Det fine med å være på veien sånn som jeg er akkurat nå, er at tiden betyr ingen ting. Jeg har ingen spesifikke avtaler og ingen steder jeg må være. Kan bare daffe rundt i mitt eget tempo og ta livet akkurat som det måtte komme. Jeg vurderte å surre meg litt videre etter frokost. Men så ble det nå plutselig tid for lunsj, og etter det fant jeg ut at jeg skulle skylle opp noen klær og henge de til tørk i steiksola.

Og nå er det snart på tide å begynne å tenke på middagen.. eller i allefall et mellommåltid, og jeg har ikke rikket meg en centimeter fra den flotte plassen. Tvert imot har jeg fått opp hengekøya og nyter livet til fulle.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Det er fremdeles knallblå himmel og strålende sol, og klærne jeg vaska opp er sikkert snart tørre. Har ikke sjekka de, men med den varmen det har vært og er akkurat nå, er det virkelig håp.

Om jeg blir å komme meg videre i dag – tja.. dagen er jo ikke omme enda, så det er fremdeles ei mulighet. Men hvis ikke..tiden betyr som sagt ingen ting når jeg lever som detta.