kupéen i stedet.

Men altså…turen i tåke og regn, ja… Den var forfriskende herlig, og jeg fikk sannelig tatt litt bilder også.

Fant meg et par bruer..

..og selvfølgelig holdt jeg meg på den smale sti 😉

Jeg måtte gå en del langs hovedveien, og da fant jeg plutselig denne..

..som leda til dette.

Veit ingen ting om detta, så jeg gjetter at det er en tunnel som hører til en skikkelig gammel del av veien over Korgfjellet. Eller – for alt jeg veit, er det her Bøttebø’en bor.

Kult var det nå uansett.

Og nå sitter jeg god og varm inne under tak. Varmeovn min ble jo ødelagt, men jeg HAR varme likevel. Jeg bruker rett og slett primusen og lar den stå på et lite bluss.

Ha en riktig fin kveld, alle sammen ❤️

Ja folkens, da har jeg hatt supertrivelig besøk..og tenker jeg starter med å vise dere for en herlig innflyttergave jeg fikk av tøtta da ho kom..

For ja, det var ei tøtta…og noen av dere har nok gjetta på at det var Margrethe..

..eller UTIFRILUFT som dere kjenner henne som her på bloggen.

Vi teksta nemlig litt i går, og fant ut at jøsses..vi står parkert bare noen få timer unna hverandre. Hun var nemlig på tur mot der jeg står nå, og da bare måtte vi få til å treffes.

Og herlighet & fred og faaader så koselig det var å se henne igjen. Vi har nemlig møttes før, sjøl om vi nå innså at det er sykt lenge sia.. 5 år faktisk. Vil du lese mer om det første møtet vårt, finner du det i dette innlegget “VENNSKAP I BØKESKOGEN”

Så tro meg, gjensynsgleden var stor..og skravla gikk i ett på oss begge fra begynnelse til slutt 😊

Vi starta med en kjeft kaffe i min ringe bolig, deretter ble vi enige om å traske oss en tur. Etter en liten runde med klesskift, kjørte Margrethe oss til Bygdin Høifieldshotel og parkerte.

Selfietime før “avspark”.. her knipsa Margrethe..

..og her knipsa jeg. Syns vi er superflotte.. Småjårrete, ja… meeeeeen flotte 😉

Så traska vi i vei, og turen gikk langs en innsjø – som da heter….eeeeeh Bygdin (og som forresten er så stor at det går turistbåt der – jøss, der lærte i alle fall æ nåkka nytt!)

Fotogen som bare det.

Sjøl om været ikke spilte helt på lag, har det vært en fantastisk dag, men nå har våre veier skiltes. Margrethe er rett og slett ei fabelaktig tøtta. Vi er vanvittig like på så mange områder, og går så utrulig godt overens, og jeg loooover at jeg skal gjøre mitt så det ikke skal bli 5 år til neste møte 😊

Og nu??? Nu skal æ kose mæ litt i ettermiddagskveldinga og fråtse i jordbær, hehe 😁

Hey igjen & god mårra (igjen). Sist jeg la ut noe særlig om hvor jeg er hen, befant jeg meg på Hardangervidda og la ut bl.a innlegget fra turen min på Dyranutane.

Vel, turen var på lørdag, innlegget var i går..og i dag våkna jeg opp på Beitostøl-sida av Valdresflye. Jeg måtte bokstavelig talt rømme fra vidda. Én ting er det søttens regnet som har farga dagene i gråtoner i det siste. Men værst der var vinden, og camper’n sto å svaia så jeg nesten ble sjøsjuk (hmm, æ var på land…landsjuk?)

I alle fall, i følge YR skulle det bare øke i styrke utover dagen, så etter at jeg var ferdig med å poste innlegget tok jeg meg en liten lufteturi blåstet, til nærmeste elv og fikk fylt opp vanndunken min – fysj det var kaldt på småfingran, da det var bokstavelig talt isvann i den elva. Deretter pakka jeg ned pynt og stæsj, fixa meg ny kaffe og satte nesa vekk fra uværet..

..og kjørte rett inn i skitværet!!

Hadde nemlig egentlig tenkt å se om jeg fant meg ei trivelig tomt på Golsfjellet, men fy flate & alle smånissene for et regn. Jeg måtte rett som det var kjøre til sides for å slippe folk forbi, fordi jeg så det ikke likt å dundre avsted. Vindusviskerne gikk for fullt, og jeg veit de dekka jeg har er ikke de beste…så å yppe til “bråk” i form av å risikere vannplaning? Neitakk!

Så dermed endte jeg da opp på Valdresflye

Noe som er like greit, for da får jeg hemmelig besøk i løpet av dagen. Okeeeeey…SÅ hemmelig er det ikke, for du skal få vite av hvem når besøket er dratt igjen 😉

Og mens man venter…en liten luftetur.

Ha en flottersfin mandag videre, all sammen.

Som jeg nevnte i forrige innlegget mitt, var jeg på en liten fjelltur i går. Det hadde regna og blåst kraftig hele dagen, men ut mot ettermiddagen letna det litt. Regnet gikk gradvis over til lett yr, for så å stoppe helt og gi rom for et solgløtt og litt blå himmel. Vind var det fremdeles, men ikke mer enn 7-8 i kastene. Så jeg hyra på meg turklær og traska uten mål og mening i vei innover vidda.

Det var så sykt deilig å få strekke på kroppen, og sjøl om jeg fant en sti jeg kunne følge, valgte jeg å gå mest mine egne veier.

Jeg gikk som sagt uten mål og mening – og endte opp på Dyranutane. Det er litt forskjell på høydene på topp-punktene, og jeg stoppa på ca 1324 moh.

Det høres jo høyt ut, men med tanke på at jeg står parkert på 1194 moh, ble det jo ikke rare høydeforskjellen. 130 høydemeter er ikke mye. Til sammenligning for de som veit hva jeg snakker om, så er det ca 100 høydemeter fra parkeringsplassen på Gansås og opp på Gansåstoppen.

Nå gikk da kun for å strekke på kroppen og lufte hauet, og brukte sikkert dobbelt så lang tid både opp og ned som “normalt”, fordi jeg ikke fulgte ei løype. Screenshot’a kartet da jeg var på toppen, og her ser dere: Jeg står parkert ved den lilla prikken.. Den gule streken er (ca) ruta jeg tok opp, og den grønne ned igjen.

Jeg tok som sagt ei anna rute ned, og da gikk jeg jammen rett på en gjeng med geiter..

Til å begynne med trudde jeg det var en saueflokk, men endra raskt meining da jeg så at samtlige hadde andre farger, samt horn.
Det var ikke tvil om at de var nysgjerrig på den skapningen (les:YoursTruly) som virra rundt på deres enemerker, for da jeg sakte men sikkert kursa meg vekk fra synsfeltet deres, kom de piskandø løpende etter og stilte seg på en haug og glodde etter meg… Snakk om å ha DYRisk tiltrekningskraft, hehe

Resten av turen gikk uten de store hendelsesforløpene, og jeg rakk akkurat å komme meg hjem igjen før det begynte å regne igjen. Men da hadde jeg faktisk fått 2 herlige timer ute i frisk luft.

Og helt til slutt her,legger jeg ved en nydelig fargeklatt som jeg gikk rett på like før jeg var hjemme – fantastisk! 🤩

God mårra fra Gaularfjellet. I dag starter jeg rett og slett med ei bittelita oppsummering over det siste døgnet mitt – i bilder. Jeg skal skrive litt mer om både det eine og det andre etter hvert, men i dag akter jeg å nyte mårrakaffen ute i sola, og legge litt planer.