Akkurat nå sitter jeg å lurer på når i svartsvidde Helvete jeg skal få lov til å senke skuldrene…bare bittelitt?

Jeg føler meg rett og slett utslitt akkurat nå..for sjøl etter alt det han nye vennen min styra og bala med hjemmet mitt i går – er ting bare totalt helt på trynet. Det har jo regna smådjævla sidelengs i heile dag, og ikke nok med at det fremdeles er søkke vått på de stedene hvor det var vått før han hjalp meg – nå har jeg oppdaga et par nye, søkkvåte partier midt på en vegg. Og jeg har gått helt tom for ideer om hvor i svarte regnet tar seg inn..i sånne mengder at det blir dammer.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Ikke veit jeg, som sagt.. jeg bare veit at i dag orker jeg ikke å tenke mer. I mårra er en ny dag, og sjøl om jeg begynner å forsone meg med tanken på at hjemmet mitt nok er totalt ødelagt om et år, akter jeg å ta på meg smilet igjen når jeg står opp…og veit også at jeg kommer ikke til å bruke ei krone mer på detta prosjektet. Da kommer jeg jo nemlig aldri til å klare bli gjeldsfri..og det SKAL jeg!!

Lenge leve optimismen, eller no sånt.

Natta nu 😴