God mårra alle sammen og god midt-i-uka. Eller lillelørdag som det også heter. Tingenes tilstand her er ikke så veldig mye annerledes enn i går. Sovna før midnatt og sov av og på til 8. Og einaste grunnen for at jeg sto opp da var fordi jeg nekter å bruke Pampers og MÅTTE på do, hehe.
Hva dagen i dag bringer skal bli spennende å se. Jeg har jo nevnt at jeg har lagt en plan for ei midlertidig løsning, men vil ikke si så veldig mye før brorsan er ferdig med sitt sånn at vi kan starte. Han er – som vanlig – ganske viktig i detta prosjektet.
I stedet kan jeg jo fortelle det samme som jeg bubla om på TikTok i mårres.. nemlig en lynrask oversikt over hva jeg tror er en stor medvirkende faktor til at jeg er så rastløs som jeg er. For en urolig barndom kan gi ei rastløs sjel.
Noen av dere husker kanskje dette fra tidligere innlegg, men skribler det nå ned likevel til eventuelle nye lesere. Det jeg fortalte på TT var den superkorte versjonen frem til jeg var 10 år og mamsen endelig klarte å frigjøre seg fra faren min som i denne ekstremt korte versjonen ikke var noe annet enn en rastløs drømmer og en stor tyrann. I ei bisetning må jeg si at han gjorde aldri meg eller søstersen noe fysisk, julinga var det morsan som fikk. Men den psykiske mishandlinga av det man var vitne til er noe helt annet. Men altså, brorsan er 10 år eldre enn meg og på den tida var det jo vanlig at ungdommen gikk rett ut i jobb etter ungdomsskolen, så han kom seg heldigvis unna til slutt. Men jeg, morsan og etter hvert søstersen ble da halt opp & ned og att & frem i årevis. Noen dager og uker her, noen måneder der. Alt med pakka snippsekk og det for øyet at vi skulle flytte for at alt skulle bli så mye bedre. Men vi endte bestandig opp tilbake ved utgangspunktet – Segelstein på Andørja.
Så frem til bursdagen min det året jeg fylte 10 hadde vi bodd på sykt mange steder, og de som kanskje har gjort størst inntrykk er da vi oppholdt oss i en bebodd geitefjøs da jeg var bare noen få år, et av de gamle små husene som sto/står der Tinja Fjellgård på Bjørnfjell er i dag..det var det året jeg fylte 7 og skulle begynne på skolen. Og sist men ikke minst på barnehjem i Tromsø det året jeg fylte 10.
I tillegg – og det sa jeg ikke på TikTok, så er jeg vokst opp med å få høre at jeg har både flyttsameblod og taterblod i årene. Om det stemmer har jeg aldri forska på, men jeg tenker at sannsynligheta for at det stemmer er stor..og helt ærlig, ingenting gleder meg vel egentlig mer enn å være av et vandrende folk.
Ha en flottersfin dag folkens ❤️ CU L8R
Og det mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER.
Du har også en trist barndom. Jeg hadde også en lignende barndom. Ble omplasert hos tante onkler for skolegang, jobbet som hushjelp hos andre folk, stukket av osv på grunn av fattigdommen. Men det som skjedde med meg at opplevelsen gjorde meg til det motsatte. Jeg vil være bundet til et sted med trygge rammer. Jobbet hard for å få det til. Og jeg takker Gud som jeg tror på for hjelpen.
Men vi blir påvirket av barndommen på ulike vis. Håper det ordner seg for deg både med økonomi og bosted så snart som mulig.
Vil ikke si at jeg har hatt en trist barndom, for jeg har utrulig mange gode minner. Men en veldig turbulent barndom som har vært med på å forme den jeg er i dag, ja det har jeg ☺️ Godt du klarte å finne en positiv vei som gjør at du har det bra i dag ❤️
Tusen takk for det.